Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Historisk arkiv: Dette innholdet er arkivert og blir ikke oppdatert.

Artikkel

Påvirket eller ikke - om individuell vurdering

Publisert Oppdatert

Blodprøver (illustrasjonsfoto)
Blodprøver. Foto: Colourbox.com

Blodprøver og andre undersøkelser viser om sjåføren er påvirket av alkohol, legemidler eller andre rusmidler.


  • Relaterte saker


Har du funnet en feil?

For alkohol er det nok med blodprøve eller pusteprøve for å vurdere om sjåføren er påvirket. For andre rusmidler enn alkohol, må det alltid gjøres en individuell vurdering basert på blodprøve og legeundersøkelse.  

Alkohol

Alkohol skilles ut i utåndingsluften, men den gamle "ballongtesten" gir ikke et resultat som er holdbart i retten. Nye pusteprøver kan derimot brukes som bevismiddel i rettssalen. Man benytter da et godkjent bevisinstrument; Intoxilyser 5000N. Blodprøve må fortsatt brukes hvis personen er skadet eller av andre årsaker ikke klarer å blåse i Intoxylyser på forskriftsmessig måte. I sakene med alkoholmistanke tas det i dag blodprøve i halvparten av sakene.

Andre rusmidler og blandingsrus

Når det er mistanke om påvirkning av legemidler og/eller rusmidler, tas det alltid blodprøve. Politiet sender prøvene til Folkehelseinstituttet, Divisjon for rettstoksikologi og rusmiddelforskning. Hvis politiet krysser av for mistanke om legemidler eller rusmidler, utføres et standard testprogram for cirka 25 av de mest brukte legemidler og narkotiske stoffer. Først og fremst gjøres slike tester i forbindelse med ulykker eller unormal kjøreatferd.

- Hvordan vurderer dere om en sjåfør er påvirket av et legemiddel og/eller et narkotisk stoff?

- Foruten sikring av blodprøve blir det gjennomført legeundersøkelse av sjåføren. Denne omfatter flere tester, for eksempel må sjåføren føre en finger mot nesen, gå på en rett strek og lignende. På bakgrunn av blodprøven, undersøkelsen og andre medisinske opplysninger kan vi gjøre en individuell, samlet vurdering om sjåføren var påvirket av legemidler og/eller andre stoffer, sier avdelingsdirektør dr scient Asbjørg S. Christophersen, Folkehelseinstituttet.

Legemidler som misbrukes, tas ofte i doser som er 10-20 ganger høyere enn de dosene som brukes i medisinsk behandling. Slikt misbruk vil gå tydelig fram av blodprøvene. Blant dem som anholdes med mistanke om påvirket kjøring, er det bare et lite mindretall som har legemidler i blodet på ”behandlingsnivå”, såkalt terapeutisk nivå. Ofte er det beroligende midler og sovemidler i gruppen benzodiazepiner, f eks flunitrazepam og diazepam, som misbrukes. Legemidlene er ofte blandet med narkotika og/eller alkohol.

I løpet av 2004 - 2005 skal det prøves ut nye hurtigtester for enkelte legemidler og rusmidler i samarbeid med politiet. Testene er basert på at stoffene kan påvises i spytt og kan brukes for å vurdere om det bør tas blodprøve. Blodprøver må også brukes for stoffer hvor man ikke har utviklet hurtigtester i spytt. 

Referanser

  • Mørland J. Kjøring under påvirkning av medikamenter og andre rusmidler enn alkohol. Tidsskr Nor Lægeforen 2000;120:2148-50.
  • Mørland J. Interaksjoner mellom legemidler og alkohol. Tidsskr Nor Lægeforen 2002; 122:511-3.