Hopp til innhold
Historisk arkiv: Dette innholdet er arkivert og blir ikke oppdatert.

Miljø og helse - en forskningsbasert kunnskapsbase

Arkiv - B.6.03 Tilsetningsstoffer

Publisert Oppdatert



B.6.3.1 Sammendrag

Kritiske effekter: Overfølsomhetsreaksjoner
Følsomme grupper: Personer som allerede lider av allergi
Grenseverdier: ADI-verdier fastlagt for alle tilsetningsstoffer. Overfølsomhetsreaksjoner faller utenfor ADI-konseptet
Inntak: Risiko for overskridelser av ADI-verdien er liten for de aller fleste tilsetningsstoffer

B.6.3.2 Innledning

Tilsetningsstoffer er regulert av Forskrift om tilsetningsstoffer til næringsmidler 1993-12-21 nr. 1378, og er definert som; ”et stoff som vanligvis ikke inntas som et næringsmiddel i seg selv, og som vanligvis ikke brukes som en typisk ingrediens i næringsmidler, uansett om de har næringsverdi eller ikke, men som tilføres næringsmiddelet på grunn av teknologiske behov ved fremstilling, bearbeiding, pakking, transport eller oppbevaring, og som fortsatt er tilstede i det ferdige produkt i uendret eller endret form”.  Forskriften forteller deg hvilke tilsetningsstoffer som er tillatt, hvilke matvarer de er tillatt i og i hvilke mengder de er tillatt. Tilsetningsstoffene reguleres positivt, noe som betyr at bare de stoffene som finnes i positivlisten er tillatt brukt som tilsetningsstoffer i Norge. Avhengig av hensikten med bruken deles tilsetningsstoffene inn i grupper, hvor de vanligste gruppene er konserveringsmidler, antioksidanter, konsistensmidler, søtstoffer og fargestoffer. For at et stoff skal kunne godkjennes som et tilsetningsstoff må det testes grundig for helseskadelig evne, og ike skade arvemateriale, reproduksjon eller gi kreft som beskrevet i ”Guidance on submission for food additive evaluations” utarbeidet av EU Scientific Committee on Food i 2001. Bare til­setningsstoffer som i bruk er vurdert å være trygge for konsumentene, er tillatt. Det er i Norge tillatt å bruke ca 340 tilsetningsstoffer.  Tilsetningsstoffene kan enten ha et syntetisk eller naturlig opphav. Mange av tilsetnings­stoffene forekommer naturlig, også i mat, f.eks. askorbin­syre (vitamin C), sitronsyre, bensosyre ol.

I direktivene for tilsetningsstoffer er det ingen formelle krav om revurdering av sikkerheten til tilsetningsstoffer som allerede er godkjent. I 1999 startet et nordisk prosjekt ledet av Danmark hvor dokumentasjonen på sikkerheten til alle godkjente tilsetningsstoffer ble revurdert med hensyn til kvalitet av trygghetsvurderingene i forhold til dagens standard, og om det var publisert nye data etter siste vurdering. Resultatene fra rapporten ble brukt til en prioritering av hvilke tilsetningsstoffer som trenger en revurdering. Rapporten ble publisert i 2000, og konkluderte med at det ikke hastet med en revurdering av tilsetningsstoffene, men at en revurdering for flere av tilsetningsstoffene er ønskelig. Rapporten har likevel ført til at EU-kommisjonen har vedtatt at tryggheten til alle tilsetningsstoffene skal revurderes av European Food Safety Authorities (EFSA).

B.6.3.3 Eksponering

For mange tilsetningsstoffer er det etablert en verdi for akseptabelt daglig inntak (ADI). ADI er definert som det inntaket av stoffet et menneske kan innta daglig gjennom hele livet uten at personen påføres noen vesentlig helsemessig skade. For andre tilsetningsstoffer er bruken forbundet med så liten risiko at det ikke er etablert noen ADI for stoffet.  Fastsettelse av ADI blir gjort på grunnlag av stoffenes effekt i dyrestudier. ADI fastsettes med utgangspunkt i den høyeste dosen som ikke gir skade i forsøksdyrene, og ved ekstrapolering til mennesker brukes det en usikkerhetsfaktor som skal ta hensyn til variabilitet innen arten og fra dyr til mennesker. Uten nærmere kunnskap om hvordan stoffet oppfører seg i mennesker i forhold til i dyr brukes det faktorer på 10 for ekstrapolering fra dyr til mennesker og 10 for variabilitet mellom mennesker. Det gir en faktor på 100 i forhold til den høyeste dosen som ikke gir skade i dyr, og sørger for en god beskyttelse av forbruker. Med grunnlag i ADI-verdiene og vurdering av matvarekonsum settes til­latte maksimalgrenser for tilsetningsstoffet i de forskjelli­ge matvareslagene. De tillatte maksimalgrensene i matvarer settes slik at risikoen for overskridelse av ADI er svært liten. For enkelte tilsetningsstoffer er det ikke satt noen mengdebegrensning for bruk av tilsetningsstoffet (betegnet ”quantum satis”). Stoffene skal likevel brukes i samsvar med god fremstillingspraksis og i mengder som ikke er større enn nødvendig for å oppnå det ønskede resultat. Det humane inntaket av tilsetningsstoffer kan beregnes på to ulike måter. Den ene måten er teoretiske beregninger hvor den makimalt tillatte mengden i mat blir benyttet. I andre tilfeller kan inntaksberegninger gjøres på grunnlag av målte verdier i ulike matvarer.  For å kunne gjøre inntaksberegningene trenges også informasjon om hvilke matvarer og hvilken mengde matvarene konsumeres i den norske befolkning. Denne informasjonen fåes fra de store nasjonale kostholdsundersøkelsene Norkost, Ungkost, Småbarmskost og Spekost.  Inntaket av de fleste tilsetningsstoffer ligger godt under den fastsatte ADI-verdien. For noen få tilsetningsstoffer derimot ligger det beregnede inntaket høyt i forhold til ADI for høykonsumenter av enkelte matvarer. I 2007 ble det publisert en rapport utført av Vitenskapkomiteen for mattrygghet (VKM) hvor blant annet inntaket av intense søtstoffer og bensosyre/bensoater fra brus og saft i forskjellige aldersgrupper i befolkningen ble beregnet. Rapporten viste at små barn (1-2 år) med høyt konsum av brus og saft overskred den fastsatte ADI-verdien for bensosyre/bensoater. For de personene som bare drikker kunstig søtet brus eller saft ville enkelte høykonsumenter risikere å overskride ADI for bensosyre/bensoater for alle aldersgrupper med unntak av menn. Inntak av de intense søtstoffene fra brus og saft ble funnet å ligge godt innenfor de respektive ADI verdiene, med unntak av acesulfam K, hvor inntaket nærmet seg ADI for høykonsumenter blant små barn (1-2 år). I andre EU-land er det vist at små barn kan risikere et for høyt inntak av cyklamat ved høyt konsum av brus og saft eller dersom barnet har diabetes og bruker mye bordsøtningsmidler som inneholder cyklamat. I Norge brukes det svært lite cyklamat i brus og saft, og det er derfor bare diabetiker barn med høyt forbruk av bordsøtningsmidler som kan risikerer å innta for mye cyklamat. Rapporter fra andre EU-land tyder også på at det kan være en risiko for å overskride ADI for tilsetningsstoffene sulfitt og butylhydroksyltoluen (BHT), men det finnes ikke inntaksberegninger for disse stoffene i Norge.

Ved tilsetting av konserveringsmidlet nitritt til mat kan det dannes nitrosaminer gjennom reaksjoner mellom aminholdige forbindelser i maten og nitritt som tilset­ningsstoff. I næringsmidler har man først og fremst funnet nitrosaminer i nitrittbehandlede kjøttvarer og blant røkte og tørkede næringsmidler og øl. Man har anslått at dosen av flyktige nitrosaminer er ca. 100 ganger større fra to­bakk hos dem som røyker enn fra f.eks. inntak av stekt ba­con. Dannelse av nitrosaminer kan hemmes av vitamin C (askorbinsyre). Det er påbudt i USA å tilsette askorbinsyre til nitrittbehandlet bacon. Ved tilpasning til EU ble Norge, Sverige og Danmark pålagt å følge EUs regelverk ved tilsetting av nitritt, noe som ville føre til bruk av større mengder nitritt i mat. Danmark ønsket unntak fra dette regelverket og gikk til sak mot EU-kommisjonen. I 2003 fikk Danmark medhold i saken om nitritt, og Danmark og Norge kan derfor opprettholde regelverket om lavere tillatte nitrittmengder i mat.

B.6.3.4 Helseeffekter

Stoffer som er vist å ha mulige helseskadelige effekter på grunn av gentoksiske eller kreftfremkallende egenskaper er ikke tillatt brukt som tilsetningsstoffer. Der­som tilsetningsstoffer inntas i alt for store mengder kan de likevel ha negative helseeffekter. Fastsettelse av ADI-verdier som inkluderer gode sikkerhetsmarginer skal i prinsippet sikre at helseeffekter ikke oppstår. ADI-verdien vil derfor ligge lavere enn de inntak der helseef­fekter kan forventes å kunne opptre. Mange mennesker er likevel svært bekymret for at enkelte tilsetningsstoffer i mat kan gi negative helseeffekter. De tilsetningsstoffene som det generelt er mest bekymringer for er de intense søtstoffene og fargestoffene. Søtstoffet aspartam er et av de mest omtalte stoffene hvor nye påstander om negative helseeffekter er blitt publisert. Så sent som i 2006 og 2007 ble det publisert nye studier hvor konklusjonen til forfatterne var at aspartam kunne være kreftfremkallende i rotter. Studiene ble vurdert av flere eksperter i EFSA i 2007 hvor det ble påpekt flere svakheter ved disse studiene, og konklusjonen var at aspartam ikke er vist å være kreftfremkallende. Nylig ble også en kombinasjon av azo-fargestoffer og natriumbensoat i en studie fra England vist å muligens kunne føre til hyperaktivitet hos barn. Azo-fargestoffene var i mange år ikke tillatt brukt i Norge, men ble akseptert som tilsetningsstoffer på nytt i 2000 under harmonisering med EUs regelverk. Dette har likevel ikke ført til at stoffene er tatt i bruk i særlig grad av industrien, og inntaket av disse stoffene blant barn i Norge ansees som svært lavt.  Risikoen for negative helseeffekter blant barn på grunn av inntak av azo-fargestoffer er derfor vurdert som svært liten.

Et problem forbundet med inntak av enkelte tilsetningsstoffer kan være allergiske reaksjoner eller overfølsomhetsreaksjoner hos spesielt følsomme individer. Som oftest gjelder dette personer som allerede lider av allergisk sykdom. Det blir ikke tatt hensyn til allergi eller overfølsomhetsreaksjoner ved fastsettelse av ADI, og disse problemene faller derfor utenfor ADI-begrepet.  Personer som er plaget av allergiske reaksjoner eller overfølsomhetsreaksjoner for enkelte tilsetningsstoffer, må håndtere dette ved å unngå produkter som er merket med de aktuelle tilsetningsstoffene. Bensosyre og enkelte syntetiske fargestoffer, deriblant azo-fargestoffene, er ikke vist å gi allergiske reaksjoner, men kan gi overfølsomhetsreaksjoner, noe som ansees som en mindre alvorlig type reaksjon.  Det naturlige fargestoffet karmin er derimot vist å kunne gi allergiske reaksjoner hvor det er blitt påvist antistoffer mot karmin i blodet hos de berørte personene. Stoffet ekstraheres fra tørkede insekter, og det er sannsynligvis forurensning av proteiner fra insektene som forårsaker de allergiske reaksjonene.  Konserveringsmiddelet sulfitt er vist å kunne utløse alvorlige astmaanfall hos enkelte astmatikere. I USA benyttes sulfitt til å øke holdbarheten på salaten i salatbarer, og det har forekommet kraftige reaksjoner og anafylaktisk sjokk  hos astmatikere som har spist salat. Det er imidlertid ikke lov å benytte sulfitt for å øke holdbarhet på salat i Norge eller EU.

Tilgjengelige epidemiologiske studier gir i dag ingen klare og tydelige bevis for årsakssammenheng mellom de nivåer av nitrosaminer som kan foreligge i næringsmidler og kreft hos mennesker. Det finnes dog dyreeksperimentelle studier med høyere doser som viser en sammenheng mellom nitrosamineksponering og kreft i ulike organer som spiserør, magesekk og nesehule. Det er ingen beregninger av nitrosamineksponering via næringsmidler til den norske befolkning.

Sukkeralkoholer som benyttes som søtemidler i en del matvarer kan forårsake ubehag i magen som luft­smerter og diaré. Det er ikke satt noen ADI for sukkeralkoholene,  men det er ikke tillatt å tilsette sukkeralkoholer til drikkevarer nettopp fordi dette vil føre til for høyt inntak i forhold til disse helseeffektene. Produkter som inneholder sukkeralkoholer er merket med en advarsel om at mageproblemer kan oppstå som følge av høyt inntak. Helseeffektene er forbigående og ikke farlige, men ubehagelige.

B.6.3.5 Risikokarakterisering

På grunn av de innebygde sikkerhetsmarginene utløser ikke tilsetningsstoffer negative helseeffekter, bortsett fra overfølsomhetsreaksjoner. Sulfitt kan utløse alvorlige ast­maanfall, kløe, elveblest, blodtrykksfall og anafylaktisk sjokk hos personer som lider av alvorlig astma. Personer som for øvrig reagerer på tilsetningsstoffer, er nesten ute­lukkende kjente allergikere. Reaksjoner på tilsetningsstof­fer forekommer, men mye sjeldnere enn det som har vært vanlig å tro. Undersøkelser tyder på en forekomst på godt under 1 % i totalbefolkningen og mellom 1 og 2 % i barne­alderen. Det dreier seg som regel om overfølsomhetsreaksjoner som ikke er alvorlige og som oftest fører til hudreaksjoner med utslett og kløe. Allergi og intoleran­se er til sammenlikning langt vanligere mot naturlige komponenter i maten. Matvarer som inneholder tilsetningsstoffer er merket, også godteri i løsvekt, og det er derfor mulig å redusere risikoen for allergiske reaksjoner ved å unngå matvarer som inneholder de stoffene som forårsaker allergien.

Bruken av nitritt som tilsetningsstoff er bare tillatt i begrensede mengder til malte kjøttprodukter. Selv om det ikke er gjort noen beregninger på nitritteksponering i den norske befolkning, er bruken så begrenset at helserisikoen må ansees som neglisjerbar. 

B.6.3.6 Normer/grenseverdier/standarder

Bruken av tilsetningsstoffer er regulert i positivlister, og der dette er nødvendig med angivelser av maksimalt tillat­te mengder i ulike næringsmidler.