Utbredelse av borreliose

De fleste tilfellene av Lyme borreliose er meldt hos personer bosatt fra Vestfold og sørover langs kysten og opp til Møre og Romsdal.

Figuren under viser tilfeller av Borreliose meldt til MSIS i 2008-2016. Tilfellene er fordelt på fylket de bor i og hvor de antas å ha blitt smittet. Sykdommen kan ramme alle aldersgrupper, også barn.

Dagsaktuell statistikk fra MSIS kan du selv lage deg her ved å søke på L for Lyme borreliose:

• msis.no (Meldingssystemet for smittsomme sykdommer) 

Borreliose - om sykdommen

Lyme borreliose er den vanligste flåttbårne sykdommen i Norge og ellers i Europa. Borreliose forårsakes av spiroketen (en type bakterie) Borrelia burgdorferi sensu lato som kan overføres gjennom flåttbitt.

Gnagere og andre pattedyr samt fugler er vertsdyr for Borrelia-bakterien. Overføring av smitte til mennesker skjer via en vektor (bærer). Vektor i Norge er skogflått (Ixodes ricinus) og fuglefjellflått (Ixodes uriae). Sykdommen kan manifestere seg (opptre) på ulike måter og det skilles mellom lokal sykdom og sykdom som involverer hele kroppen.

Erytema migrans (EM) er et lokalt, karakteristisk utslett som kan opptrer 3-30 dager etter bittet. I tillegg kan det være influensalignende symptomer som uvelhet, slapphet, hodepine og hovne lymfeknuter uten tegn på systemisk infeksjon (infeksjon i hele kroppen). Feber er ikke vanlig.

Når det gjelder sykdom som involverer hele kroppen, er nevroborreliose det vanligste rapporterte sykdomsbildet i Norge og Europa. Nevroborreliose kan opptre fra to uker til flere måneder etter bitt og det mest vanlige er lammelser i ansiktet.

Diagnostikk og behandling er utfordrende og stadig utsatt for diskusjon.

Scandinaviske studier (ScandTick og ScandTick Innovation) på flått og flåttbårne sykdommer, samt den publiserte Stingstudien (2011) viste at risikoen for å bli infisert med Borreliose etter å ha blitt bitt av en Borrelia-infisert flått var lav.

Mer informasjon

• Lyme borreliose - veileder for helsepersonell
• Stingstudien -pågående studie i Sverige på flått og flåttbårne sykdommer
• ScandTick innovation – pågående studie i Skandinavia på flått og flåttbårne sykdommer

Forebygging av borreliose

Det viktigste forebyggende tiltaket for å unngå sykdom som overføres med flåttbitt er å unngå å bli bitt av flått. Det finnes ingen vaksine mot borreliose.

• Forebygging og bekjempelse av flått
• Hvordan fjerner man flått?

Diagnostisering av borreliose

Diagnostikk av borreliainfeksjon utføres vanligvis ved påvisning av spesifikt antistoff mot Borrelia burgdorferi. 

Påvist antistoff kan gi holdepunkter for aktuell infeksjon, men kan også representere antistoff fra tidligere gjennomgått infeksjon eller tidligere møte med mikroben uten at sykdom har oppstått. Ved enkelte sykdomsformer kan det også være aktuelt å analysere prøvemateriale med nukleinsyreamplifikasjonstester (PCR).

De fleste medisinsk-mikrobiologiske laboratorier i Norge tilbyr antistoffpåvising av borreliainfeksjon. Hvis primærlaboratorier har behov for å få utført flere tester kan de kontakte sitt regionlaboratorium eller referanselaboratoriet ved Sørlandet sykehus i Kristiansand.

Folkehelseinstituttet analyserer ikke flått fra personer som har blitt bitt av flått for borreliasmitte. Norge, representert ved enkeltforskere utenfor Folkehelseinstituttet, samler inn flått fra personer som er bitt og flåtten analyseres som en del av Stingstudien. Ved UiA og Sørlandet sykehus HF, avdeling Kristiansand, utføres PCR på flått, men det er ikke en del av rutinen.

• Laboratoriediagnostikk ved borreliose (strategirapport)
• Rapport om diagnostisering og behandling av flåttsykdom (Helsedirektoratet) (pdf)
• Stingstudien -pågående studie i Sverige på flått og flåttbårne sykdommer

Behandling av borreliose

Fenoksymetylpenicillin, amoksicillin og doksycyklin anses som likeverdig behandling ved lokal sykdom/erytema migrans. Behandlingsvarighet er 14 dager.

Ved acrodermatitis chronica atrophicans (ACA) og artritt anbefales tre ukers doksysyklinbehandling (amoksicillin for barn under 8 år). Ved mistanke om nevroborreliose eller hjerteborreliose anbefales vanligvis parenteral antibiotikabehandling og nevrolog eller kardiolog bør kontaktes. Behandlingen er effektiv, men i enkelte unntakstilfeller kan behandlingssvikt forekomme.

Det anbefales ikke rutinemessig antibiotikabehandling etter flåttbitt, men dersom pasienten får feber, utslett eller sår i bittområdet den første måneden etter flåttbittet, bør lege kontaktes. Lokal irritasjon og sårinfeksjon må ikke forveksles med erytema migrans (EM).

Det finnes ingen vaksine mot de borrelia-arter som opptrer i Norge eller andre europeiske land.

Vi viser for øvrig til Helsedirektoratets rapport om diagnostikk og behandling av Lyme borreliose:

• Rapport om diagnostisering og behandling av flåttsykdom (Helsedirektoratet)
• Nasjonale faglige retningslinjer for antibiotikabruk i primærhelsetjenesten (Antibiotikasenteret for primærmedisin på oppdrag fra Helsedirektoratet) 
• Nasjonalt kompetansesenter for antibiotikabruk i spesialisthelsetjenesten 

Statistikk - borreliose

Lyme borreliose er meldingspliktige til Meldingssystem for smittsomme sykdommer (MSIS). Bare tilfeller som oppfyller meldingskriteriene skal meldes.

Meldingskriteriene har vært endret flere ganger. Fra 1991 var Lyme borreliose en egen meldingspliktig sykdom, og kun systemisk sykdom og senmanifestasjoner var meldingspliktige. I perioden 1993-1995 var alle tilfeller meldingspliktig (også lokale manifestasjoner). Fra 1995 igjen har kun systemisk sykdom og senmanifestasjoner vært meldingspliktige.

Endringene i meldingskriterier gjør det vanskelig å sammenholde dagens tall med tall tilbake i tid. Likeledes gjør forskjell i meldingskriterier mellom land det vanskelig å sammenlikne tallene landene imellom.

Dagsaktuell statistikk fra MSIS kan du selv lage deg her:

• msis.no  (Meldingssystemet for smittsomme sykdommer)