Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Historisk arkiv: Dette innholdet er arkivert og blir ikke oppdatert.
Artikkel

Svoveldioksid

Forurensning med svoveldioksid (SO 2 ) i uteluft har vært et betydelig miljø- og helseproblem. I Norge har utslippene av svoveldioksid imidlertid sunket såbetydelig at eksponeringen i uteluft ikke lenger regnes å utgjøre noe helseproblem. Friske individer reagerer først ved konsentrasjoner av gassen som er langt høyere enn nåværende nivåer i byluft. Astmatikere er mer mottakelige, og kan muligens reagere ved nivåer som kan finnes nær industri uten skikkelig rensning enkeltesteder i Europa.

Betydelig reduksjon i eksponeringen

Svoveldioksid.jpg
Hovedkilden for svoveldioksid er forbrenning av tungolje og kull. Innføring av strenge retningslinjer og omfattende rensing av utlippene har ført til betydelige fall i nivåene de fleste steder i Europa, og i Norge er nivåene nå svært lave. I Oslo har gjennomsnittskonsentrasjonen om vinteren sunket fra 400 µg/m3 på 1960-tallet til ca 5 µg/m3 i dag. De maksimale døgnverdiene ligger i dag rundt 30 µg/m3.

Økt følsomhet hos astmatikere

Ved eksponering for svoveldioksid responderer ulike personer med svært forskjellig følsomhet. Tilvenning observeres også, noe som gjør at gjentatte eksponeringer gir mindre effekt. Varigheten av denne tilvenningen er imidlertid kort. Ved kortvarig eksponering av astmatikere i inhalasjonskammer er det laveste nivået hvor det er observert svake effekter på lungefunksjon ca 300 µg/m3. Effekten ble imidlertid bare registrert hos enkelte av forsøkspersonene. Friske voksne er langt mindre følsomme og reagerer først ved en eksponering på flere tusen µg/m3. I befolkningsstudier er det funnet økt sykelighet og dødelighet hos astmatikere ved et døgnmiddel ned mot 125 µg/m3. Hvordan svoveldioksid virker er uklart, men effekten kan skyldes en interaksjon med nervereseptorer i luftveiene, noe som leder til irritasjon og sammentrekning av luftveiene. Antagelig betyr betennelsesreaksjoner mindre, i alle fall for de akutte responsene, da svært høye konsentrasjoner kreves for å gi betennelsesreaksjoner.

Aktuelle helseeffekter

skyer.jpg
Det kreves så høye konsentrasjoner av svoveldioksid for å utløse helseeffekter hos friske voksne, at slike effekter i praksis ikke forekommer ved nåværende nivåer i byluft. Hos astmatikere kan de høyeste svoveldioksid-konsentrasjonene som forekommer på spesielle steder muligens føre til reversible helseskader. Dette gjelder generelt i Vest-Europa og USA. I Norge er konsentrasjonene nå så lave at uønskede helseeffekter pga svoveldioksid antagelig ikke vil forekomme i utemiljø. Dette innebærer at man ikke trenger å sette inn spesielle tiltak her i landet. Bildet er imidlertid helt annerledes mange andre steder i verden, slik som Kina og til dels Øst-Europa, hvor det fremdeles brukes kull og tungolje uten rensning. Her vil astmatikere kunne rammes selv ved konsentrasjoner som normalt finnes i byluft.

Regelverk

Luftkvalitetskriterier

Luftkvalitetskriteriene for svoveldioksid er på 300 µg/m3 og 20 µg/m3 som gjennomsnittsverdier over henholdsvis 15 minutter og 24 timer.

Grenseverdier

I "Forskrift om begrensning av forurensning" del 3 om "Lokal luftkvalitet" er det fastsatt grenseverdier for svoveldioksid. Grenseverdiene for svoveldioksid er 350 µg/m3 som gjennomsnittlig timesverdi (må ikke overskrides mer enn 24 ganger per kalenderår) og 125 µg/m3 som døgnverdi (må ikke overskrides mer enn 3 ganger per kalenderår).