Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Historisk arkiv: Dette innholdet er arkivert og blir ikke oppdatert.

Artikkel

Psykisk helse - hvordan lese folkehelseprofilen 2013?

Publisert Oppdatert

Illustrasjonsbilde

Hvordan kan vi bruke folkehelseprofilen for å finne ut om den psykiske helsa i kommunen er god eller dårlig? I 2013-profilen fins indikatorene først og fremst på temaområdene legemiddelbruk, levekår og behandling.


Har du funnet en feil?

Folkehelsebarometer - figur

  

Folkehelsebarometer 2013.png

Folkehelsebarometeret står på side 4 i Folkehelseprofilene.

Når vi ser på flere indikatorer sammen, kan de ofte gi en grov oversikt over den psykiske helsen i kommunen. Du finner en oversikt over indikatorene i folkehelsebarometeret på side 4 i profilene.

I kommunens folkehelseprofil er følgende indikatorer eller indirekte mål valgt når det gjelder psykisk helse:

Antall som har vært hos fastlege eller legevakt på grunn av psykiske plager og lidelser.

Antallet som har vært hos fastlege eller legevakt med psykiske plager eller lidelser kan gi et bilde på den psykiske helsen i kommunen sammenliknet med landet.

Statistikken hentes fra KUHR-databasen og er oppgitt i antall per 1000 innbyggere, standardisert for alder og kjønn. I 2013-utgaven av folkehelseprofilen finnes tallene i folkehelsebarometeret på linje 21.

Antallet som bruker reseptbelagte legemidler som antidepressiva, sovemidler/beroligende midler eller antipsykotika.

Antallet som har kjøpt reseptbelagte legemidler på apoteket, er ikke lik antallet som har en psykisk sykdom. Måltallet sier først og fremst noe om hvor mange som har oppsøkt lege for sine psykiske helseproblemer eller søvnproblemer, og som har fått resept på et legemiddel. 

Statistikk om legemiddelbruk hentes fra Reseptregisteret. Antallet er oppgitt i antall brukere per 1000 innbyggere og fins i Kommunehelsa statistikkbank. Antallet er standardisert i forhold til alder og kjønn, slik at du kan sammenlikne med landet som helhet. I 2013-utgaven av folkehelseprofilen finnes tallene i folkehelsebarometeret på linje 22.

Antall uføretrygdede i aldersgruppen 18-44 år.

Psykiske lidelser er den vanligste årsaken til at personer under 45 år innvilges uføretrygd. Arbeidsmarkedet i kommunen, for eksempel nedbemanninger og usikre arbeidsforhold, kan også påvirke antallet som uføretrygdes. I tillegg viser studier at utdanningsnivå og sosiale forhold påvirker forekomsten av uføretrygd.

Statistikk om arbeid, trygd og helse hentes fra Statistisk sentralbyrå. I Kommunehelsa statistikkbank er antallet uføretrygdende oppgitt som prosent av innbyggerne i den aktuelle aldersgruppen i kommunen. Tallet standardiseres slik at det kan sammenliknes med landet som helhet. Se linje 11 i folkehelsebarometeret for 2013.

Tilbud og tilgjengelighet av helsetjenester vil påvirke antallet som søker hjelp og antallet som behandles. Det innebærer at hvis kommunens innbyggere har god tilgang til konsultasjoner hos lege, psykolog og psykiater, vil flere få behandling med legemidler, polikliniske konsultasjoner hos spesialist. I en kommune med dårlig tilbud på psykolog- og psykiatritjenester vil færre få behandling, selv om antallet som trenger hjelp er like stort. Derfor bør man se indikatorene ovenfor i sammenheng.  

Du finner mer i statistikkbanken som folkehelseprofilene bygger på. Her kan du ta ut tabeller og lage egne diagrammer:

I statistikkbanken kan du blant annet finne antall som får poliklinisk behandling eller som legges inn for psykiske lidelser i spesialisthelsetjenesten. 
Antallet som blir lagt inn eller som får konsultasjon for psykiske lidelser i sykehus og liknende institusjoner i spesialisthelsetjenesten kan gi noe informasjon om hvor mange som har en psykisk lidelse i kommunen. Tallet er oppgitt som antall per 1000 innbyggere og er standardisert for kjønn og alder slik at man kan sammenlikne med landet som helhet. Kilde for statistikken er Norsk pasientregister.

Du kan også finne mer detaljerte tall for psykiske lidelser i primærhelsetjensten. 
Antallet som besøker fastlege eller legevakt med psykiske lidelser eller symptomer kan gi et bilde på hvor mange i kommunen som har psykiske plager og lidelser. Tallet er oppgitt som antall per 1000 innbyggere og er standardisert for alder og kjønn. Kilde er KUHR-databasen i HELFO.