Hopp til innhold
Historisk arkiv: Dette innholdet er arkivert og blir ikke oppdatert.

Lungesykdommer og luftforurensning

Publisert Oppdatert


Luftforurensning kan forårsake symptomer og sykdom i forskjellige deler av luftveiene og lungene, samt forverre allerede eksisterende lungesykdom og føre til dødsfall. Det er mange studier som viser en sammenheng særlig mellom svevestøv, nitrogendioksid eller ozon og helseeffekter i luftveier og lunger.


Lunge og luftveier.jpg
Luftveissymptomer

De symptomene som forekommer hyppigst i forbindelse med luftforurensning er hoste, irritasjon av luftveier og betennelsesreaksjoner i luftveiene, samt hodepine. Slike symptomer kan være forårsaket av sykdom eller de kan skyldes små, reversible endringer som i seg selv ikke gir permanente helseskader.

I befolkningsstudier er det særlig hoste og symptomer i nedre luftveier som har vært undersøkt. WHO har beskrevet en sammenheng (relativ risikoestimat) mellom økning av disse symptomene og økning av svevestøvkonsentrasjonen.

Utvikling og forverring av lungesykdom

Mange studier tyder på at luftforurensning forverrer allerede eksisterende lungesykdom, mens det er mindre kunnskap om i hvilken grad luftforurensning øker forekomsten av lungesykdommer. Imidlertid viser langtidseksponering for økte nivåer av svevestøv en sammenheng med en økt forekomst av kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS).

Det er ikke avklart om langtidseksponering for luftforurensning fører til økt forekomst av astma, men mange studier viser en forverring av sykdomstilstanden når man utsettes for luftforurensning.

Befolkningsstudier viser at astmatikere må bruke mer medisin, får hyppigere anfall og mer alvorlige astmaanfall ved økte luftforurensningsnivåer. En forholdsvis ny undersøkelse av ungdom i California viste at langtidseksponering for økte nivåer av luftforurensning var forbundet med redusert lungeutvikling og vedvarende dårligere lungefunksjon. Selv om dette bare er vist i en enkelt studie, indikerer det mulige alvorlige helsekonsekvenser som langtidseksponering for luftforurensningen kan forårsake.

I enkelte befokningsstudier har man funnet at det å redusere luftforurensningen i svært forurensede områder minsker risikoen for helseeffekter i befolkningen. Dette kan belyses med en undersøkelse fra tre byer i Tyskland, der svevestøvnivåene ble redusert på 1990-tallet, og hvor dette viste en sammenheng med redusert forekomst av bronkitt.

En rekke befolkningsstudier viser sammenheng mellom kortere episoder med høy luftforurensning og innleggelse på sykehus for luftveislidelser. Befolkningen som er eldre enn 65 år synes å være spesielt utsatt. To norske undersøkelser fra Drammen viste en sammenheng mellom konsentrasjonen av luftforurensninger som benzen og innleggelse på sykehus. I disse studiene synes benzen å være en god indikator på forurensning fra bileksos. Videre kan episoder med høy luftforurensning øke hyppigheten, varigheten og alvorlighetsgraden av luftveisinfeksjoner.  

Økt risiko for dødsfall

Ulike typer befolkningsstudier har vist sammenheng mellom luftforurensninger og dødsfall. Flere studier har vist at endringer i luftforurensningssituasjonen over tid viser sammenheng med økt dødelighet ved langt lavere konsentrasjoner enn en tidligere var klar over. Dødsårsaken kan tilskrives lunge- og/eller hjerte-karsykdom. Basert på en rekke studier er det beregnet en relativ risiko for dødsfall ved eksponering for svevestøv (PM10 og PM2,5) og ozon.

I tillegg er det også studier som indikerer at andre luftforurensningskomponenter som karbonmonoksid, nitrogendioksid og svoveldioksid korrelerer med dødsfall. Det kan være vanskelig å påvise en uavhengig effekt av en enkelt forurensningskomponent. Eksempelvis korrelerer ofte nivået av nitrogenoksider med partikler, slik at man ikke kan slutte hvilken parameter som forårsaker effektene og hvilken som fungerer som indikator for andre forurensningskomponenter.

Eksponering for høye nivåer av luftforurensninger over lang tid (flere år) er mindre undersøkt, men noen få studier i USA og Nederland tyder på at risikoen for dødsfall øker mye sammenlignet med korttidseffekter av svevestøv. Denne effekten ser ut til å slå ut i redusert forventet levetid for den eksponerte befolkningen. En norsk undersøkelse viser en sammenheng mellom risiko for dødsfall av lunge- og hjerte-karsykdom og eksponering for nitrogendioksid (årsgjennomsnitt). Sannsynligvis fungerer nitrogendioksid her som en indikator for luftforurensning.

En reduksjon i luftforurensningen har i enkelte studier vist en minsket risiko for dødsfall i befolkningen. Innføring av forbud mot å bruke kull som varmekilde i boliger i Dublin førte til reduksjon i svevestøvforurensningen. Dette viste sammenheng med redusert forekomst av dødsfall. Resultatene derfra viser nedgang i dødstallene både for lungesykdom og hjerte-karsykdom.