Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Historisk arkiv: Dette innholdet er arkivert og blir ikke oppdatert.
Artikkel
Kunnskapsbasen Miljø og helse

Metaller i luftforurensning

Metaller forekommer i luften hovedsakelig som partikler eller bundet til svevestøvet. Byluft kan inneholde mange forskjellige metaller. Det har vært fokusert på betydning av metaller for helseeffekter av svevestøv, med særlig vekt på jern, kobber, sink, vanadium, nikkel og arsen. Bly blir ikke ansett som et luftforurensningsproblem i Norge i dag. For bly er det satt en grenseverdi i luft, mens for metallene arsen, kadmium og nikkel har EU nylig fastsatt målsettingsverdier.

Metaller i luft har i høye konsentrasjoner vist å forårsake uønskede helseeffekter ved inhalasjon. I tillegg kan metaller i luften avsettes i jord og tas opp i planter. Inntak både av nytteplanter og gjennom husdyr og vilt vil dermed kunne føre til økt opptak hos mennesker.

Forekomst

Det er mange forskjellige kilder som bidrar til utslipp av metaller. Trafikk, industri og andre forbrenningsprosesser er viktige kilder. Konsentrasjoner av metaller i luften varierer svært mye. Metallene finnes i form av svevestøv, både som ultrafine partikler, bundet til forbrenningspartikler eller som del av mineralstrukturen i grovere partikler. Et unntak her er kvikksølv som kan forekomme fritt i luften som en gass. De metallene det har vært fokusert mest på den senere tid når det gjelder svevestøv i uteluft er jern, kobber, vanadium, sink, arsen og nikkel. Konsentrasjonen av metaller i byluft kan variere fra under 0,01 µg/m3 for kadmium til opp mot 0,5 µg/m3 for bly. Bortsett fra for bly har det vært gjort få systematiske målinger av metaller i byluft i Norge. Nær industristeder er det imidlertid foretatt målinger både i luft, vegetasjon og jord. Disse målingene viser at det enkelte steder er forholdsvis høye konsentrasjoner av metaller i planter og i jord.

Arsen (As)

Det finnes mange arsenforbindelser i miljøet, både organiske og uorganiske. I byluft kan det forekomme opp mot 0,03 µg/m3 arsen i luften. Lungekreft regnes som den kritiske effekten, da flere studier i arbeidsmiljø viser en sammenheng mellom lungekreft og eksponering for uorganiske arsenforbindelser. Noen studier har også vist at befolkningen bosatt nær utslippskilder av uorganisk arsen, som smelteverk, har moderat forhøyet risiko for lungekreft. WHO har estimert en livstids kreftrisiko for arsen på 1,5 per 1 000 innbyggere ved 1 µg/m3 som luftkonsentrasjon.

Bly (Pb)

Konsentrasjonen av bly i luft ligger mellom 0,15 og 0,5 µg/m3 i de fleste europeiske byer. Den er kraftig redusert de senere årene, da bruk av bly i bensin er blitt betydelig mindre enn tidligere. Blykonsentrasjonen i områder med mye veitrafikk kunne tidligere være problematisk for helse og miljø. Studier kan tyde på at fosterets nervesystem er spesielt følsomt for påvirkning av bly. Eksponering i fosterlivet kan føre til både nedsatt innlæring, hukommelse og motorisk utvikling senere i livet. Eksponering av barn og voksne kan også skade nervesystemet. I dag er imidlertid nivåene av bly i luften i Norge så lave at de ikke blir sett på som noe helseproblem.

Mer om bly og helseeffekter, se Bly i mat og miljø - faktaark

Kadmium (Cd)

Konsentrasjonen av kadmium i byluft er forholdsvis lav. Tobakksrøyk og mat er de viktigste kildene for kadmiumeksponering. Tilførsel av kadmium til jordsmonn kan skje gjennom nedfall av langtransporterte luftforurensninger og som forurensning av fosforholdig kunstgjødsel. Mens bare 5 % av det kadmium som forekommer i kosten tas opp i kroppen, vil 50 % av det som innåndes bli tatt opp.

Kadmium skilles meget langsomt ut, og det tar opp til 30 år før halvparten er skilt ut. Det betyr at vi gjennom hele livet vil få en oppbygning av kadmiumnivåene i kroppen. Eksponering for kadmium i arbeidsmiljø, samt eksperimentelle studier, har vist økt risiko for utvikling av lungekreft. I tillegg kan høyt inntak av kadmium føre til nedsatt nyrefunksjon.

Mer om kadmium og helseeffekter, se Kadmium i mat og miljø – faktaark

Kvikksølv (Hg) 

Kvikksølv forekommer i ulike kjemiske former, som uorganisk kvikksølv og metylkvikksølv. Avhengig av kjemisk form varierer også kvikksølvets evne til å utløse skade i forskjellige organer. Uorganisk kvikksølv kan omdannes til metylkvikksølv av mikroorganismer, og det er denne formen som først og fremst forekommer i mat. I byluft kan konsentrasjonen av kvikksølv være i størrelsesorden 0,01 µg/m3, men denne eksponeringen er marginal sammenlignet med eksponeringer fra amalgam i tannfyllinger. Viktige utslippskilder av kvikksølv til luft er krematorier, avfallsforbrenning, metallindustri og også andre forbrenningsprosesser. Eksponering for kvikksølv ved nivåer som normalt forekommer i utendørsluft antas ikke å ha direkte effekter på befolkningens helse. Siden kvikksølv fraktes med luftstrømmene og akkumuleres i næringskjedene, vurderer WHO at det er viktig å holde luftforurensningen av kvikksølv så lavt som mulig for å hindre mulige helseeffekter i nær fremtid.

Nikkel (Ni)

Luftkonsentrasjonen av nikkel i byer og tettsteder ligger i området 0,001-0,01 µg/m3, men langt høyere konsentrasjoner kan forekomme i områder med mye industri (0,1-0,2 µg/m3). Eksponering for nikkel ved innånding i arbeidsmiljø, og da ved mye høyere konsentrasjoner enn i uteluft, forårsaker økt kreftrisiko. WHO har estimert en livstids kreftrisiko på 3,8 per 10 000 innbyggere ved 1 µg/m3 nikkel som luftkonsentrasjon. Allergiske hudreaksjoner er imidlertid de mest vanlige helseeffektene av nikkel, men slike effekter kan ikke knyttes til luftforurensningsnivåene. 

Metaller bundet til byluftpartikler

Mange forskjellige metaller kan være bundet til svevestøv i byluften. Som figuren viser, kan metaller være bundet både til grovfraksjonen og finfraksjonen. Hvilke metaller som dominerer i hvilke fraksjoner varierer. Innholdet av jern og kobber er ofte høyest i grovfraksjonen, mens sink, vanadium og arsen dominerer i finfraksjonen. Metallene kan være vannløselige, slik at de kan løses ut fra partikkelen etter innånding, eller de kan forbli bundet til den uløselige partikkelkjernen. Forbrenningspartikler inneholder ofte vannløselige metaller. Enkelte uønskede helseeffekter er blitt hevdet å ha sammenheng med høye nivåer av løselig sink, arsen, vanadium og nikkel. I slike studier blir ofte betennelsesreaksjoner målt, da disse synes å være viktige i både akutte og kroniske helseeffekter.

svevestøv oslo roma 650.jpg

Mineralpartikler har ofte høye nivåer av metaller som ikke er løselige, men disse kan likevel forårsake helseeffekter ved at de befinner seg på partikkeloverflaten. Dette er foreslått for metaller som jern, kobber og vanadium, som er stabile i to forskjellige oksidasjonstall, og kalles derfor gjerne for ”overgangsmetaller”. Ved skifte av oksidasjonstall forårsaker disse metallene dannelse av reaktive oksygenforbindelser (ROS). Slike forbindelser er svært reaktive og kan føre til skade av lungevevet. Forskning på mekanismer for effekter av metaller, og i hvilken grad metallene på svevestøvet er ansvarlige for ulike helseeffekter, foregår her ved Folkehelseinstituttet. Denne typen problemstillinger blir for tiden mye diskutert i internasjonal litteratur. 

Regelverk

De fastsatte luftfkvalitetskriteriene for metaller fremgår av tabellen nedenfor:

Luftkvalitetskriterier for metaller (årsmidler, unntatt vanadium)
 Komponent Luftkvalitetskriterium
 Arsen (As) 2 ng/m3
 Bly (Pb) 0,1 µg/m3
 Kadmium (Cd) 2,5 ng/m3
 Krom (Cr VI) 0,1 ng/m3
 Kvikksølv 0,2 µg/m3
 Mangan (Mn) 0,15 µg/m3
 Nikkel (Ni) 10 ng/m3
 Vanadium (V) 0,2 µg/m (døgnmiddel)

Grenseverdi for bly

I ”Forskrift om begrensning av forurensning”, del 3 om ”Lokal luftkvalitet”, er det angitt en grenseverdi for bly på 0,5 µg/m3 som årsgjennomsnitt.

Målsettingsverdier for arsen, kadmium og nikkel

EUs 4. datterdirektiv om luftkvalitet (2004/107/EC) omhandler konsentrasjoner i luft og avsetning i jordsmonn av arsen, kadmium, nikkel, kvikksølv, samt PAH. Innen 15. februar 2007 må direktivet være implementert i norsk lovverk. Direktivet spesifiserer tre verdier for hver forurensningskomponent. Målsettingsverdier er verdier som skal oppnås. Øvre og nedre vurderingsterskel er verdier som anvendes til å definere omfanget av målinger som kreves.

Målsettingsverdier:

Arsen

6 ng/m3

Kadmium

5 ng/m3

Nikkel

20 ng/m3

Det er ikke angitt noen målsettingsverdi for kvikksølv. Øvre og nedre vurderingsterskler ligger ved henholdsvis 60-70 % og 40-50 % av målsettingsverdiene.

  • Relaterte saker