Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Historisk arkiv: Dette innholdet er arkivert og blir ikke oppdatert.
Artikkel

Polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH)

PAH-utslipp fra industri, fyring, biltrafikk og naturlige kilder representerer fremdeles et helse- og miljøproblem i Norge. PAH-forbindelser erhelseskadelige, og flere av dem er kreftfremkallende. Selv om utslippene i løpet av de siste årene er blitt betraktelig redusert, blir det i perioder registrert noe høye konsentrasjoner av PAH i luften i enkelte byer og tettsteder med industri.

PAH.jpg
Forekomst og kilder

Det er registrert over 500 ulike PAH-forbindelser, såkalte "tjærestoffer". Disse forekommer vanligvis som blandinger av stoffer. PAH finnes naturlig i råolje, og er den viktigste bestanddelen i kreosot og tjære.  Ufullstendig forbrenning av organisk materiale er den viktigste kilden for PAH i luft. Både naturlige kilder som vulkanutbrudd og skogbranner samt menneskeskapte kilder bidrar til økte PAH-konsentrasjoner. 

Brenning av gass i Nordsjøen, biltrafikk, oljefyring, søppelforbrenning og vedfyring er viktige kilder til de menneskeskapte PAH-utslippene i Norge. Dannelse av PAH kan reduseres ved mer fullstendig forbrenning, noe som imidlertid vil kunne gi høyere utslipp av nitrogenoksider. Ikke bare forbrenning av drivstoff, men også slitasje av asfalt frigjør PAH. Luften i tett trafikkerte områder kan derfor inneholde relativt høye konsentrasjoner av PAH. En nylig utgitt rapport fra NILU (Norsk institutt for luftforskning) viste at biltrafikken er en betydelig kilde til PAH-innholdet i Oslo-luften.

Tidligere ble store mengder PAH sluppet ut i forbindelse med gassvaskeanleggene ved de norske smelteverkene. Nedleggelse av noen av anleggene, samt prosessendringer og nye renseanlegg har gjort at slike utslipp er blitt betydelig redusert i de senere år.

Nivåer i norske byer og tettsteder

piperøyk industri.jpg
I motsetning til mange andre miljøgifter omdannes PAH i levende organismer og hoper seg derfor sjelden opp i næringskjedene. PAH kan likevel ha lang levetid i naturen. Dibenzo(a,h)antrazen og benzo(a)pyren (B[a]P) er de mest kreftfremkallende komponentene. Disse kan finnes i relativt store mengder og måles rutinemessig i omgivelsesluften. I de største byene i Norge overstiger benzo(a)pyren-konsentrasjonen 1 ng/m3 som årsmiddel på gatestasjoner og i områder hvor vedfyring brukes mye. Selv om utslippene fra aluminiumsverk er betydelig redusert de siste 10 årene, er det sannsynlig at nivåene rundt de (fleste) norske anleggene fremdeles overstiger 1 ng/m3

PAH kan forårsake helseeffekter

I luften er PAH-forbindelsene oftest festet til partikler (svevestøv). De tas likevel relativt lett opp i kroppen via lungene. PAH-forbindelser tas også opp via mage-/tarmkanalen og huden. I kroppen finnes PAH-forbindelsene i leveren, nyrene og alle kroppsdeler som inneholder fett. Under omdannelsen av PAH til vannløselige, lett utskillbare forbindelser kan det dannes reaktive mellomprodukter som kan være de egentlige skadelige (toksiske) forbindelsene. Mennesker har fra naturens side ulik evne til å danne slike reaktive forbindelser av PAH. Andre forbindelser (legemidler, andre miljøgifter) kan være med på å påvirke dette. Mange av PAH-forbindelsene kan i større eller mindre grad være kreftfremkallende, påvirke hormonsystemet, føre til nedsatt immunforsvar og gi opphav til hudsykdommer. Det er også holdepunkter for at de kan forsterke utviklingen av allergi. Kreft anses imidlertid som den mest betenkelige helserisikoen ved de eksponeringsnivåer mennesker normalt utsettes for.

Kreftrisiko

Kreftfaren skyldes for en stor del at reaktive mellomprodukter av PAH binder seg til DNA (arvematerialet) bl.a. i lungeceller, og på denne måten fører til skader i cellene. Slike skader blir permanente (varige) dersom de ikke blir reparerte. Enkelte celler med slike permanente skader på DNA kan etter hvert utvikle seg til kreftceller. Ofte er betennelsesreaksjoner forårsaket av PAH-forbindelser eller partikkelkjernen et annet viktig element i denne prosessen. Selv om vi utsettes for langt mer PAH via mage-/tarmkanalen enn via lungene ser det ut til at inhalert PAH utgjør den største risikoen. Det er foretatt forskjellige risikoberegninger og potensvurderinger for lungekreft etter inhalasjon av PAH-forbindelser. Kvaliteten på disse beregningene varierer, men best data er det for benzo(a)pyren. Basert på befolkningsstudier av koksovnsarbeidere, er en enhetsrisiko for benzo(a)pyren, som en indikator for PAH, beregnet til å være 8,7 x 10-5 per ng/m3. Dette tilsvarer en livstidsrisiko for lungekreft på 1 per 10 000 ved 1,2 ng/m3 benzo(a)pyren.  

Regelverk og tiltak

Luftkvalitetskriterier

Det er fastsatt et kriterium for benzo[a]pyren, som indikator for PAH, på 0,1 ng/m3 som årsmiddel.

Målverdier

Basert på EUs 4. datterdirektiv om luftkvalitet er det fastsatt en målverdi for konsentrasjon i luft av benzo(a)pyren på 1 ng/m3. Benzo(a)pyren er en indikator for PAH. Direktivet er være implementert i norsk lovverk. Klima- og forurensningsdirektoratets foreløpige vurderinger er at målsettingsverdien kan komme til å overskrides i flere norske byer.

EU-direktiver og andre tiltak

Andre EU-direktiver (EURO IV og EURO V) vil føre til reduserte utslipp av PAH fra det enkelte dieselkjøretøy. Tiltak for å øke bruk av nye rentbrennende ovner vil gi en mer effektiv forbrenning av ved og dermed redusere utslipp av PAH-forbindelser.

Aktuell litteratur

Solhaug A. Mechanisms involved in the apoptosis induced by polycyclic aromatic hydrocarbons and cyclopenta polycyclic aromatic hydrocarbons [thesis]. Oslo: Universitetet i Oslo: Nasjonalt folkehelseinstitutt; 2005.