Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Historisk arkiv: Dette innholdet er arkivert og blir ikke oppdatert.
Artikkel

Doseavhengige helseeffekter av svevestøv

Lokal luftforurensning kan være et problem i flere norske byer, og grenseverdier og luftkvalitetskriterier for svevestøv (PM10 og PM2,5) overskrides gjentatte ganger. Helseeffekter som resultat av svevestøveksponering viser en doseavhengig økning. Det betyr at ved en økning, eller en reduksjon, i svevestøvkonsentrasjonen vil man kunne beregne en forventet økning, eller reduksjon, i antall personer som opplever helseskade.

DoseavhengigeHelseeffekter.jpg
Her vises den funksjonen Folkehelseinstituttet anbefaler Vegdirektoratet å bruke til å beregne endring i antall tilfeller av helseskader for befolkningen i et gitt område, dersom svevestøvkonsentrasjonen forandres som resultat av ulike tiltak. Estimatene for økning i relativ risiko fremkommer ved kombinasjon av data fra ulike befolkningsstudier i Europa og USA. Funksjoner for sammenhenger mellom andre luftforurensningskomponenter og helseeffekter som er relevante for norske forhold, vil bli lagt ut på Folkehelseinstituttets hjemmesider når nye data foreligger. Dette skjer i samarbeid med Vegdirektoratet.

Beregningsfunksjon:

Antall tilfeller av helseskade (Nx) som skyldes økt konsentrasjon av svevestøv (PM):

(Nx) = Do xDRR xDEx/10 mg/m3 PM 

  • Totalt antall tilfeller per år (D0) av en gitt helseskade (for eksempel total dødelighet eller sykehusinnleggelser p.g.a. hjerte-kar- eller lungesykdommer) er tilgjengelig hos Statistisk sentralbyrå (SSB)/Statistikkbanken/ under ”Befolkning” (total dødelighet) eller ”Helse, sosiale forhold og kriminalitet” (etter diagnose). Antall tilfeller av ulike helseeffekter er oppgitt for kommuner (bare total dødelighet), fylker, helseregioner og for hele landet (mer informasjon i Statistikkbanken (se lenke nederst på siden)). 
  • Økning i relativ risiko (DRR) angir den andelen ekstra tilfeller av en helseskade som kan tilskrives en økning i svevestøvkonsentrasjon på 10 mg/m3 (Tabell 1) (Künzli et al., 2002; WHO/Europe 2002, EURO/02/5040650). Konfidensintervallene angir usikkerheten i beregningen av antall ekstra tilfeller ved endring i luftforurensningen i de studiene det gjelder. Verdiene for relativ risiko (RR), for eksempel for dødelighet eller sykehusopphold p.g.a. hjerte-kar- eller lungesykdommer, er basert på studier av større befolkningsgrupper. Les mer i vedlegget.
  • Økningen i konsentrasjonen av PM (DEx) måles, eller beregnes, for den aktuelle regionen. Verdien for økningen er differansen mellom årsmiddel før og etter eventuelle tiltak (DEx = Efør – Eetter). Konsentrasjonen av PM kan være målt for PM2,5 (partikler = 2,5mm) eller PM10 (partikler = 10mm).

Denne forenklete funksjonen bygger på mange forutsetninger og inneholder store usikkerheter. Den bør derfor ikke benyttes til å beregne absolutte tall, men kan for eksempel benyttes ved sammenligninger av tiltak.

Tabell 1. Beregnet økning i relativ risiko (DRR) ved økning i PM på 10 mg/m3
Helseskade 

DRR (Konfidensintervall)

 Aldersgruppe

Total dødelighet (eksklusive ulykker)

PM2,5: 0,04 (0,08 - 0,01) 

 Voksne (=30 år)

Total dødelighet (eksklusive ulykker)

 PM10: 0,026 (0,043 - 0,009)

 Voksne (=30 år)

Sykehusopphold, hjerte-karsykdommer 

PM10: 0,009 (0,013 - 0,006) 

Alle aldre

Sykehusopphold, luftveissykdommer 

PM10: 0,016 (0,020 - 0,013)

 Alle aldre

 
  • Relaterte saker