Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Historisk arkiv: Dette innholdet er arkivert og blir ikke oppdatert.

Artikkel

arkiv - Fakta om ebola og ebolavirussykdom

Publisert Oppdatert


Ebola virus disease (EVD), tidligere kalt Ebola hemoragisk feber er en alvorlig sykdom med høy dødelighet; mellom 40 – 90 % av de syke har dødd i tidligere utbrudd.


  • EVD-utbrudd forekommer som regel i avsidesliggende landsbyer i sentral- og Vest-Afrika, nær tropisk regnskog.
  • Smitte til mennesker skjer sannsynligvis fra infiserte ville dyr (flaggermus, gnagere, aper). Flyvehunder (store flaggermus) antas å være reservoar for Ebolavirus.
  • Smitte mellom mennesker skjer gjennom direkte kontakt med blod og andre kroppsvæsker fra syke, eventuelt døde personer.
  • Ved utbrudd rammes særlig familiemedlemmer og helsepersonell som har behandlet  syke. Vanlige turister er lite utsatt for smitte.
  • Alvorlig syke pasienter trenger intensivbehandling på sykehus med strenge smittevernrutiner. Det finnes ingen spesifikk behandling eller vaksine mot sykdommen.

Om viruset

Ebolavirus tilhører familien Filoviridae (filovirus), og er beslektet med Marburgvirus og  Cuevavirus. Det finnes fem forskjellige ebolavirus:

  1. Bundibugyo ebolavirus (BDBV)
  2. Zaire ebolavirus (EBOV)
  3. Reston ebolavirus (RESTV)
  4. Sudan ebolavirus (SUDV)
  5. Tai Forest ebolavirus (TAFV).

Tre av disse - Zaire, Sudan og Bundibugyo forårsaker alvorlig sykdom med høy dødelighet hos mennesker. Tai Forest ebolavirus er påvist én gang i Elfenbenskysten mens Reston ebolavirus, som finnes i det vestlige Stillehavet, ikke har vært påvist hos mennesker.

Overlevelse av virus i miljøet og følsomhet for desinfeksjonsmidler og varme

Ebolavirus representerer ikke spesielle utfordringer med tanke på desinfeksjon. Viruset er ganske stabilt i romtemperatur, men ødelegges raskt ved koking (5 min.) eller ved langvarig oppvarming til 60° C (anbefalt metode for varmeinaktivering i laboratoriet er 60 graders oppvarming i en time) og ved UV/gammabestråling eller desinfeksjon. I utbruddsområdene brukes vanlige desinfeksjonsmidler som klorløsninger til desinfeksjon.

Hvor finnes viruset? (reservoar)

Ebolavirus har vært isolert fra flyvehunder (store flaggermus), særlig av artene Hypsignathus monstrosus, Epomops franqueti og Myonycteris torquata, som anses som mulige naturlige reservoarer.

Smitte til mennesker har vært rapportert etter kontakt med gorillaer, sjimpanser, aper, skogsantilope og pinnsvin funnet døde i regnskogen. Ebolavirus (Zaire ebolavirus, Tai Forest ebolavirus) har blitt isolert fra døde sjimpanser (Elfenbenskysten og Kongo), gorillaer (Gabon og Kongo) og antiloper (Kongo).  Reston ebolavirus har forårsaket alvorlige utbrudd i macaque-aper.

COLOURBOX4206163.
COLOURBOX4206163.
Utbredelse

Ebolavirus-sykdom ble første gang beskrevet i 1976, senere er det rapport flere utbrudd særlig i Sentral-Afrika. Flest utbrudd er rapportert fra Kongo (1977, 1979, 1995, 2002-03, 2005, 2007, 2008 og 2012). Det er også meldt utbrudd i Uganda (2000, 2007 og 2012), Sudan (2005) og Gabon (1996, 2002). I februar 2014 ble det meldt om et større utbrudd i Guinea som senere spredde seg til nabolandene Sierra Leone og Liberia. Dette utbruddet er det så langt største rapporterte utbruddet.

Endemisk område for ebola

Med «endemisk» menes områder/land hvor nye tilfeller av sykdommen oppstår jevnlig. Landene der det er rapportert ebolautbrudd regnes som endemiske for ebola:

  • Elfenbenskysten
  • Gabon
  • Kongo DRC
  • Kongo-Brazzaville
  • Sør-Sudan                         
  • Uganda
  • Guinea
  • Liberia
  • Sierra Leone

Guinea, Liberia og Sierra Leone har ikke rapportert om sykdom/utbrudd før i 2014, men antistoffundersøkelser antyder at befolkningen og dyr har vært eksponert for virus tidligere. Man kan heller ikke utelukke at det sirkulerer ebolavirus i ville dyr i andre land i Afrika hvor det finnes typer av store flaggermus/flyvende hunder.

Symptomer på ebolavirussykdom

Symptomer på ebolavirussykdom er rask utvikling av høy feber, sterk hodepine, slapphet, muskelsmerter, sår hals etterfulgt av oppkast, diaré, utslett og nedsatt nyre- og leverfunksjon i løpet av 3 – 5 dager. Senere kan det oppstå indre og ytre blødninger i alvorlige tilfeller. Dødeligheten ved ebolavirussykdom er 40-90 prosent. Tiden fra smitte til symptomer (inkubasjonstiden) er mellom 2-21 dager, vanligvis 8-10 dager.

Smittemåte

Fra person til person gjennom direkte kontakt med blod eller andre kroppsvæsker fra en syk og smittet person. Også døde kan være smitteførende, og begravelsesritualer har vist seg å være en årsak til smitte. Kontakt med syke eller døde dyr som har blitt smittet er også en mulig smittekilde.

Ebolavirussykdom smitter ikke i inkubasjonstiden.  Smittefaren øker utover i sykdomsforløpet og er størst i sen fase av alvorlig sykdom på grunn av økt mulighet for å komme i kontakt med blod og andre kroppsvæsker fra pasienten. En person regnes som smitteførende fra personen utvikler symptomer på ebola og frem til personen friskmeldes. Det er imidlertid påvist ebolavirus i sæd i opptil 91 dager etter sykdomsstart. En person kan altså leve tilnærmet normalt etter gjennomgått ebolainfeksjon, men det anbefales at menn avstår fra all seksuell kontakt de første 3 månedene etter gjennomgått infeksjon. Ammende kvinner skal ikke amme under sykdom, men kan vurdere å ta opp amming en måned etter tilfriskning.

Ved utbrudd rammes særlig familiemedlemmer til syke, helsepersonell som har behandlet syke og personer som steller døde. Turister som ikke har kontakt med ebolasyke er lite utsatt for smitte ved slike utbrudd.

Hvordan ebolaviruset skader kroppens organer

Forløpet ved ebolasykdom avhenger av mange faktorer, blant annet immunforsvar, smittevei, smittedose og genetiske (arvelige) faktorer hos den smittede. Etter at virus har kommet inn i kroppen via hud eller slimhinner starter det å formere seg i blodet. Hovedmålcellene ser ut til å være immunceller og det er de som infiseres først. Etterhvert angriper viruset også andre celler i kroppen. Leveren er det organet hvor celleskaden er mest utbredt, men også milt, lunger og nyrer blir skadet.

Ved alvorlig forløp hos pasienten utvikles det multiorgansvikt og sjokk. Økt produksjon av ulike signalstoffer mellom celler trigger deler av immunforsvaret samtidig som at viruset hemmer andre deler av det. Skader i blodkapillærene gir lekkasje av plasma og blødninger, som etter hvert kan føre til at kroppen går i sjokktilstand.  Nedsatt produksjon av faktorer som er nødvendig for blodlevring samt økt forbruk av blodplater kan forverre blødningstendensen.

Smittevernråd

Personer som oppholder seg i et område med ebolavirusutbrudd bør unngå:

  • kontakt med syke personer
  • nær kontakt med levende og døde ville dyr (inkludert aper, antiloper, gnagere og flaggermus)
  • huler og andre typiske tilholdssted for flaggermus
  • inntak av såkalt bushmeat, det vil si kjøtt fra ville dyr som er drept ved jakt
  • seksuell kontakt 

God håndhygiene er som alltid viktig for å unngå smitte.

Begravelsesritualer som inkluderer fysisk kontakt med den døde (vasking av liket, berøring av den døde osv) innebærer smittefare.

I tillegg anbefales det å følge generelle råd beskrevet i brosjyren

Diagnostikk

Symptomene på ebola er tidlig i forløpet ikke spesifikke nok til at diagnosen kan stilles uten laboratorietester. En lang rekke sykdommer som er mye vanligere enn ebola kan ha liknende symptomer, blant annet: malaria, tyfoidfeber, shigellose, kolera, leptospirose, pest, rickettsiose, tilbakefallsfeber, meningitt, hepatitt og andre virale blødningsfebre.  Ebolavirusinfeksjon diagnostiseres ved hjelp av blodprøve.

Det er ikke hensiktsmessig å teste personer som ikke har symptomer på ebolasykdom. Testing for ebola gjøres etter nærmere vurdering av lege. Ebola er en sjelden sykdom, også i områdene hvor det pågår utbrudd.

Hvis man har vært på reise til land hvor det er utbrudd av ebola og blir syk etter hjemkomst, må man snarest ta kontakt med helsepersonell for videre diagnostikk. Vi anbefaler at man i slike tilfeller først tar telefonisk kontakt med legen og informerer om hvor man har vært.

Forekomst i Norge

Det har aldri vært meldt om tilfeller av ebola i Norge.Hemoragisk feber har vært nominativt meldingspliktig til meldingsystemet for infeksjonssykdommer (MSIS) siden 1991 (fra 1.7.2012 viral hemoragisk feber).

Behandling

Det finnes ingen spesifikk behandling, men man gir symptomatisk behandling som intravenøs veske og oksygentilførsel. Det er flere medikamenter og vaksiner under utvikling, men ingen av disse er per i dag godkjente til medisinsk bruk.

Hemoragisk feber er i smittevernloven definert som en allmennfarlig smittsom sykdom. Det betyr at Folketrygden yter full godtgjørelse av utgifter til legehjelp ved undersøkelse, behandling og kontroll, dvs. pasienten skal ikke betale egenandel. Dette gjelder også ved undersøkelse som ledd i smitteoppsporing, men ikke ved rutinemessige undersøkelser.

Det finnes ikke vaksine mot ebolavirussykdom.