Inneklimaet og risiko for kreft og hjerteinfarkt
Artikkel
|Oppdatert
Dette innholdet er arkivert og blir ikke oppdatert.
Inneklimaforhold bidrar ikke i noen stor grad til kreft og hjerte-karsykdom. I Inneklimarapporten fra Folkehelseinstituttet (2015) blir det imidlertid redegjort for enkelte inneklimaforhold som kan bidra noe til risikoen for disse sykdomsgruppene.
Svevestøv i inneluft og risikoen for hjerte- og karsykdommer
Hjerte-karsykdom skyldes arvelige faktorer i samspill med andre risikofaktorer. Blant andre faktorer er det vist i befolkningsundersøkelser at partikkelforurensning i uteluft (svevestøv) samvarierer med økt sykelighet og dødelighet blant følsomme individer.
Barn under skolealder, eldre og syke mennesker, spesielt hjerte- og/eller lungesyke er ekstra følsomme når det gjelder partikkelforurensning. En mulig mekanisme for å forklare denne samvariasjonen mellom sykdom og forurensning er at partikkelforurensning medfører endringer i åreveggenes funksjon (dysfunksjon av endotelet).
Undersøkelser av eksponering for svevestøv innendørs er få, og gir til dels sprikende resultater. I tillegg til at uteluften gir et vesentlig bidrag til partikkelforurensning innendørs, vil det også være innendørskilder som kan bidra.
Det er i flere studier funnet at trafikkstøy har sammenheng med økt risiko for hjerteinfarkt og økt blodtrykk. I hvilken grad støy og luftforurensning virker sammen, eller om sammenhengene er dominert av den ene eller den andre miljøfaktoren er ikke avklart.
Passiv røyking og hjertesykdom
En viktig forurensningskilde med innvirkning på hjerte-karsykdom er eksponering for passiv røyking. Terskelen for utløsning av angina pectoris (hjertekrampe) hos hjertesyke reduseres ved passiv røyking. Det er også vist at eksponering for tobakksrøyk i omgivelsene reduserer yteevnen ved fysisk aktivitet signifikant hos personer med kransarteriesykdom (tette blodårer i hjertet).
Det er foretatt flere undersøkelser av innvirkningen av passiv røyking ved hjerteinfarkt. Basert på disse undersøkelsene konkluderes det med at passiv røyking øker risikoen for hjerteinfarkt.
Passiv røyking, radon og kreftrisiko
Innendørs forurensninger som man skal være oppmerksom på når det gjelder kreftrisiko er passiv røyking og radon.
Langvarig eksponering for både tobakksrøyk (egen røyking og passiv røyking) og høye radonnivåer er forhold som kan medføre økt risiko for utvikling av lungekreft. De aller fleste tilfeller av lungekreft (90 prosent) har egen røyking som årsak eller delårsak.
Radon i boliger øker sannsynlighet for lungekreft. Med bakgrunn i radoneksponeringen i norske boliger og norske røykevaner, er det beregnet at ca 300 lungekreftdødsfall per år skyldes radon.
Radon i inneluft er den nest viktigste årsak til utvikling av lungekreft etter aktiv røyking.
Videre er sannsynligheten for å få lungekreft som følge av radoneksponering mye høyere for røykere og tidligere røykere, enn for dem som aldri har røykt. Majoriteten av de ca 300 lungekrefttilfellene skyldes derfor en samvirkeeffekt mellom røyking og radon.
Asbestfibre bør ikke forekomme innendørs
Helseeffekter av asbesteksponering er først og fremst dokumentert i forbindelse med langtids yrkeseksponering.
En del uttrykker bekymring for at de kan ha vært kortvarig eksponert for asbest, gjerne i forbindelse med renoverings- eller rivingsarbeider på egen eller nærliggende eiendom. Ved eksponering for lave nivåer av asbest over kort tid er den sannsynlige kreftrisikoen svært liten. Generell forsiktighet tilsier imidlertid at frie asbestfibre ikke bør forekomme innendørs.
Se også: Anbefalte faglige normer for inneklima. Rapport fra Folkehelseinstituttet – kapittel 2.4 Hjerte-karsykdom og kapittel 2.5 Kreft