Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Historisk arkiv: Dette innholdet er arkivert og blir ikke oppdatert.
Artikkel

Passiv røyking og tredjehåndsrøyking

Sidestrømsrøyken går ut til omgivelsene og utsetter andre for passiv røyking. Røyking bør ikke forekomme innendørs, heter det i Folkehelseinstituttets inneklimarapport.

sigarettrøyk.JPG

Om lag 30 prosent av nikotinen i sigarettrøyk er i hovedstrømsrøyken som røykeren får inn i munnen og luftveiene, mens om lag 70 prosent er i sidestrømsrøyken. 

Tobakksrøyk inneholder om lag 4000 stoffer. Et av disse er benzen, som fordeler seg med omtrent 10 prosent i hovedstrømsrøyken og 90 prosent i sidestrømsrøyken. 

Ulike undersøkelser tyder på at den totale mengden med partikler og kjemiske stoffer i sidestrømsrøyken er tilnærmet den samme i ulike typer sigaretter.

Helseeffekter av passiv røyking

Helseeffekter av passiv røyking omfatter både luftveisplager, luftveissykdommer som astma og kols, kreft og hjerte-karsykdommer: 

  • Slimhinneirritasjon
  • Utløsning av astmaanfall, forverring av astma
  • Utvikling av astma hos barn kan ikke utelukkes
  • Utløsning av hjertekrampe
  • Lungekreft
  • Hjerteinfarkt

I befolkninger er enkelte grupper særlig følsomme for å få helseplager og sykdommer når de utsettes for passiv røyking. Disse gruppene er:

  • Barn
  • Allergikere
  • Personer med hjerte- og karsykdom 

Røyklukt innendørs og tredjehåndsrøyking utgjør liten helserisiko

Tobakksrøyk fester seg til innendørs overflater og avgis senere til innelufta. Folkehelseinstituttet mener at innånding av slik ”tredjehånds røyking” utgjør en svært liten eksponering og helserisiko.

Røyklukt er lett å identifisere og følelsen av å være eksponert kan skape bekymring. For å unngå unødig eksponering for tredjehåndsrøyking fraråder instituttet derfor røyking innendørs og spesielt i lokaler hvor barn også skal oppholde seg, for eksempel i bolig eller bil.

Aktiv røyking, passiv røyking og tredjehåndsrøyking

Helserisiko knyttet til tobakksbruk er først og fremst knyttet til egen røyking, men også helseskader ved passiv røyking er veldokumentert. Ved passiv røyking utsettes man for stort sett de samme kjemiske stoffene som ved aktiv røyking, men i mindre mengder. Dette medfører blant annet en liten økning i risiko for å få lungekreft når man utsettes for passiv røyking.

Flere studier viser nå at de samme stoffene som man utsettes for ved aktiv og passiv røyking, setter seg på overflater i rom der det har vært røykt. Disse stoffene kan avgis til innelufta igjen, noe som har ført til bekymring for mulig helserisiko. Opphold i rom med røykforurensning i vegger og tekstiler og innånding av såkalt tredjehåndsrøyk (”third hand smoke”) har derfor vært undersøkt med tanke på helseeffekter.

Partikler

Det er tidligere vist at 75 prosent av partiklene som avgis til innelufta ved passiv røyking er såkalte ultrafine partikler. Mengden av slike i lufta halveres i løpet av 18 minutter, det vil si at de relativt raskt avsettes på innendørs overflater. Disse stoffene kan imidlertid virvles opp igjen og innåndes. Slike partikler inneholder helseskadelige stoffer inkludert potensielt kreftfremkallende stoffer

En undersøkelse (Becquemin et al., 2010) har sett på konsentrasjonen av partikler i lufta etter røyking. Fire timer etter avsluttet røyking i rommet, var partikkelkonsentrasjonen hundre ganger lavere enn det som ble målt mens det ble røyket. Etter 24 timer var konsentrasjonen ytterligere hundre ganger lavere. Etter oppvirvling i form av risting og børsting av tekstiler samt bruk av vifte, økte luftkonsentrasjonen igjen, slik at den var på samme nivå som 4 timer etter røyking. Disse nivåene er allikevel omkring hundre ganger lavere enn de man finner ved passiv røyking. Resten av tobakksrøyken vil være sterkere festet til overflatene.

Nikotin

Nikotin er den organiske forbindelsen som avgis i størst mengde fra tobakk ved røyking. Innendørs kan nikotin avsettes på overflater og påvises i uker og måneder. Nikotin kan reagere med salpetersyrling i omgivelseslufta og danne tobakksspesifikke nitrosaminer (TSNA) (Sleiman et al., 2010). Salpetersyrling kan finnes i høyere nivåer i innelufta enn i utelufta. Hovedkildene inne er forurensning med nitrogenforbindelser fra dårlig ventilerte forbrenningskilder, som f.eks røyking og gassovner. Slike nitrogenforbindelser kan omdannes til salpetersyrling ved å reagere med vann (fuktighet) på innendørs overflater.

Eksperimentelt er TSNA vist å være potente kreftfremkallende stoffer og blant stoffer i tobakk og tobakksrøyk som sannsynligvis bidrar til at røykere og andre utsatt for passiv røyking kan utvikle lungekreft. Kjemisk dannelse av kreftfremkallende stoffer kan altså øke innholdet av slike i tredjehåndsrøyken.

Helsefarlig?

Det er vanskelig å vurdere totalmengden av kreftfremkallende stoffer man vil kunne innånde i form av tredjehåndsrøyking og derved om dette utgjør en helsefare. Selv om en grad av eksponering er dokumentert, og en mulig ytterligere økning av kreftfremkallende stoffer kan skje i innemiljøer er det ikke grunnlag for å tallfeste en eventuell helserisiko basert på de få studiene som er gjort. Ingen studier har påvist uønskede helseeffekter som følge av eksponering for tredjehåndsrøyking.

Det er også viktig å se en eventuell kreftrisiko ved eksponering for tredjehåndsrøyk i rett sammenheng. En røyker øker sin risiko for lungekreft med mellom 10 og 20 ganger (1000 til 2000 prosent), mens en som er utsatt for livslang passiv røyking øker risikoen med mellom 20 og 30 prosent. De kreftfremkallende stoffene som kan dannes i innemiljøer med utgangspunkt i nikotin er selvsagt uønskede, men sannsynligvis er eventuell helserisiko ved eksponering for tredjehåndsrøyking svært liten.

I en helhetsvurdering av tredjehåndsrøyking må man imidlertid også ta hensyn til at noen på grunn av lukt kan føle ubehag og bekymring ved å oppholde seg i rom der det har vært røyket.

Konklusjon og råd for opphold i rom med røyklukt

Generelt bør røyking innendørs hvor barn skal oppholde seg, frarådes slik at man unngår unødvendig eksponering for potensielt helseskadelige stoffer fra tredjehåndsrøyking. I en slik totalvurdering veier denne unødvendige eksponeringen av barn tungt selv om en eventuell helserisiko må ansees som svært liten i forhold til den man finner ved direkte eksponering for passiv røyking.

Les mer

  • Relaterte saker