Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Historisk arkiv: Dette innholdet er arkivert og blir ikke oppdatert.
Artikkel

Ozon

Ozon ( O 3 ) dannes ved reaksjoner som involverer oksygen, nitrogendioksid, flyktige hydrokarboner og sollys. Direkte utslipp av ozon har således liten betydning for konsentrasjonen av bakkenær ozon.Ozonnivåer i Norgedomineres avtransport av ozon fra kontinentet og de britiske øyer. Mange ulike typer studier viser at ozon kan forårsake forskjellige reaksjoner, symptomer og sykdommer i luftveiene, samt gi økt antall dødsfall.

Hva er bakkenær ozon?

Ozon dannes ved reaksjoner som involverer nitrogendioksid (NO2) oksygen (O2), flyktige hydrokarboner og sollys. Dette medfører at konsentrasjonen av bakkenær ozon vanligvis er høyest på dagtid i sommerhalvåret. Direkte utslipp av ozon har derimot liten betydning for ozonkonsentrasjonen i uteluft. Ozon nær bakken er en forurensningskomponent. Dette må ikke forveksles med ozonlaget som befinner seg i atmosfæren, 30 til 50 km fra jordoverflaten, og som bidrar til å redusere intensiteten av den ultrafiolette strålingen på jordoverflaten.

Ved episoder med høye nivåer av bakkenær ozon i Norge er det transport av ozon fra kontinentet og de britiske øyer som bidrar mest. Imidlertid kan målinger i Norge tyde på et visst bidrag av lokalprodusert ozon. Ozon er meget reaktivt, og vil i forurensede områder reagere med en rekke forskjellige luftforurensningskomponenter og dermed omdannes til andre stoffer. I slike områder vil derfor ozonkonsentrasjonen i luften kunne være lavere enn i ikke-forurensede områder. Således kan områder med mye trafikkforurensning ha en døgnvariasjon av ozon som er svært forskjellig fra annen luftforurensning.

bakkenær ozon smog riktig.jpg
Kontinuerlig måling av ozonkonsentrasjoner i luft utføres ved et landsdekkende nett av målestasjoner. I 2003 var den høyeste konsentrasjonen i landet 162 µg/m3 (1-times gjennomsnittsverdi). De fleste innbyggere i Norge vil en eller flere ganger i løpet av året være utsatt for konsentrasjoner av ozon på over 100 µg/m3. De høyeste nivåene opptrer vanligvis i såkalte ozonepisoder i sommerhalvåret, og viser ofte et maksimum i april eller mai. Målinger viser at gjennomsnittsverdiene av bakkenær ozon har steget med ca. 10 % per tiende år i Europa, mens maksimalverdiene av ozon er redusert. Siden ozonkonsentrasjonen i stor grad bestemmes av utslipp av nitrogendioksid og flyktige organiske forbindelser, må utslippet av disse komponentene minskes for å redusere konsentrasjonen av bakkenær ozon.

Ozon kan forårsake helseeffekter

Ozon er en reaktiv gass som tas opp i organismen ved innånding. Den kan reagere med en rekke forskjellige biologiske komponenter, og dermed forårsake skader i alle deler av luftveiene. Ut fra befolkningsundersøkelser og eksperimentelle studier på frivillige er følgende helseeffekter av ozon påvist hos mennesker:

  • Redusert lungefunksjon
  • Overfølsomhet i luftveiene
  • Betennelsesreaksjoner i luftveiene
  • Luftveissymptomer (hoste, brystsmerter, økt slimproduksjon etc.)
  • Sykdommer i luftveiene som medfører besøk hos lege/på sykehus (forverret astma etc)
  • Økt dødelighet

Det er svært store individuelle forskjeller i følsomhet for effekter av ozon. Årsaken til dette er ikke helt klarlagt, da kjente faktorer som fysisk aktivitet, eksisterende sykdom (som astma), alder, røyking og miljøfaktorer bare delvis kan forklare variasjonen i ozonrespons.

Eksperimentelle studier viser effekter av ozon i luftveiene

Kontrollerte studier med ozon har hovedsakelig vært foretatt på friske, unge voksne menn og kvinner, men også astmatikere og individer med lungesykdommer har deltatt i flere studier. Personer er blitt eksponert for ozon i kammer under varierende fysisk aktivitet i perioder fra noen minutter til flere timer. Fysisk aktivitet forsterket akutte toksiske effekter av ozon. Reduksjon av lungefunksjon hos personer i fysisk aktivitet er observert ved eksponering for 240 µg/m3 ozon i 1-3 timer og 160 µg/m3 i 6-8 timer. Under de samme eksponeringsforholdene er det også observert økt forekomst av betennelseslignende reaksjoner i lungene. Studier har videre vist at ozon i konsentrasjoner fra 160 µg/m3 gir økt følsomhet for sammentrekninger i luftveiene utløst av flere typer stimuli, som allergener, svoveldioksid og kald luft. Dessuten er symptomer som irritasjonshoste, brystsmerter, tetthet i brystet og økt slimproduksjon påvist i det samme konsentrasjonsområdet.

Befolkningsstudier viser sammenheng mellom ozon, sykdom og dødsfall

I en rekke undersøkelser av grupper av befolkningen og feltstudier av små utvalgte grupper er det vist en sammenheng mellom daglig maksimal ozonkonsentrasjon (målt over 1 time eller 8 timer) og helseeffekter. Spesielt er reduksjon av lungefunksjon, luftveissymptomer, forverring av astma, økt besøk på sykehus for sykdommer i luftveiene og økt dødelighet observert. Det er først og fremst akutte effekter av ozon som er studert, men kroniske effekter er også undersøkt selv om usikkerheten i disse studiene er større. En stor studie foretatt i mange europeiske byer viste at økning av en times maksimal ozonkonsentrasjon på 100 µg/m3 var assosiert med en økning i gjennomsnittlig total dødelighet på 6 % og en dødelighet som skyldtes respiratoriske sykdommer på 12 %. Gjennomsnitt av 12 studier foretatt mellom 1996 og 2001 viser at en økning av ozonkonsentrasjon med 100 µg/m3 (8-timers gjennomsnitt) er assosiert med ca. 4 % økning av total dødelighet. Videre har langtidseksponering for ozon ved nivåer som kan forekomme i Europa vist en sammenheng med redusert lungefunksjonsutvikling hos barn.

Regelverk

Luftkvalitetskriteriene

Luftkvalitetskriteriene ligger så vidt over de ozonnivåer som finnes i områder som betegnes for bakgrunnsområder. Det vil si områder som forurensningsmessig har lave nivåer av andre komponenter enn ozon. Ut fra en ren helsemessig vurdering ville det vært ønskelig med lavere verdier for ozon, men det var ikke hensiktsmessig å foreslå anbefalte luftkvalitetskriterier på et lavere nivå enn bakgrunnsnivået av ozon.
Gjeldende luftkvalitetskriterier er:
100 µg/m3 (1-times gjennomsnittsverdi)
80 µg/m3 (8-timers gjennomsnittsverdi)

WHOs retningslinjer

I "Air Quality Guidelines" utgitt av Verdens helseorganisasjon (WHO) er det kun angitt en retningslinjeverdi for gjennomsnitt av 8 timer. En-times gjennomsnitt ble vurdert å være unødvendig. WHO satte retningslinjeverdien for 8-timers gjennomsnitt til 120 µg/m3. Denne retningslinjeverdien har ingen sikkerhetsmargin i forhold til nivåer der man har observert uønskede helsevirkninger.

Mål- og terskelverdier

I ”Forskrift om begrensning av forurensning” del 3 om ”Lokal luftkvalitet” er det innført et tidfestet mål for bakkenær ozon på 120 µg/m3 som 8-timers gjennomsnitt. Nivået skal ikke overskrides mer enn 25 dager per kalenderår i gjennomsnitt over tre år. I tillegg er det et langsiktig mål på 120 µg/m3 som maksimum daglig 8-timers gjennomsnitt innenfor et kalenderår. I forskriften er det også angitt informasjons- og alarmterskler for bakkenær ozon. Befolkningen skal informeres når 1-times gjennomsnitt overskrider 180 µg/m3, og den skal advares når 1-times gjennomsnitt overskrider 240 µg/m3.

  • Relaterte saker