Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Historisk arkiv: Dette innholdet er arkivert og blir ikke oppdatert.
Artikkel

Avfallsdeponier og luftforurensning

Ved mange avfallsdeponier i Norge frigjøres det en lang rekke stoffer til luft og vann. Her beskrives utslipp til luft.

Avfallsdeponi søppel.jpg

Sammendrag

Mange deponier ligger nær befolkede områder og avgir lukt som kan være til sjenanse og gi spesifikke plager. Mange beboere er bekymret for alvorlige helseskader.

Befolkningsstudier tyder imidlertid ikke på at det å bo i nærhet av deponier fører til økt risiko for skader som fødselsdefekter og kreft. Utslippet av ulike flyktige forbindelser er så lavt at det heller ikke forventes andre helseeffekter.

Generelt om luftforurensning fra avfall

I Norge er det årlig mer enn 8 millioner tonn avfall, som deles i husholdningsavfall, næringsavfall og farlig avfall. Mesteparten av avfallet plasseres i deponier, men en økende andel går til forbrenningsanlegg og brukes til produksjon av energi.

Avfallshåndteringen bør ta hensyn til utslipp av skadelige stoffer til omgivelsene, i tillegg til energiregnskapet og fordelene med resirkulering. Her omtales kun hvilke skadelige effekter utslipp til luft kan ha på befolkningens helse.

Lave utslipp til luft fra deponier

Utslippet fra avfallsdeponier varierer avhengig av type avfall (industriavfall, organisk avfall), alderen på anlegget, rensing av utslipp til vann og brenning av avgasser. Det er rapportert utslipp av en lang rekke flyktige forbindelser, men konsentrasjonene av disse stoffene i luften i nærområdene er lave.

Sjenerende lukt fra deponier

I avfallsdeponier dannes ulike gasser ved nedbryting av organisk materiale, og dette kan vedvare i mange år etter endt oppfylling. Mesteparten av gassen består av luktfrie gasser som metan og karbondioksid, men en liten del er luktende komponenter som kan være til sjenanse for befolkningen i områder rundt deponiet. Luktstoffer som hydrogensulfid gjenkjennes ved betydelig lavere nivåer enn dem som gir vedvarende og alvorlige helseeffekter. Lukt kan imidlertid føre til betydelige plager som kvalme og brekninger og indirekte til stressreaksjoner som muskelstramninger og hodepine. Slike plager bør tas på alvor.

Ikke kreft og misdannelser

Undersøkelser av sammenhengen mellom avfallsdeponier for risikoavfall og fødselsdefekter hos barn underbygger ikke en årsakssammenheng mellom foreldres bosted nær deponier og medfødte misdannelser. Selv om økning i kreftforekomst nær deponier er rapportert i noen befolkningsundersøkelser, dokumenterer andre studier ikke en slik sammenheng. Samlet sett støtter ikke dataene en årsakssammenheng mellom bosted i nærhet av avfallsdeponier og kreftsykdom.

Heller ikke andre helseeffekter

I nærområdene til avfallsdeponier er  konsentrasjonene i luften av ulike flyktige organiske forbindelser og andre stoffer betydelig lavere enn dem som ut i fra toksikologisk risikovurdering alene forventes å utløse helseeffekter. Avfallsdeponier vil imidlertid kunne bidra til den lokale luftforurensningen, men dette gjelder først og fremst eksos fra anleggsmaskiner og transportkjøretøyer.

Tiltak for avfallsdeponier

Opplevd sjenerende lukt bør tillegges vekt også i helsesammenheng. Grad av luktsjenanse må vanligvis vurderes ut fra befaring og bruk av skjønn. Det mest effektive tiltak er å plassere deponier så gunstig som mulig i forhold til boligområder. Både avstand, topografi, klimatiske forhold og dominerende vindretning er av betydning. Det er viktig at klager fra berørte beboere tas på alvor. God dialog mellom berørte beboere, kommunehelsetjenesten og ledelsen ved avfallsdeponiet er vesentlig. Skjerpede krav har ført til at antall deponier er redusert med 2/3 fra 1970-tallet til år 2000.

Fra avfalldeponier kan sigevann være et større problem enn utslipp til luft. Dette kan påvirke livet i mindre vassdrag. Spesielt alvorlig er det dersom sigevannet påvirker drikkevannsforekomster.

  • Relaterte saker