Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Historisk arkiv: Dette innholdet er arkivert og blir ikke oppdatert.
Artikkel
Debatt

Et pandemisk år

Fredag 24. april 2009 fikk jeg den første meldingen om at et nytt influensavirus var oppdaget i Mexico og USA. Kunne dette være pandemien vi hadde planlagt og øvet for? Jeg satte mine medarbeidere i gang med å skaffe mer informasjon gjennom WHOs og EUs nettverk. Arbeidet fortsatte døgnet rundt denne første helgen i det som skulle bli vårt pandemiske år. De over hundre rapportene vi leverte helsemyndighetene dette året (nå offentlige på våre nettsider) tegner et spennende bilde av det pandemiske året, noen ganger ganske forskjellig fra de 74000 medieoppslagene i perioden.

Av statsepidemiolog Preben Aavitsland, Folkehelseinstituttet

Mandag morgen kunne vi gi en foreløpig risikovurdering før helseministerens pressekonferanse: ”Hendelsen har potensial til å bli en pandemi. (…) Dersom det blir en pandemi, tror vi per i dag at den vil bli mild med lav letalitet.” Vurderingen ble oppdatert i hyppige rapporter til myndighetene og helsetjenesten. Ingen trodde på 13 000 døde.

Viruset var løst, men vi forsøkte å forsinke spredningen til vaksinen kom. Tiltakene ble tilpasset pandemiens alvorlighet: Råd om god hoste- og håndhygiene og om å holde seg hjemme og kontakte lege ved sykdom. Andre tiltak ble forkastet: Familiemedlemmer til de syke fikk ikke husarrest, skoler, havner, flyplasser, teatre, kinoer og kirker ble ikke stengt, friske folk ble ikke anbefalt å gå med munnbind, og kollektivtrafikken ble ikke stoppet. Sykdommen ble ikke klassifisert som ”allmennfarlig” etter smittevernloven, noe som ville ha gitt hjemmel for tvangstiltak.

Da WHO den 11. juni etter råd fra myndighetene i en rekke land erklærte at H1N1-influensaen var en pandemi, ble vaksineavtalen fra 2008 utløst. Den gjaldt to doser til alle fordi vi heller ville ha for mye vaksine enn for lite vaksine. Firmaet startet produksjonen, og vi fikk de første vaksinene allerede i oktober.

27. august rapporterte vi: ”Sykdomsbildet er overveiende mildt og letaliteten lik eller lavere enn ved sesonginfluensa, men komplikasjoner og dødsfall rammer unge voksne mer enn gamle. Vi antar at godt under 1 % av de syke trenger sykehusinnleggelse, og at 20 % av disse trenger intensivbehandling.” Men influensavirusets uforutsigbarhet spøkte i bakgrunnen. Vi tegnet derfor også planscenarier, som var verstefallsituasjoner som helsetjenesten måtte være forberedt på å takle, og vi tilrådde opprusting av sykehusenes intensivavdelinger.

Den 16. september anbefalte vi gravide og andre risikogrupper samt helsepersonell å vaksinere seg. Deretter avventet vi flere erfaringer om sykdommen og vaksinens virkninger før vi 23. oktober anbefalte vaksine til hele befolkningen. Utover den individuelle beskyttelsen ønsket vi å bremse virusets spredning i befolkningen og dermed beskytte også de uvaksinerte slik at det samlet ble mindre belastning på helsetjenesten og samfunnet.

Under de vanlige influensaepidemiene dør det gjennomsnittlig 900 flere mennesker enn normalt, de aller fleste eldre. Influensa registreres sjeldent som dødsårsak. Pasientene dør av sin alder eller hjerte-karsykdom som er blitt forverret av influensaen. Vi undersøker nå hvor stor overdødeligheten var denne høsten og vinteren.

Akutt lungesvikt og død blant unge var denne pandemiens særtrekk. Nesten to hundre måtte på intensivavdeling; noen av dem lå i mange uker i respirator eller hjerte-lungemaskin i en forferdelig kamp for livet og med en belastning på familien som er vanskelig å fatte for oss andre. Noen intensivavdelinger var overfylt. 29 dødsfall er kjent. I tillegg kom minst 1300 sykehusinnleggelser. Hadde vaksinen kommet tidligere, kunne vi ha forebygget mer lidelse. Hadde vaksinen kommet senere, kunne det gått verre.

Pandemien er ikke over. Australia og New Zealand går nå inn i sin vinter. Vi følger situasjonen, og vi gjennomgår erfaringene fra vårt første pandemiske år for å være rustet til høsten. Heldigvis er allerede 60 % av den norske befolkningen immune; enten etter vaksinasjon (45 % av befolkningen), gjennomgått infeksjon eller begge deler.

(På trykk i Dagbladet 24. april 2010)