Hopp til innhold
Historisk arkiv: Dette innholdet er arkivert og blir ikke oppdatert.

Miljø og helse - en forskningsbasert kunnskapsbase

Arkiv - B.3.03 Tobakksrøyk/Passiv røyking

Publisert Oppdatert



B.3.3.1 Sammendrag

Tekstene om inneklima i Kunnskapsbasen miljø og helse er oppdatert i inneklimarapporten 2013:7 "Anbefalte faglige normer for inneklima".

Kilder
Tobakksrøyk i omgivelsene

Helseeffekter
Slimhinneirritasjon
Utløsning av astmaanfall
Utløsning av hjertekrampe
Lungekreft
Hjerteinfarkt
Utvikling av astma hos barn
Plutselig spebarnsdød (”krybbedød”)

Følsomme grupper
Barn og allergikere

Anbefalt norm
Røyking bør ikke forekomme innendørs

B.3.3.2 Innledning

Passiv røyking er eksponering for tobakksrøyk i omgivelsene. Denne røyken består av en gassfase og en partikkelfase. Det er kvantitative forskjeller mellom de stoffene som kommer ned i lungene ved aktiv røyking og passiv røyking. Sidestrømsrøyken relatert til passiv røyking dannes under lavere temperaturer enn hovedstrømsrøyken og endrer seg ved at den fortynnes, fordeles og endrer karakter over tid (eldes) i omgivelsesluften.

Tobakksprodukter blir tilsatt en lang rekke tilsetningsstoffer og det har fra helsemyndighetenes side både nasjonalt og internasjonalt knyttet seg interesse til hvilke effekter disse tilsettingsstoffene har. De fleste av dem er smakstilsettinger. Ut i fra de samlede data som foreligger synes det å være lite som tyder på at tilsettingsstoffer til tobakken bidrar direkte til en vesentlig økning i helserisiko fra den enkelte sigarett utover den betydelige helserisiko som røyking i seg selv medfører. Ved å bruke tilsettingsstoffer til tobakken har imidlertid tobakksindustrien gjort det lettere å begynne å røyke ved å dekke over ubehagelig smak og irritasjonseffekter (1).

B.3.3.3 Forekomst

Statistisk sentralbyrå (SSB) gjennomfører hvert år undersøkelser om tobakksbruk. Undersøkelsen fra 2007 viser at 22 prosent av befolkningen i alderen 16–74 år sier at de røyker daglig. I tillegg røyker 10 prosent av og til. Dette er en nedgang på to prosentpoeng fra forrige undersøkelse og tilsvarer om lag 75 000 færre dagligrøykere. Den største andelen som røyker daglig finnes blant personer i alderen 35 til 64 år, mens den laveste andelen er blant de yngste og eldste. Fra 2006 til 2007 har andelen som røyker daglig i alderen 16–24 år blitt redusert fra 20 til 16 prosent. I tillegg røyker 15 prosent av og til. Også fra 2005 til 2006 var det en reduksjon på fire prosentpoeng i denne aldersgruppen. Blant kvinner er det 23 prosent som sier de røyker daglig, mot 24 prosent i 2006. Blant menn er det 21 prosent som sier de røyker daglig, mot 24 prosent i 2006. I tillegg røyker 9 prosent av kvinnene og 11 prosent av mennene av og til (2). På bakgrunn av disse tallene må man forvente at antall personer som også utsettes for passiv røyking har blitt redusert. Dette forsterkes sannsynligvis også av en endring i røykemønsteret ved at røykere nå tar mer hensyn/går ut når de røyker. Innføringen av røykeforbud på serveringssteder i 2004 må med stor sannsynlighet antas å ha bidratt til denne reduksjonen.

B.3.3.4 Eksponering

Avhengig av rommets størrelse, antall sigaretter som blir røykt per tidsenhet og ventilasjon, kan konsentrasjonen av partikler i omgivelsesluften variere fra noen få mikrogram til over 1000 µg/m3. Tilsvarende har konsentrasjonen av nikotin variert fra under ett mikrogram til nærmere 100 µg/m3. Typiske nikotinkonsentrasjoner i boliger ligger på mellom 2 og 10 µg/m3.

B.3.3.5 Helseeffekter

Innledning

Helseskader forårsaket av passiv røyking er veldokumentert. Man utsettes for de samme stoffene som ved aktiv røyking, men de relative mengdene av de kjemiske stoffene i tobakksrøyk som pustes inn ved passiv og aktiv røyking er forskjellige. Flere av de mest helseskadelige stoffene gir en relativ større eksponering ved passiv røyking enn ved aktiv røyking. Nedenfor omtales en del av de viktigste observerte effekter.

Kortvarig påvirkning

Mange mennesker føler ubehag når de utsettes for passiv røyking. Symptomene kan være irritasjon i øyne, hoste, sår eller tørr hals, tetthetsfølelse i brystet og tungpustethet. Personer med hyperreaktive luftveier reagerer ved langt lavere konsentrasjoner av irritanter i innåndningsluften enn normalt reagerende. Irritantene kan komme fra passiv røyking, støv, os, sterke lukter eller dufter. Mange astmapasienter får pustenød når de utsettes for passiv røyking. Siden en del astmatikere kan reagere med et kraftig astmaanfall når de utsettes for tobakksrøyk, har enkelte ment at disse har utviklet allergi overfor tobakksrøyk. Det er imidlertid mer sannsynlig at astmatikere kan utvikle astmaanfall på grunn av tobakksrøykens uspesifikke luftveisirriterende egenskaper. Passiv røyking kan redusere oksygentransporten i blodet allerede etter kort tids eksponering. Dette skyldes en forhøyelse av kroppens nivå av karbonmonoksid i rom hvor det røykes. Terskelen for utløsning av hjertekrampe hos hjertesyke reduseres ved passiv røyking. Det er også vist at eksponering for tobakksrøyk i omgivelsene reduserer yteevnen ved fysisk aktivitet signifikant hos personer med kransarteriesykdommer. I en undersøkelse hvor friske kvinner ble utsatt for luft forurenset med tobakksrøyk, økte hjertets slagfrekvens i hvile. Ved kraftig fysisk aktivitet ble det funnet en reduksjon i maksimalt oksygenopptak.

Langvarig påvirkning

Kreft

Lungekreft
Passiv røyking er angitt som kreftfremkallende for mennesker av United States Environmental Protection Authority (EPA) (3) og the International Agency for Research on Cancer (IARC) (4). Ved eksponering for tobakksrøyk i omgivelsene (passiv røyking) eksponeres man for de samme kreftfremkallende stoffer og toksiske forbindelser som ved egen røyking. Blant de kreftfremkallende stoffene man finner i sidestrømsrøyking er bensen, 1,3-butadien, benso[a]pyren, 4-(metylnitrosamino)-1-(3-pyridyl)-1-butanon (NNK). I tillegg kommer en lang rekke andre potensielt kreftfremkallende forbindelser. Eksponering for slike  stoffer er sannsynligvis den viktigste årsaken til utvikling av lungekreft.

Mer enn 50 studier over passiv røyking og lungekreftrisiko hos ikke-røykere, spesielt ektefeller til røykere, er blitt publisert de siste 25 årene. Undersøkelsene er blitt gjennomført i en rekke land. De fleste har vist en økt risiko, spesielt for personer med høy eksponering. For å få en samlet evaluering av informasjonen har man gjennomført såkalte meta-analyser der risikoestimatene fra de enkelte studiene slås sammen. Disse meta-analysene viser en statistisk signifikant og konsistent sammenheng mellom lungekreftrisiko hos ektefeller av røykere og eksponering for passiv røyking i forbindelse med ektefelles røyking. Den økte risikoen er på ca 20 % for kvinner og ca 30 % for menn selv etter korreksjon for feilkilder. Risikoen øker med økt eksponering. I tillegg har meta-analyser av lungekreftrisiko hos ikke-røykere eksponert for passiv røyking på arbeidsplassen funnet en statistisk signifikant økt risiko på mellom 12 og 19 % (4). Disse resultatene er tilstrekkelig til å konkludere at eksponering for passiv røyking kan gi lungekreft hos ikke-røykere. Den økte risikoen er i en størrelsesorden som er i overensstemmelse med de beregninger man har gjort ut fra kreftrisiko ved aktiv røyking.

Brystkreft
Til tross for et stort antall epidemiologiske undersøkelser er de samlede dataene om brystkreftrisiko hos ikke-røykere i forbindelse med eksponering for passiv røyking ikke entydige. IARC vurderte i sin rapport fra 2002 at eksisterende data ikke støttet en slik årsakssammenheng. (4). I 2005 publiserte imidlertid Johnson og medarbeidere en meta-analyse av totalt 19 forskjellige studier utført mellom 1966 og 2004 (kohortstudier og kasuskontrollstudier) så på betydningen av aktiv og passiv røyking på brystkreftrisiko (5). Her viste resultatene at lang tids eksponering for passiv røyking var assosiert med en økning i brystkreftrisiko. En ytterligere metaanalyse publisert i juni 2008 fant imidlertid ikke en slik sammenheng (6). Dette viser hvor vanskelig det kan være å påvise små økninger i risiko i denne type undersøkelser. Hvorvidt passiv røyking bidrar til økt risiko for brystkreft må derfor ansees som uavklart så langt.

Kreft hos barn
Passiv røyking øker risikoen for hjerteinfarkt hos ikke-røykere (7,8,9,10,11,12,13). Mekanismene for utvikling av hjerteinfarkt ved passiv røyking er ikke sikkert klarlagt, men flere effekter av passiv røyking som er antatt å øke risikoen for hjerteinfarkt, er påvist. Passiv røyking reduserer blodets evne til å transportere oksygen til hjertet, og hjertemuskelens evne til å utnytte oksygen til dannelse av det energirike ATP. Videre øker passiv røyking blodplateaktiviteten, utvikling av arteriosklerotiske skader og gir dessuten økt vevsskade ved hjerteinfarkt. Det er videre funnet at passiv røyking fører til en forandring i fettprofilen i blodet som øker risikoen for åreforkalkning.

Andre kreftformer
Resultatene er ikke entydige med hensyn til en sammenheng mellom eksponering for passiv røyking og kreft i andre organer.

Hjerte-karsykdom

Passiv røyking øker risikoen for hjerteinfarkt hos ikke-røykere. Ikke-røykere med lang tids eksponering for røyking i hjemmet har en beregnet 20 % til 30 % økt risiko for hjerteinfarkt sammenlignet med ikke-eksponerte ikke-røykere (ref). Mekanismene for utvikling av hjerteinfarkt ved passiv røyking er ikke sikkert klarlagt, men flere effekter av passiv røyking som er antatt å øke risikoen for hjerteinfarkt, er påvist. Passiv røyking reduserer blodets evne til å transportere oksygen til hjertet, og hjertemuskelens evne til å utnytte oksygen til dannelse av det energirike ATP. Videre øker passiv røyking blodplateaktiviteten, utvikling av arteriosklerotiske skader og gir dessuten økt vevsskade ved hjerteinfarkt. Det er videre funnet at passiv røyking fører til en forandring i fettprofilen i blodet som øker risikoen for åreforkalkning.

Gravide og spedbarn

Flere undersøkelser viser at dersom en gravid kvinne utsettes for passiv røyking, vil også fosteret utsettes for de helseskadelige stoffene i tobakksrøyk. Ved passiv røyking under svangerskapet er det spesielt funnet effekter på fødselsvekt. Det foreligger grundig dokumentasjon som viser at dersom mor røyker under svangerskapet, øker risikoen for plutselig spedbarnsdød (”krybbedød”). Selv om hovedårsaken til den tidligere høye forekomsten av krybbedød i Norge syntes å være at barna ble lagt til å sove på magen, kan det i internasjonale studier påvises økt risiko for krybbedød dersom barnet er utsatt for passiv røyking eter fødselen (14).

Barn

En rekke undersøkelser viser at barn som kommer fra hjem hvor foreldrene røyker, er hyppigere utsatt for akutte luftveissykdommer som bronkitt, bronkiolitt og lungebetennelse enn barn fra hjem hvor det ikke røykes. Økningen har variert i ulike undersøkelser fra 20 % og opptil 160 %. Økningen finner man hovedsakelig blant barn under 5 år og er størst blant småbarn under 2 år. Kronisk hoste med slimproduksjon og tungpustethet med piping i brystet uten spesifikk astmadiagnose, er rapportert 30-80 % hyppigere blant barn og ungdom i alderen 5-20 år hvor foreldrene røyker, sammenliknet med barn som kommer fra røykfrie hjem. Det er lite kjent i hvilken grad akutte luftveissykdommer i barneårene kan resultere i senskader som utvikling av kronisk obstruktiv lungesykdom. Det er imidlertid flere undersøkelser som tyder på at hos personer som er utsatt for passiv røyking, både som barn og voksne, er det en betydelig økt risiko for kronisk obstruktiv lungesykdom (5).

Bronkiolitt er den hyppigste årsaken til sykehusinnleggelser hos barn under 1 år. Barn med bronkiolitt har økt risiko for senere i livet å utvikle astma. I flere undersøkelser, deriblant også i en norsk undersøkelse (6) er det funnet økt hyppighet av astma blant barn som vokser opp i familier hvor foreldrene røyker. I tillegg øker passiv røyking alvorlighetsgraden av astmaen. Det er videre funnet at barn utsatt for passiv røyking har en økt hyppighet av væskende mellomøre­betennelse.

Serveringspersonell

For serveringspersonell var det særlig den langvarige påvirkningen fra passiv røyking og den helserisiko dette medførte som ga denne yrkesgruppen et uakseptabelt arbeidsmiljø. Røyking blant gjestene på serveringssteder medførte at servitører ble utsatt for økt risiko for å utvikle flere sykdommer som lungekreft og hjerteinfarkt. Risikoen ble ytterligere forsterket ved at en stor del av servitørene er røykere. Mannlige servitører er også den yrkesgruppen i Norge som har den høyeste dødeligheten av hjerte- og karsykdommer. Den høye dødeligheten blant servitører kan ha mange årsaker, men passiv røyking er sannsynligvis en betydelig medvirkende årsak. Det er vist at innføring av røykfrie serveringssteder fører til en relativ rask reduksjon av helseplagene til servitørene (17). I løpet av de første 18 månedene etter at byen Pueblo, Colorado i USA, innførte røykeforbud, falt antall sykehusinnleggelser som følge av hjerteinfarkt med 27 % (18). I samme periode holdt antall innleggelser i nabobyer uten røykeforbud seg på samme nivå. Det har blitt antydet at reduksjonen mest sannsynlig skyldes en nedgang i effektene av passiv røyking som en utløsende faktor for hjerteinfarkt. Liknende funn synes å opptre i andre områder hvor røykeforbud er blitt innført (19). I en undersøkelse i Skottland ble det påvist signifikante helserelaterte forbedringer hos baransatte 2 måneder etter at røykeforbud på serveringssteder var innført. De hadde testet baransattes lungefunksjon og betennelsesmarkører en måned før forbudet trådte i kraft og 2 måneder senere. Antallet som hadde symptomer relatert til passiv røyking falt fra mer enn 80 % til mindre enn det halve, med reduserte blodnivåer av nikotin og forbedringer i lungefunksjon på opptil 10 % (20).

B.3.3.6 Risikovurdering

Kortidseksponering

Ved kortvarig eksponering for passiv røyking vil mange mennesker merke ubehag som irritasjon i øyne, hoste, sår eller tørr hals, tetthetsfølelse i brystet og tungpustethet. Personer med hyperreaktive luftveier kan reagere ved meget lave konsentrasjoner av tobakksrøyk i omgivelsene. Mange astmapasienter kan reagere med astmaanfall når de utsettes for tobakksrøyk. Aktivitetsterskelen for utløsning av hjertekrampe hos hjertesyke reduseres ved passiv røyking. Det er også vist at eksponering for tobakksrøyk i omgivelsene reduserer yteevnen ved fysisk aktivitet signifikant hos personer med kransarterie­sykdommer

Langtidseksponering

Lungekreft
Det er beregnet at ved en yrkeseksponering for 0,75 µg/m3 nikotin fra passiv røyking 8 timer om dagen, 5 dager i uken i 40 år er livtidsdødsrisikoen for lungekreft 10-4 og at det er en lineær sammenheng mellom eksponeringsnivå og livstidsdødsrisiko for lungekreft. I Norge har det vært beregnet at det årlig dør 50 personer av lungekreft som følge av tidligere passiv røyking (21).

Hjerteinfarkt
Basert på undersøkelser, spesielt i USA, konkluderes det med at passiv røyking øker risikoen for hjerteinfarkt og at risikoen for å dø av hjerteinfarkt er økt med mellom 20 og 30 % sammenliknet med en ikke-røyker som ikke er utsatt for passiv røyking.

B.3.3.7 Anbefalte normer

Det er tilstrekkelig kunnskap til å klassifisere passiv røyking som kreftfremkallende (lungekreft) hos mennesker (IARC, Carcinogenic to humans, Group 1). På bakgrunn av uakseptabel høy livstidsrisiko for lungekreft og hjerteinfarkt selv ved lave eksponeringsnivå av tobakksrøyk og fordi mange mennesker reagerer med irritasjons­symptomer ved meget lave konsentrasjoner av tobakksrøyk, bør røyking ikke forekomme innendørs.

B.3.3.8 Praktiske tiltak

Nasjonalt folkehelseinstitutt har som overordnet anbefaling at tobakksrøyking ikke bør forekomme innendørs. Tiltak for å redusere bruk av tobakk og redusere passiv røyking er meget viktige tiltak for å bedre befolkningens helse. Forbud mot røyking på serveringssteder ble innført 1. juni 2004.