Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Historisk arkiv: Dette innholdet er arkivert og blir ikke oppdatert.
Artikkel

Karbonmonoksid

Karbonmonoksid (CO)i uteluft dannes ved ufullstendig forbrenning, og hovedkilden er trafikk.Karbonmonoksid bindes til hemoglobin i blodet, noe som reduserer transporten av oksygen til vevene. Ved konsentrasjoner som normalt finnes i byluft har ikke karbonmonoksid noen effekt hos friske personer.Derimot kanhjerte-karsykeoppleve hjertesymptomer ved konsentrasjoner som kan forekomme episodevis på spesielle steder. I Norge synes slik eksponering å være sjelden, og karbonmonoksid regnes for å representere liten helserisiko.

Karbonmonoksid.jpg
Liten eksponering via uteluft

Trafikk er hovedkilden for karbonmonoksid i byluft. I Norge er karbonmonoksid-konsentrasjonene i byluft vanligvis svært lave. Bare episodevis og på helt spesielle steder som i tunneler og garasjeanlegg kan konsentrasjonene bli forholdsvis høye. I Kirkeveien i Oslo er det rapportert maksimale 8-timersverdier på rundt 6 mg/m3.

Karbonmonoksid reduserer transporten av oksygen

Karbonmonoksid er i veldig høye konsentrasjoner kjent for å være svært toksisk og gi akutt dødelighet. Virkningsmekanismen er klart definert og helt annerledes enn for andre luftforurensningskomponenter som gir betennelse eller DNA-skader. Karbonmonoksid binder seg til hemoglobin (og danner COHb) i røde blodlegemer og reduserer dermed oksygentilførselen til vevene. Prosent COHb i blodet brukes som en eksponeringsmarkør for karbonmonoksid, og er godt under 1 % ved hvile og uten eksponering, men fra 3 til 4 % hos røykere.

Økt følsomhet hos hjerte-karsyke

Karbonmonoksid2.jpg

Vikrningsmekanisme ved karbonmonoksid.

Ved en karbonmonoksid-eksponering der COHb i blodet kommer opp i 2,5 %, er det registrert symptomer hos syke og spesielt følsomme personer, bl.a. hos personer med alvorlige hjerte-karsykdommer. Hos friske, voksne personer må en over 5 %  COHb for å registrere symptomer.

Effekter på fosterutvikling og adferd

Hos gravide og fostre er basal COHb noe forhøyet. Dette kan øke risikoen ved tilleggseksponering ute i trafikken eller fra andre kilder.  I tillegg har fostre vist seg å være ekstra følsomme for effekt, noe som kan manifestere seg i redusert fødselsvekt (ved 2-10 % COHb) eller forstyrrelser i fosterutviklingen ved svært høye COHb-nivåer. Det er holdepunkter for at karbonmonoksid i konsentrasjoner som gir COHb i størrelsesorden 5-8 %, kan redusere koordineringsevnen, mens den intellektuelle yteevne kan synke ved enda høyere konsentrasjoner.

Liten helserisiko

Terskelen for uønskede helseeffekter, som ligger på 2,5 % COHb, nås ved moderat til høy aktivitet i en time ved en karbonmonoksid-konsentrasjon på 40 mg/m3. Nivåene i europeiske byer er generelt lavere enn dette, og 8-timersverdiene er vanligvis under 20 mg/m3med bare kortvarige topper opp mot 60 mg/m3. Nivåene i Norge er vanligvis enda lavere. Karbonmonoksid i uteluft regnes derfor å utgjøre en minimal helserisiko. Det er bare under helt spesielle forhold at karbonmonoksid kan tenkes å nå opp i så høye konsentrasjoner at det kan gi helseskade.  

Regelverk

De gjeldende luftkvalitetskriteriene i Norge er 80 mg/m3, 25 mg/m3 og 10 mg/m3 som gjennomsnittsverdier for henholdsvis 15 minutter, 1 time og 8 timer. Gjennomsnittsverdien for 8-timer på 10 mg/m3 er også innført i "Forskrift om begrensning av forurensning" del 3 om "Lokal luftkvalitet" som grenseverdi for tiltak.