Hopp til innhold
Historisk arkiv: Dette innholdet er arkivert og blir ikke oppdatert.

Legemidler ved ADHD

Publisert Oppdatert


Legemidler, vanligvis sentralstimulerende legemidler, er en viktig del av behandlingen ved ADHD. Legemidler med fire ulike virkestoffer er godkjent per 2007.


Bortsett fra atomoksetin (Strattera) regnes alle virkestoffene som sentralstimulerende midler.

Tabell 1. Virkestoffer og preparatnavn
VirkestoffPreparatnavnMarkedsførtGodkjent indikasjon
MetylfenidatRitalin® kapsler (modifisert frisetting) og tabletter Tabletter før 1976, kapsler 2006Behandling av «Attention deficit hyperactivity disorder» (ADHD) hos barn fra 6 år som del av et omfattende behandlingsprogram når det er vist at hjelpetiltak alene ikke er tilstrekkelig.
MetylfenidatConcerta® depottabletter 2003
MetylfenidatEquasym® depotkapsler 2004
Metylfenidat

Medikinet® depotkapsler og tabletter

2009

AtomoksetinStrattera® kapsler2005
Racemisk amfetaminRacemisk amfetamin tabletterApotekprodusert 
Deksamfetamin Dexamin®
Metamina®
Dexedrin®
Har ikke markeds-føringstillatelse i Norge. Benyttes på godkjennings-fritak.

De sentralstimulerende legemidler bidrar til en reduksjon i de tre kjernesymptomene ved ADHD: dvs en bedring av oppmerksomhetsfunksjonen, nedsatt hyperaktivitet og en bedre impulskontroll. Virkningsmekanismen er ikke fullstendig klarlagt, men de antas å virke gjennom en stimulering av hjernebarken.

I Norge er det legemidler med virkestoffet metylfenidat (Ritalin®, Concerta® og Equasym®) som har vært i bruk lengst. Ritalin tabletter har vært enerådende i over 30 år, men har en relativt kort virketid. Det har derfor vært nødvendig å dosere 3-4 ganger daglig for å oppnå tilfredsstillende effekt.

Nye midler virker langsommere

I senere år har preparater med en langsommere frisetting av metylfenidat, som gir en jevnere konsentrasjon i blodet, blitt godkjent for bruk i Norge (Concerta, Ritalin kapsler). Det gjør det mulig å dosere 1-2 ganger daglig og medfører blant annet at barn ikke trenger å ta medisin mens de er på skolen.

Våren 2005 ble et nytt virkestoff, atomoksetin (Strattera®) godkjent for alminnelig bruk i Norge. Dette legemidlet er ikke klassifisert som narkotika slik de andre legemidlene som brukes ved ADHD er, og kan derfor skrives ut av alle leger og krever ikke spesiell forskrivningstillatelse.

1,1 prosent av barn og unge

I 2005 var det 1,1 % av barn og unge under 18 år som fikk behandling med sentralstimulerende legemidler. Gutter utgjør størstedelen (>70 %) av brukerne blant barn og unge. Den høyeste andelen brukere ser vi hos gutter og jenter 12-15 år: 2,5 % av guttene og 0,6 % av jentene i denne aldersgruppen fikk forskrevet et sentralstimulerende legemiddel minst én gang i 2004. Vi vet foreløpig ikke noe om hvor lenge barna behandles med disse legemidlene.

Økningen i bruken av snetralstimulerende midler ved ADHD må ses i lys av Opptrappingsplanen for psykisk helse der det har vært et mål å øke kapasiteten og tilgjengeligheten til fagpersonell for barn og unge med psykiske lidelser. Den kraftige økningen kan delvis forklares med at det i opptrappingsplanen ble påpekt en underdiagnostisering og underbehandling av indikasjonen ADHD/hyperkinetisk atferdsforstyrrelse. Flere barn og unge får nå medikamentell behandling for sin ADHD.

I tillegg er det flere voksne som får sentralstimulerende legemidler for sin ADHD. Før 1997 var det i Norge ikke tillatt å behandle ADHD hos voksne med sentralstimulerende legemidler. Økningen kan imidlertid også skyldes en sterkere markedsføring av nye preparater de siste 2-3 årene.