Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Historisk arkiv: Dette innholdet er arkivert og blir ikke oppdatert.
Artikkel

Bekjempelse av spyfluer på tørrfisk

Spyfluer gjør stor skade på tørrfisk som henges i Lofoten. Fluene legger egg på fisken, og larvene utvikler seg inne i selve fiskekjøttet. Problemet har eksistert så lenge det har blitt tørket fisk utendørs i Norge og andre deler av verden. Skadene fra larveutviklingen gir redusert salgsverdi. De økonomiske tapene for produsenter i Lofoten er betydelige, og varierer fra 7 til 20 millioner per år (tall fra Tørrfiskforum). Til tross for store årlige tap har det ikke blitt gjort noe for å løse problemet siden forsøkene med kjemisk behandling på 60-tallet.

Spyflefeller til tørrfiskproduksjon.
Spyflefeller til tørrfiskproduksjon.
Det er spesielt to arter som er beskrevet som skadegjørere på fisken. Disse artene er tørrfiskspyflue (Calliphora uralensis) og rødkinnet spyflue (Calliphora vicina). Den førstnevnte er tidligere rapportert som den viktigste av de to. Våren 2004 foretok Folkehelseinstituttet undersøkelser som derimot viste at rødkinnet spyflue var den viktigste skadegjøreren. Dette avviker fra forskerne Soot-Ryens og Sømmes observasjoner, og skyldes trolig at produksjonen nå er flyttet til et tidligere tidspunkt på året. Rødkinnet spyflue er kjent for å forekomme tidligere på våren enn tørrfiskspyfluen, og den er derfor nå den største faren for produsentene.

En måte å bekjempe spyfluene på er fangst av voksne fluer for å hindre egglegging. Dette har blitt delvis testet ut i løpet av undersøkelser våren 2004 og 2005. Limfeller og rusefeller med det illeluktende tiltrekningsstoffet dimetyl-trisulfid viste seg å fange den viktigste skadegjørende arten. Dette stoffet er også tidligere rapportert å tiltrekke spyfluer. Begge felletypene er lovende løsninger på flueproblemene, og videre undersøkelser vil bygge på kunnskapen Folkehelseinstituttet har fått fra forundersøkelsene. I tillegg vil tiltak for å hindre klekking av larver som forlater fisken, samt andre forebyggende tiltak, bli vurdert som ledd i utarbeidelse av en bekjempelsesplan.

Tørrfisk som henger om våren danner et godt grunnlag for spyfluer, og man får unaturlig store fluebestander sentrert rundt produksjonsområdene. Ved bekjempelse over flere år vil man kunne oppnå en gradvis økende effekt av bekjempelsen ved at man presser fluebestanden nedover. I dag vet man lite om livssyklus og levevis til rødkinnet spyflue under de klimatiske forholdene som er gjeldene i Lofoten. For å sette inn bekjempelsestiltak der det monner mest, vil det være nødvendig å skaffe slik kunnskap til veie.

Spyflue film

Målsetning

Prosjektet har som et klart og overordnet mål å gjennomføre og utvikle et bekjempelsesprogram som reduserer fluebestandene slik at man kommer under et akseptabelt nivå for skade på fisken. Dette gjøres ved å utvikle effektive bekjempelsesmetoder som anvendes på best mulig måte i forhold til livssyklus og levevis hos rødkinnet spyflue.

Prosjektbeskrivelse

Hvis prosjektet skal gjennomføres, bør det ha en tidsramme på fire år. Allerede det første året vil bekjempelse og overvåkning av fluebestandene settes i gang, samtidig som undersøkelser av levevis og livssyklus startes opp. I år to og tre vil fokus ligge på utvikling av feller, testing av ulike metoder og studier av fluenes biologi. Det siste året vil brukes til avslutning av studiene og gjennomføring av optimalisert bekjempelse hos produsentene. Det er forventet at maksimal bekjempelseseffekt oppnåes de siste årene.

Prosjektet vil bestå av tre hoveddeler:

1) Bekjempning og overvåkning av populasjonsutvikling
2) Utvikling av feller og lokkemiddel for spyfluene
3) Studier av livssyklus

Prosjektet vil forsøkes finansiert av Norges forskningsråd, Folkehelseinstituttet og Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond.