Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Historisk arkiv: Dette innholdet er arkivert og blir ikke oppdatert.

Nyhet

Håndtering av ny influensa A(H1N1) i primærhelsetjenesten

Publisert Oppdatert


Her gis råd om håndtering i primærhelsetjenesten av personer som kan ha ny influensa A(H1N1).


  • Relaterte saker


Har du funnet en feil?

Nytt i denne oppdateringen

Hovedendringen i denne oppdateringen: Rådene om laboratorietesting er endret, videre er 7- dagersregelen endret slik at syke nå anbefales å holde seg hjemme fra jobb i 24 timer etter feberfrihet, forutsatt at helsetilstanden ellers er god nok. Helsepersonell skal fortsatt holde seg hjemme i 7 dager etter sykdomsdebut. Det ansees ikke lenger nødvendig å organisere separat mottak av influensasyke hos leger og ved legevakter, da risikogruppene nå stort sett er vaksinert og dermed beskyttet mot smitte.

Formål

Håndteringen av ny influensa A(H1N1) tar sikte på å forebygge alvorlig sykdom og død. Visse risikogrupper er mer utsatt for alvorlige utfall. Det er særlig viktig at disse gruppene tilbys undersøkelse og behandling dersom de blir syke uavhengig av vaksinasjonsstatus. Primærhelsetjenesten må være i stand til å håndtere nødvendige kontakter fra influensasyke, enten ved telefonkonsultasjoner eller ved vanlige konsultasjoner.

Rådene i denne saken gjelder enten den syke er vaksinert eller ikke.

Leger i primærhelsetjenesten må være særlig oppmerksomme på pasienter og nærkontakter i risikogruppene fordi de har økt risiko for alvorlig sykdom. 

Mottak av pasienter

Det ansees ikke lenger nødvendig å organisere separat mottak av influensasyke hos leger og ved legevakter, da risikogruppene nå stort sett er vaksinert og derved beskyttet mot smitte.

Imidlertid må helsetjenesten vurdere sin kapasitet for håndtering av publikumshenvendelser både ved telefon og pasientmottak slik at normale funksjoner ikke blokkeres. Pasienter med influensalignende sykdom som tilhører risikogruppene, anbefales å kontakte lege uansett vaksinasjonsstatus. Se avsnitt om testing under.

Mange andre til dels alvorlige infeksjonssykdommer kan gi symptomer som likner influensa. Det er derfor nødvendig at helsepersonell foretar en vurdering av sykdomsgraden av alle som tar kontakt, og at legen gjør klinisk undersøkelse av pasienter med uttalte symptomer. Gjør avtale om at pasienten tar kontakt på ny ved forverring av tilstanden.

Helsepersonell skal følge basale smittevernrutiner. Det bør legges til rette for at uvaksinerte helsepersonell som selv tilhører risikogrupper for komplikasjoner, så langt råd er kan skjermes for utstrakt kontakt med influensasyke. 

Diagnosen

Ved vurdering om en pasient har ny influensa A(H1N1) skal legen særlig vektlegge tre forhold: 

Klinisk bilde:

Det typiske kliniske bildet er:

  • Akutt innsettende feber (over 38 grader)

OG

  • Luftveissymptomer (tørrhoste, sår hals eller tung pust)

OG

  • Allmennsymptomer (sykdomsfølelse, hodepine eller muskel-/leddsmerter)

OG

  • Ingen annen diagnose er mer opplagt

Diagnosen skal også vurderes hos pasienter med pneumoni eller annen generell infeksjon uten annen kjent årsak.

Enkelte pasienter med ny influensa A(H1N1) har i tillegg hatt oppkast eller diare. Husk også at små barn med feber kan ha diffuse symptomer som utilpasshet, sutring, brekninger og vegring av mat/drikke. Influensadiagnosen kan derfor klinisk være vanskelig å skille fra andre infeksjonssykdommer.

Epidemiologi:

Diagnosen ny influensa A(H1N1) er særlig aktuell når viruset sirkulerer i området eller pasienten har vært i nærkontakt med andre med influensa A (H1N1). 

Risikofaktorer hos pasienten:

Slike pasienter har økt risiko for alvorlig sykdom. Legen bør ta prøve av slike pasienter og ha en lavere terskel for å gi en foreløpig diagnose og starte behandling inntil prøvesvaret foreligger.

Vurder sykehusinnleggelse av pasienter med alvorlige symptomer, se nedenfor. 

Testing

Det er ikke nødvendig å laboratorieteste alle mistenkte tilfeller av ny influensa A(H1N1). Beslutning om behandling og smittevernveiledning må uansett tas før et eventuelt testresultat er klart.

Det tas penselprøve fra nasopharynx og hals, serumprøve er ikke nødvendig. Benytt beskyttelsesutstyr ved prøvetakingen. Ved nasopharynxprøve er det viktig at penselen føres langs neseseptum så langt som mulig bakover mot nasopharynx og deretter roteres noen ganger. Halspensel bør strykes ganske kraftig over bakre ganebuer og svelgvegg.

Hurtigtester for bruk på legekontoret har lav sensitivitet og anbefales ikke benyttet.

På bakgrunn av de fleste i risikogruppene nå er vaksinert og at pandemien har fått et større omfang anbefales det nå at laboratorieundersøkelse kan særlig være aktuelt for:

a) Personer som har økt risiko for komplikasjoner av influensa.

b) Personer med langvarige eller alvorlige symptomer, inkludert alle med pneumoni eller behov for sykehusinnleggelse.

c) Personer i situasjoner der det er viktig av smittevernhensyn å bekrefte diagnosen, for eksempel ved større utbrudd eller ved enkelttilfeller i institusjoner (inkludert sykehus).

d) Personer som er nærkontakter til uvaksinerte tilhørende risikogruppe.

e) Helsepersonell med usikre symptomer dersom det er viktig for arbeidsstedet å avklare diagnosen for eventuelt å forkorte fraværsperiode.

f) Personer med symptomer på influensa og som jobber tett med svinebesetninger.

g) Personer som er vaksinert med Pandemrix og/ eller sesongvaksine, og som utvikler klinisk influensalignende sykdom senere enn 2 uker etter vaksinen

Influensa A (H1N1) er nå etablert i hele landet. Antallet nye som blir smittet og syke går nå ned som følge av økende immunitet i befolkningen på grunn av gjennomgått sykdom og vaksinasjon. Nærmere jul må vi være forberedt på også å finne sirkulerende virus av sesongtypen. Det anbefales derfor å teste vaksinerte (Pandemrix og sesongvaksine) som utvikler klinisk influensa. Slik testing vil gi epidemiologisk oversikt lokalt, og også vise evt. vaksinesvikt hos den enkelte pasient. Personer i risikogruppene bør gis tilbud om Tamiflu ved influensalignende sykdom uansett om de er vaksinert eller ikke.

Det er viktig å understreke at også der legen har stilt diagnosen ny influensa A(H1N1) på klinisk grunnlag, skal pasienten håndteres på samme måte med behandling og smitteverntiltak, se avsnittene nedenfor. 

Behandling

Legen må vurdere om pasienter med ny influensa A(H1N1), uavhengig av om de er testet eller vaksinert, skal tilbys spesifikk antiviral behandling med oseltamivir eller zanamvir. Vurderingen må baseres på graden av symptomer, hvor lenge pasienten har vært syk og om det foreligger spesielle smittevernhensyn. Det er ingen rasjonering av legemidler.

Forebyggende behandling med antiviralia etter eksponering for smitte anses ikke nødvendig for de som er vaksinert.

Behandling ved sykdom kan tilbys alle med diagnosen influensa når behandlingen kan starte innen 48 timer etter symptomdebut. Det er særlig viktig å anbefale behandling til personer med alvorlig sykdomsbilde og til personer i risikogruppene. Behandling bør i alvorlige tilfeller også forsøkes senere enn 48 timer fra sykdomsstart.

Pasientene må minnes om å kontakte lege igjen ved forverring av tilstanden, eller hvis tilstanden ikke er i bedring etter 3 døgn. Vær særlig oppmerksom på symptomene i neste avsnitt. 

Legen må forsikre seg om at den syke får tilstrekkelig tilsyn. Særlig viktig er dette for de som er svært syke og for de som tilhører risikogruppe for komplikasjoner. For førstnevnte bør det også være noe tilsyn om natten. Syke som bor alene kan for eksempel avtale telefonkontakt. Vurder behov for innleggelse dersom tilsyn ikke er mulig i hjemmet.

Sykehusinnleggelse

De aller fleste pasienter med ny influensa A(H1N1) kan pleies i hjemmet. Pasienter med mistanke om alvorlig sykdom vurderes for innleggelse i sykehus. Mange pasienter med alvorlig utfall har opplevd forverring etter fem-seks dager.

Noen av tegnene på alvorlig sykdom er: 

- Alvorlige respirasjonsproblemer: 

  • Kortpustethet 
  • Pustefrekvens per minutt på over 30 hos voksne, over 40 hos barn og over 50 hos spedbarn under ett år 
  • Oksygenmetning under 92 % ved pulsoksymetri 

- Blodig oppspytt

- Brystsmerter

- Dehydrering

- Endret bevissthetsnivå

- Rask forverring av sykdommen

- Andre alvorlige symptomer.

Vær særlig oppmerksom på personer i risikogruppene for komplikasjoner.

I sjeldne tilfeller kan legen vurdere at sykehusinnleggelse er aktuelt av smittevernhensyn, for eksempel når pasienten har et hjem der hjemmeisolering er vanskelig (f.eks. enkelte asylmottak og andre typer institusjoner). 

Smittevern

Frem til 20.11.09 har man anbefalt at personer med influensa skal holde seg hjemme i sju dager etter at de blir syke. Etter at store deler av risikogruppene er vaksinert har helsemyndighetene gjort en vurdering av anbefalingen og kommet frem til at den skal endres. De nye anbefalingene er:

  • Personer med influensa kan gjenoppta arbeid/skole/barnehage 24 timer etter at man er feberfri og hvis man forøvrig følger seg frisk.
  • For helsepersonell derimot gjelder fremdeles anbefalingen om å holde seg borte fra jobb i 7 dager etter at man ble syk.

I tillegg gjelder (som før) rådene om god hostehygiene/håndhygiene og så langt råd er å unngå nærkontakt med andre.

Dersom legen ikke finner grunnlag for å gi diagnosen influensa, vil allmenntilstanden og eventuelle andre forhold avgjøre hvor lenge pasienten skal holde seg hjemme, normalt en dag etter at symptomene er borte. 

Forebyggende behandling tilbys uvaksinerte nærkontakter som tilhører risikogrupper for komplikasjoner.