Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Historisk arkiv: Dette innholdet er arkivert og blir ikke oppdatert.

Artikkel

-ARKIV - Oppdrag fra politi og påtalemyndigheten om biologiske spor - faktaark

Publisert Oppdatert


Folkehelseinstituttet er blitt gitt et generelt mandat: å påvise biologisk materiale samt å identifisere dets opphavsperson(er) i forbindelse med politiets etterforskning av straffesaker.


  • Relaterte saker


Har du funnet en feil?

Innsendte dokumenter fra oppdragsgiver, dokumentasjon på gjennomførte undersøkelser og oppnådde resultater lagres adskilt i egne saksmapper tilknyttet den konkrete straffesaken. DNA-profiler som utledes i den konkrete saken og som i henhold til regelverket skal til DNA-registeret, profiler fra siktede og spor med ukjent identitet, oversendes Kripos hvor sammenligning av DNA-profiler fra ulike saker gjøres.

Oppdragene kan deles inn i fem faser:

1. Påvisning og karakterisering av biologisk spormateriale

  • Dokumentere mottatt materiale skriftlig og eventuelt ved fotografering.
  • Forsøksvis fastslå hvilken type biologisk materiale som foreligger ved kjemiske analyser (såkalte forprøvningsmetoder) og mikroskopi.
  • Sikre relevante prøver i henhold til sakens mandat.

2. DNA-analyser

  • Framstille profiler fra prøver av personer involvert i saken
  • Framstille sporprofiler fra ulike typer biologisk spormateriale, enten fra vattpinner innsendt av politiet eller fra gjenstander innsendt til FHI.

3. Resultatvurdering og statistiske beregninger

Resultatvurderingen omfatter alle utførte undersøkelser for hver enkelt prøve samt om mulig identifisering av hvem cellematerialet i en sporprøve stammer fra ved å sammenligne spor- mot personprofiler. Når den sakkyndige har tilgang til involverte personers DNA-profiler, for eksempel mistenkte og fornærmede i en voldtektssak, gjøres denne sammenligningen av fagpersoner ved FHI. Ved eventuell match mellom spor- og personprøve, for eksempel ved at det finnes cellemateriale fra fornærmede på prøve sikret fra mistenkte, vil FHI rapportere dette direkte til oppdragsgiver.

Bevisverdien av et DNA-resultat kan eventuelt vektes ved hjelp av statistiske beregninger som gjøres på grunnlag av frekvensdata fra populasjonsdatabaser.

4. Rapportskriving

I alle saker som omfatter sporundersøkelser og eventuelle tilhørende personprøver skrives en sakkyndigrapport til oppdragsgiver. Denne omfatter en beskrivelse av de foretatte undersøkelser, resultatene og konklusjoner, men ikke selve DNA-profilene. Alle rapporter er signert både av faglig ansvarlig ved FHI og saksbehandler. Kopi av rapporten med DNA-profilene sendes i henhold til gjeldende regelverk, fra Den rettsmedisinske kommisjon. 

5. Bidrag til hovedforhandlinger og oppmøte i retten

Under partenes arbeid med en sak, både før og etter at rapport er avgitt, kan FHI blit kontaktet av partene. Det stilles for eksempel spørsmål om hvordan resultatene kan forstås, mekanismer for overføring av biologisk materiale og bevisvekting. FHI må under dette arbeidet ha tilgang til rapporten og all grunnlagsdokumentasjon fra arbeidet med saken. Dersom retten ønsker det, vil FHI legge frem sin rapport under rettsforhandlingen. I tillegg til selve sakkyndigrapporten med materialbeskrivelse, vurderinger og konklusjoner, vil FHI også i dette arbeidet måtte benytte all grunnlagsdokumentasjon i saken.

DNA-registrene

DNA-registeret er delt i et sporregister og et personregister.

I sporregisteret registreres profiler fra sporprøver med tilknytning til straffbar handling, og som har ukjent identitet.

Personregisteret er todelt; Identitetsregisteret inneholder profilene til dømte personer, og disse slettes fem år etter at personen er død. Etterforskningsregisteret inneholder profilene til personer som er siktet i en sak. Disse ligger i dette registeret til profilen overføres til identitetsregisteret dersom vedkommende blir dømt. Dersom personen frifinnes eller saken henlegges, slettes profilen i etterforsknings-registeret.

Prøver fra andre personer som fornærmede og vitner, som sikres i forbindelse med etterforskning av en straffesak, brukes kun i den saken de er innhentet i. Profilene oversendes verken til politiet/oppdragsgiver som etterforsker saken eller til DNA-registeret. Alle prøver fra personer, uavhengig av rolle i en sak, kastes.

dna register.png