Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Artikkel

Om fysisk aktivitet

Fysisk aktivitet forebygger blant annet type 2 diabetes, hjerte-karsykdommer, muskel-skjelettplager og enkelte former for kreft. Om lag en av fem voksne når opp til Helsedirektoratets minimumsanbefaling med minst 30 minutter fysisk aktivitet per dag i gjennomsnitt.

Fysisk.aktivitet.
Fysisk.aktivitet.

Energiforbruket (kaloriforbruket) ved fysisk aktivitet øker jo mer tid du er i aktivitet og jo høyere intensitet aktiviteten har. Lett aktivitet i mange timer kan gi samme totale energiforbruk (kaloriforbruk) som moderat eller høy aktivitet i et kortere tidsrom. Men lett aktivitet vil ikke styrke kondisjonen like godt som aktivitet med moderat og høy intensitet.

Fysisk aktivitet og helse

Helsegevinster kan oppnås ved en dose moderat fysisk aktivitet i tillegg til dagliglivets lette aktiviteter. Studier viser blant annet følgende:

  • Hjerte- og karsykdom. De som er i dårlig fysisk form, har dobbelt så stor risiko for å dø av kreft og hjerte-karsykdommer sammenlignet med de som er moderat aktive. (Sosial- og helsedirektoratet 2005; Blair 1989).
    Fysisk aktivitet senker blant annet blodtrykket og risikoen for type 2 diabetes, som igjen reduserer risikoen for hjerte- og karsykdommer.
  • Type 2 diabetes voksne: Gode kostvaner kombinert med 30 minutter daglig fysisk aktivitet, kan halvere risikoen for å utvikle type 2 diabetes. Det viser studier på høyrisikopersoner i Norge, Finland og USA. Moderat fysisk aktivitet virket forebyggende i seg selv, uavhengig av vektnedgang og kostholdsendringer. Kondisjonstrening med høy intensitet har større virkning enn aktivitet med moderat intensitet. Også styrketrening virker forebyggende (Andersen SA; Knowler WC; Tuomilehto J; Laaksonen DE).
  • Type 2 diabetes barn og unge: Hos barn og unge kan det være nødvendig med 90 minutters daglig moderat fysisk aktivitet for å få normal blodsukkerregulering og forebyggelse av type 2 diabetes. (Ekelund U; Andersen LB).
  • Kreft: Jevnlig fysisk aktivitet utover dagliglivets lette aktiviteter forebygger tykktarmskreft og trolig også brystkreft og livmorkreft. Jo mer aktivitet, jo sterkere forebyggende virkning. I tillegg er det studier som viser at økt fysisk aktivitet forebygger kreft i lunger og bukspyttkjertel. Moderat fysisk aktivitet vil også indirekte forebygge kreftformer hvor overvekt er en risikofaktor. (WCRF/AICR 2007: Ekspertrapport).
    Mellom 30 og 60 minutters moderat og intensiv aktivitet per dag kan redusere kreftrisikoen i tykktarm og trolig også bryst med henholdsvis 40-50 prosent og 20-40 prosent. (Thune 2000; WHO 2004; IARC 2002).
  • Skjelett: Såkalt vektbærende fysisk aktivitet (gåing, løping, hopping og lignende) i barne- og ungdomsårene kan bidra til et sterkere skjelett. Blant middelaldrende og eldre kan jevnlig fysisk aktivitet redusere det naturlige tapet av beinmasse og motvirke fall, fordi balanse, koordinasjon og muskelstyrke holdes bedre ved like. Muskelstyrke i beina er særlig viktig.
  • Overvekt og fedme: Særlig kan fysisk aktivitet med moderat og høy intensitet forebygge vektøkning og fedme, forebygge ny vektøkning etter slanking, samt vektøkning i forbindelse med røykeslutt. Det trengs trolig 60-90 minutter daglig aktivitet med moderat intensitet, tilsvarende rask gange eller liknende, for at fysisk aktivitet alene skal kunne påvirke vekten (HUNT/Drøyvold, Ehrlichman).
    I befolkningen har de mest fysisk aktive hatt minst vektøkning siden 1985, viser resultater fra Helseundersøkelsene i Nord-Trøndelag.
  • Annet. Fysisk aktivitet bedrer lungefunksjon, muskelstyrke, balanse og motorikk, forebygger ryggplager og styrker tarmfunksjonen.

Helsedirektoratet publiserte i 2009 råd om fysisk aktivitet i forebygging og behandling av 33 ulike sykdommer og tilstander. Boken er beregnet for helsepersonell.

Se også: Helsedirektoratet 2009: Aktivitetshåndboken

Fysisk aktivitet og psykisk helse

For personer som er psykisk friske, vil regelmessig fysisk trening gi økt velvære, bedre evne til å takle stress, gi mer energi og bedre søvn. For personer som har fått en mild til moderat depresjon eller kronisk trøtthetssyndrom, er fysisk aktivitet et godt dokumentert behandlingsalternativ.

Også for andre lidelser kan fysisk aktivitet ha virkning. Generelt er mennesker med psykiske lidelser oftere inaktive og i dårligere fysisk form enn normalbefolkningen (Martinsen 2000).

Ved noen psykiske lidelser er risikoen for overvekt økt, blant annet fordi enkelte medisiner gir økt appetitt og vektøkning som bivirkning. Fysisk aktivitet kan være et motvekt mot slike bivirkninger.