Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Historisk arkiv: Dette innholdet er arkivert og blir ikke oppdatert.

Artikkel

Kunnskapsbasen Miljø og helse

Nitrogenoksider

Publisert Oppdatert

Biltrafikk forurensning
Foto: Colourbox.com

Nitrogenoksider (NOx) dannes i ulike typer forbrenningsprosesser og nitrogendioksid (NO2) er den av forbindelsene som forårsaker mest helseeffekter. Ved nivåer som enkelte ganger kan forekomme, kan nitrogendioksid forårsake helseeffekter hos sårbare individer. Nitrogendioksid svekker lungefunksjonen og øker følsomheten for allergiske reaksjoner, samt øker muligheten for infeksjoner ved høye konsentrasjoner.


Har du funnet en feil?

Forekomst og kilder

Nitrogenoksider dannes i ulike typer forbrenningsprosesser der det er tilstrekkelig høy temperatur. I norske byer er trafikk den viktigste kilden til nitrogenoksider. Som oftest finner man mest nitrogenmonoksid (NO) i utslippene, men den oksideres forholdsvis raskt av ozon til nitrogendioksid (NO2) og over tid videre til nitrat. Nitrogenoksider kan igjen inngå i dannelsen av ozon. Over lengre tidsrom er konsentrasjonen av nitrogendioksid relativt lav, ca 10 til 50 µg/m3 i gjennomsnittlig verdi, mens en times gjennomsnittsverdier er blitt målt til over 400 µg/m3 i Oslo i et område med mye trafikk. I tunneler kan verdiene bli ca 10 ganger høyere enn dette.

Befolkningsstudier viser sammenheng med helseeffekter

Befolkningsstudier har funnet en sammenheng mellom økte nivåer av nitrogenoksider og økt forekomst av dødelighet og sykelighet. Imidlertid blir effekten ved de forholdsvis lave konsentrasjoner som oftest tilskrevet en blanding av luftforurensningskomponenter som nitrogenoksider kan være en indikator for. Blant annet er konsentrasjonen av gassene korrelert med antall partikler og, om enn noe svakere, andre partikkelmål som er et uttrykk for mengden forbrenningspartikler. Det er uavklart om lave konsentrasjoner nitrogenoksider kan ha effekt hos meget sårbare individer.

Astmatikere synes å være følsomme

Eksperimentelle undersøkelser med mennesker har vist at høye nivåer nitrogendioksid har en effekt uavhengig av andre luftforurensningskomponenter. Det er bare under spesielle luftforurensningsepisoder at folk blir utsatt for slike nivåer. Imidlertid har kun relativt friske personer deltatt i undersøkelsene, det kan derfor finnes individer som reagerer ved vesentlig lavere konsentrasjoner. Astmatikere kan få nedsatt lungefunksjon ved eksponering for ca 200 µg/m3 nitrogendioksid eller høyere, mens friske personer får redusert sin lungefunksjon først ved konsentrasjoner langt over 1 000 µg/m3. Allergikere synes å reagere sterkere på allergener når de eksponeres eller har vært eksponert for nitrogendioksid.  Også i dyreforsøk finner man at nitrogendioksid forsterker responsen på allergener hos dyr. Nitrogendioksid er en oksidant ved at den reagerer med celleoverflaten og danner nitrogen- og oksygenradikaler. Dette synes å føre til en betennelsesreaksjon, som kan være en viktig årsak til de andre effektene av nitrogendioksid.

Nedsatt forsvarsevne mot infeksjoner

I dyreforsøk (10 mg/m3) og forsøk med mennesker ved konsentrasjoner over 1 mg/m3har man funnet at nitrogendioksid kan svekke forsvarsevnen mot luftveisinfeksjoner.

Regelverk

Luftkvalitetskriterier

Luftkvalitetskriteriene fastsatt av Folkehelseinstituttet og Miljødirektoratet ligger på 300 µg/m3 (15 minutter gjennomsnittsverdi), 100 µg/m3 (1 times gjennomsnittsverdi), og 40 µg/m3 som årsmiddel.

WHOs retningslinjer

I "Air Quality Guidelines" (2000) utgitt av Verdens helseorganisasjon (WHO) er det anbefalt en retningslinjeverdi for gjennomsnitt over en time på 200 µg/m3og for et år på 40 µg/m3.

Grenseverdier

I "Forskrift om begrensning av forurensning", del 3 om "Lokal luftkvalitet" er det fastsatt grenseverdier for en time på 200 µg/m3, som kan overskrides opptil 18 ganger, og et gjennomsnitt på 40 µg/m3. Begge grenseverdiene gjelder fra 2010.