Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Historisk arkiv: Dette innholdet er arkivert og blir ikke oppdatert.
Artikkel

Influensasesongen 2004/2005 i Norge

Influensautbruddet vinteren 2004-2005 var middels stort, og toppet seg uvanlig sent. Dette kan ses i sammenheng med det uvanlig kraftige utbruddet blant barn og unge vinteren 2003-04. Det kan ha resultert i mer immunitet enn vanlig i en aldersgruppe som betyr mye for spredning av sykdommen.

Influensa overvåkes spesielt gjennom vakttårnsystemet i MSIS (influensaliknende sykdom, ILS) og fyrtårnsystemet (påvisning og identifisering av influensavirus i prøver sendt inn av leger på frivillig basis), samt ved ukentlig innrapportering av influensa påvist ved landets mikrobiologiske laboratorier. Den kliniske og virologiske overvåkingen har utfylt hverandre og vist et samsvarende bilde.

Overvåking av influensaliknende sykdom i vakttårnsystemet

Vinterens influensautbrudd kom sent og var langtrukket. En kraftig økning av aktiviteten kom i uke 5 og toppet seg i uke 12 for deretter å avta raskt (Figur 1). Det var ikke så store forskjeller mellom regionene innenfor de feilmarginene vi opererer med. Influensaaktiviteten kan se ut til å ha øket først i region Sør og kom senest i gang og var lavest i Midt-Norge. Høyest aktivitet under toppen av utbruddet ble registrert i Vest, mens utbruddet varte lengst i Nord. Det var særlig aldersgruppen 15-64 år som ble rammet denne vinteren. 

Det er utarbeidet en mer inngående beskrivelse av funnene i den kliniske overvåkingen. Sykdomsovervåking - influensasesongen 2004-2005 (pdf)
   

Fig1-wk20-05.jpg

Figur 1. Influensaliknende sykdom (ILS), Norge 2004-2005 Andel legekontakter for influensaliknende sykdom av alle legekontakter.

Virusovervåking: Influensa A(H3N2)-virus dominerte, men også forekomst av influensa B og influensa A(H1N1)

Fig2a-wk34-05.jpg

Figur 2a. Meldte funn av influensavirus i Norge 2004-2005

 

 

Fig2b-wk20-05.jpg


Figur 2b. Meldte antistoff-diagnoser av influensa i Norge 2004-2005

Både virus av type A(H3N2), A(H1N1) og B ble funnet i landet denne vinteren, med A(H3N2) som det dominerende viruset.   
Siden uke 48 fram til jul ble det funnet sporadiske influensatilfeller i landet, og etter dette kom det en klar økning i funn, med en foreløpig topp i uke 1/2005. Etter et par ukers stagnasjon i januar kom en ny økning som fortsatte til uke 11. Etter dette var tallene avtakende. Det mest dramatiske fallet kom vært i funn av A(H3N2)-virus, som var det dominerende viruset i hoveddutbruddet. Det rapporteres også inn analyseresultater for antistoff mot influensa A og B. Slike funn tyder på nylig gjennomgått influensainfeksjon, og ligger naturlig noe uker etter den faktiske infeksjonen. Også antallet slike funn har nå falt kraftig.

I Europa forøvrig passerte de fleste land influensatoppen en stund før Norge. Norge og Latvia var blant de siste som rapporterte utbredt influensaaktivitet. I noen land har utbruddet vært kraftigere enn på flere år, men de fleste steder var aktiviteten forholdsvis moderat. I flere land i vest og sør kom toppen tidlig overstått, mens den utviklet seg senere i nord og vest (Skandinavia og Baltikum). Sesongen sett under ett har influensa A(H3N2) hatt et klart overtak, med større andel av influensa A(H1N1) og spesielt influensa B mot slutten. Se www.eiss.org for mer informasjon om influensa i Europa.

Karakterisering av virusene: Alle tre slags virus i landet

Influensa A(H3N2)
Alle de influensa A(H3N2)-virusene som er karakterisert på det nasjonale influensasenteret på Folkehelseinstituttet denne vinteren ligner svært på det ene A(H3N2)-viruset som ble funnet i Nord-Norge tidligere i høst, og som ble sesongens første influensafunn i Europa. Dette har også vært den vanligste varianten ellers i Europa. De er svært like referansestammen A/California/7/2004, som WHO nå anbefaler til neste års vaksine. Men forskjellen til det Fujian/411/2004-lignende viruset vi har i vaksinen nå, er ikke større enn at en forventer at vaksinen vil gi rimelig god beskyttelse.

Influensa A(H1N1)
De 14 A(H1)-virusene som er undersøkt ligner H1N1-virus fra tidligere sesonger. Det har også betydelig likhet med H1N1-viruset som er i vaksinen, A/New Caledonia/20/1999. 16 av dem ble sjekket for N-subtype, alle var H1N1. Heller ikke andre steder i verden er det funnet virus av subtypen H1N2 denne vinteren, så det er mulig at disse nå er gått ut av sirkulasjon.

Influensa B
Nesten alle undersøkte B-virus lignet svært på vaksinestammen B/Shanghai/361/2002 og på virus som vi så i Norge sist vinter. Kun 2 av 49 karakteriserte B-stammer tilhørte en annen gruppe, disse lignet mer på B/Shangdong/7/97-lignende virus som vi hadde her for to vintre siden.

Tallenes tale:

Influensaliknende sykdom i MSIS

Andel ILS(%) for regionene:

ilitab-wk20-05.jpg

Helseregion ØST: Østfold, Akershus, Oslo, Hedmark og Oppland
Helseregion SØR: Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust-Agder og Vest-Agder
Helseregion VEST: Rogaland, Hordaland og Sogn og Fjordane
Helseregion MIDT: Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag
Helseregion NORD: Nordland, Troms, Finnmark og Svalbard.

I meldingssystemet for influensaliknende sykdom (ILS) melder 201 legekontorer fordelt over hele landet om antall tilfeller av ILS og totalt antall konsultasjoner per uke. Tilbakerapporteringen gis som en andel ILS (i prosent av konsultasjoner), fordelt på helseregionene.

Virusovervåking

virtab-wk35-05.jpg

Rutinemessig ukentlig innrapporterting fra alle laboratorier startet for sesongen i uke 44. Tallene for siste uke er ikke fullstendige, og tall for tidligere uke kan være oppdatert.
I influensasesongen rapporterer medisinsk-mikrobiologiske laboratorier ukentlig til Folkehelseinstituttet om funn i pasientprøver av influensavirus eller antistoff mot viruset. I tillegg sender et utvalg leger inn pasientprøver direkte til Folkehelseinstituttet for påvisning og karakterisering der. Resultater og stammer videreformidles til Verdens Helseorganisasjon (WHO).