Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Historisk arkiv: Dette innholdet er arkivert og blir ikke oppdatert.
Artikkel

Influensasesongen 1999/2000 i Norge

Overvåking av sykdom og virus

Figur 1. Influensaliknende sykdom (ILS), Norge 1999-2000 Andel legekontakter for influensaliknende sykdom av alle legekontakter.
/ Influenza-like illness (ILI) in Norway 1999-2000. Proportion of medical consultations with ILI-diagnosis.

 

Figur 2: Viruspåvisninger(2a) og antistoff-påvisninger(2b), Sørøst, Midt- og Nord-Norge sesongen 1999-2000.

Influenza virus(2a) and serology(2b) detections in SE-, Mid-, and Northern Norway 1999-2000.

 

English summary the 1999-2000 influenza season

Data obtained through clinical and virological surveillance.

Laboratory-confirmed cases of influenza were first reported in Trondheim (Mid-Norway) in late October, one virus isolation, influenza A(H3N2), and one influenza A by serology. Further cases, mostly influenza A, were subsequently found in all regions in late November/December. All the influenza A viruses that were subtyped were found to be subtype H3N2. The HA1 genes of the majority of characterised isolates were very similar to last season"s viruses, and antigenic characterisation of strains submitted to the WHO Influenza Collaborating Centre in London indicated similarity to the vaccine strain A/Sydney/5/97(H3N2) and even more to its more recent relatives like A/Moscow/10/99 and A/Panama/2007/99. The  influenza B isolates dominating towards the end of the season resembled the vaccine strain B/Yamanashi/166/98 both antigenically and genetically.

The virological influenza surveillance for the season was terminated in week 15.
There has been some influenza diagnoses reported also after the end of the surveillance period, and sporadic cases of influenza A and B have been detected by PCR throughout May and June.

The clinical surveillance showed a rapid rise in the a frequency of influenza-like illness in late December, culminating rather sharply in the first week of January, after which the activity dropped below a tentative outbreak threshold frequency in week 7. The activity developed quite similarly in all regions exept in the North, where it apparently took a milder course.
 

 

Oppsummering

SYKDOM

Overvåkingen av klinisk influensa ble aktivert i uke 40/1999 og avsluttet i uke 20/2000. Influensaaktiviteten var minimal fram til midt i desember, da en svak stigning ble observert. Aktiviteten steg markant fra uke 51 til 52, og kulminerte med en frekvens av influensalignende sykdom rundt 10% av konsultasjonene i uke 1/2000. Fra og med uke 7 lå aktiviteten under nivået som tentativt er satt for influensautbrudd (2% av konsultasjonene). Ut fra ILS-dataene synes utbruddet å ha forløpt nokså likt i hele Sør-Norge, mens toppen var betydelig svakere i Nord-Norge. 

VIRUS

Virusovervåkingen for denne sesongen begynte i uke 42 og ble avsluttet i uke 15.
I hele perioden med sykdomsaktivitet som ga utslag i sykdomsovervåkingen var tilnærmet alle påvisninger influensavirus A. Alle som ble karakterisert med hensyn på subtype var A(H3N2). Den sporadiske forekomsten av influensa ble etter hvert mer dominert av influensavirus B. Sporadisk forekommende influensavirus ble påvist til sent i juni.

Gensekvensene av de karakteriserte influensa A(H3) virus-isolatenes HA-gen viste stor likhet med forrige sesongs virus. Antigen karakterisering av norske virus ved WHO Influenza Centre i London viste også at de fleste lignet sesongens vaksinestamme A/Sydney/5/97, men enda mer på nyere referansevirus i slekt med ”Sydney”. En av disse nyere slektningene, A/Panama/2007/99, ble på grunnlag av denne type informasjon valgt som WHOs anbefaling for neste sesongs A(H3N2)-vaksinestamme. Influensavirus B-stammene ligner antigent på vaksinestammen B/Yamanashi/166/98, som beholdes som vaksinestamme.

Etter uke 15 ble det kun innmeldt et fåtall viruspåvisninger. Ved Regionssykehuset i Tromsø har man med PCR-teknikk påvist sporadisk forekomst av influensavirus A og B også i mai og juni. 
 

Internasjonalt

Mens influensaaktiviteten i land på den sydlige halvkule var i ferd med å forsvinne i september/oktober 1999, ble de første sporadiske tilfeller meldt i Nord-Amerika. Mot slutten av oktober så man sporadiske tilfeller av influensa i bl.a. Storbritannia, Frankrike, Tyskland og Sverige, og på denne tiden ble også det første norske viruset påvist, fra et barn i Sør-Trøndelag. 

I store deler av Europa så man et forløp med lite influensaaktivitet fram mot jul, og influensautbrudd av varierende omfang som kulminerte i januar, tilsynelatende med varierende intensitet.

Praktisk talt overalt dominerte influensavirus A(H3N2) denne vinteren, og antigent karakteriserte isolater lignet for det meste på vaksinestammen (A/Sydney/5/97). Noen få tilfeller av A(H1N1) ble påvist i Frankrike, Spania og Storbritannia, i enkelte asiatiske land var H1N1-påvisningene i flertall. H1N1-virus har vært fordelt på to varianter: Mens de fleste har lignet vårt nåværende vaksinevirus A/New Caledonia/20/99, har en betydelig del av påvisningene dreid seg om virus som ligner en variant som sirkulerte på midten av 90-tallet (A/Bayern/7/95). Sporadisk forekomst av influensa B har vært sett i mange land. Disse har lignet vaksinestammen B/Yamanashi/166/98.

Influensasesongen på den sørlige halvkule synes å ha hatt et nokså moderat forløp med aktivitet av alle de tre vanlige influensavirus A(H1N1), A(H3N2) og B. A-virus av subtype H1N1 ser ut til å ha dominert i Sør-Amerika, i Sør-Afrika er begge subtyper påvist, mens Australia melder mest H3N2. Influensa B er påvist på alle disse kontinentene. Aktiviteten synes nå (ultimo august) å være avtagende de fleste steder.
 

Influensaliknende sykdom i MSIS

201 legekontorer over hele landet melder hver uke antall konsultasjoner med pasienter med influensaliknende sykdom (ILS) og antall konsultasjoner totalt til Meldingssystem for smittsomme sykdommer (MSIS) ved Folkehelsa.

Den kliniske overvåkingen ble aktivert i oktober.

Andel ILS(%) for regionene er listet under/ per cent influenza-like illness numbers listed by health region:

Epi uke /week

Total

Region

ØST

Region

SØR

Region

VEST

Region

MIDT

Region

NORD

40

0,7

0,5

0,7

1,3

0,5

1,0

41

0,7

0,7

0,7

0,6

0,5

0,9

42

0,7

0,6

0,6

0,9

0,4

1,1

43

0,7

0,7

0,5

0,8

0,6

0,7

44

0,7

0,7

0,6

1,2

0,3

0,8

45

0,7

0,8

0,6

1,1

0,5

0,6

46

0,7

0,6

0,7

1,2

0,4

0,6

47

1,0

0,9

0,8

1,3

1,0

0,8

48

0,9

0,9

0,8

1,2

0,7

0,6

49

1,0

1,1

0,8

1,2

0,9

0,8

50

1,4

1,7

1,0

1,6

1,8

0,9

51

1,9

2,7

1,7

2,1

1,0

1,1

52

7,3

6,8

6,9

11,2

7,1

3,2

1

10,2

9,8

9,4

12,9

13,2

4,3

2

8,3

8,7

7,1

11,3

9,4

4,2

3

6,2

5,5

5,7

9,0

7,1

4,1

4

4,3

4,3

4,7

5,5

4,0

2,9

5

3,2

2,8

2,6

5,2

3,1

2,8

6

2,7

2,6

3,1

3,5

1,8

2,4

7

1,8

1,4

2,0

2,4

1,7

1,6

8

1,4

1,1

1,4

2,3

1,4

1,1

9

1,2

1,0

1,2

1,7

0,8

0,9

10

1,0

0,9

0,9

1,3

0,9

1,0

11

0,7

0,6

0,7

1,1

0,5

0,8

12

0,7

0,5

0,6

1,4

0,2

0,5

13

0,5

0,4

0,4

0,9

0,3

0,6

14

0,6

0,5

0,7

1,1

0,2

0,3

15

0,5

0,3

0,5

0,8

0,4

0,4

16

0,6

0,3

0,7

1,3

0,4

0,4

17

0,5

0,4

0,3

1,0

0,3

0,3

18

0,3

0,2

0,4

0,3

0,1

0,6

19

0,2

0,2

0,2

0,1

0,2

0,2

20

           

Helseregion ØST(east): Østfold, Akershus, Oslo, Hedmark og Oppland
Helseregion SØR (south): Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust-Agder og Vest-Agder
Helseregion VEST(west): Rogaland, Hordaland og Sogn og Fjordane
Helseregion MIDT(middle): Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag
Helseregion NORD (north): Nordland, Troms, Finnmark og Svalbard.

I meldingssystemet for influensaliknende sykdom (ILS) melder 201 legekontorer fordelt over hele landet om antall tilfeller av ILS og totalt antall konsultasjoner per uke. Tilbakerapporteringen gis som en andel ILS (i prosent av konsultasjoner), fordelt på helseregionene. Erfaringene med vakttårnsystemet er foreløpig begrensede, men terskelen for når utbruddet starter, ser ut til å ligge i underkant av 2%.

Virusovervåking

Alle medisinsk-mikrobiologiske laboratorier i Sørøst-, Midt- og Nord-Norge rapporterer fortløpende til Folkehelsa om funn i pasientprøver av influensavirus eller antistoff mot viruset. I tillegg sender et utvalg leger i disse områdene inn pasientprøver direkte til Folkehelsa for påvising og karakterisering der. Resultater og stammer videreformidles til Verdens Helseorganisasjon (WHO). Influensasenteret i Bergen har en lignende ordning for Vestlandsfylkene (fra Rogaland til Møre og Romsdal).

 

Viruspåvisninger (dyrking, antigen eller PCR)

Virus detected by isolation, PCR, or antigen

Influensa påvist ved serologi

Detection by serology

Uke

Week

A utypet/

untyped

A(H3)

A(H1)

B

A

B

42

0

1

0

0

0

0

43

0

0

0

0

0

0

44

0

0

0

0

1

0

45

0

0

0

0

0

0

46

0

0

0

0

0

0

47

0

0

0

0

0

0

48

0

2

0

0

0

0

49

0

0

0

0

3

0

50

0

6

0

0

1

0

51

10

6

0

0

3

1

52

14

13

0

0

10

2

1

30

26

0

1

41

0

2

36

23

0

7

65

0

3

19

25

0

4

91

3

4

16

7

0

10

81

0

5

19

9

0

0

85

0

6

6

7

0

0

49

0

7

1

4

0

0

41

0

8

0

1

0

0

28

0

9

0

3

0

2

24

0

10

2

1

0

0

10

2

11

0

0

0

1

10

2

12

0

0

0

0

12

2

13

0

0

0

1

6

1

14

0

1

0

1

9

1

15

0

0

0

4

0

0

19

1

0

0

5

   

21

1

0

0

0

   

22

1

0

0

0

   

24

2

0

0

0

   

Sum

158

135

0

36

570

14

 

293

36

   

En del viruspåvisninger opprinnelig meldt som A(utypet) er senere karakterisert videre og overført til sin subtype-kolonne. Virusovervåkingen ble avsluttet i uke 15.
Some isolates initially reported as A(untyped) have subsequently been characterised and transferred to their corresponding subtype column. The virological surveillance was terminated in week 15.

Karakterisering av virus /Virus Characterisation

Influensa A

Av 137 influensa A-virusisolater innrapportert til influensasenteret ble 135 karakterisert videre. Alle disse var av subtype H3N2. 33 av disse ble oversendt til Inluenza Collaborating Centre i London for antigen karakterisering. De aller fleste av disse viste stor antigen likhet med de vanlige referansevirus-stammene, også med vaksineviruset A/Sydney/5/97. Ett enkelt virus var antigent avvikende.

Antigen karakterisering

Ferret antiserum >

NC/933

Syd/5

Mos/10

Pan/2007

Virus

       

Nanchang/933/95

2560

160

80/160

160

A/Sydney/5/97

80

2560

2560

1280

Moscow/10/99

40

640

2560

1280

Panama/2007/99

<

1280/640

1280

2560

Oslo/2130/99

40

320

640

640

Oslo/2137/99

40

2560

5120

5120

Oslo/2501/99

160

1280

2560

1280

Antigen karakterisering av noen norske influensavirus A. Antistoffer fra dyr(ferret) som er infisert med forskjellige referansevirus ble brukt til å måle hvor godt de hindrer virus i å klistre sammen (agglutinere) røde blodceller. Tallene angir den høyeste fortynningsfaktoren av antiserum som fremdeles kan hindre hemagglutinering. Dette HAI-titeret er som regel høyest for det viruset som dyret ble smittet med (i tabellen er de homologe titrene uthevet). En kan se at Oslo/2137 ligner mest på Moskva og Panama, at Oslo/2501 ligner mest på Moskva, mens Oslo/2130 er antigent forskjellig fra alle referansevirusene det ble testet mot.

Genetisk karakterisering

 

Slektskapsanalyse av gener fra norske influensa A-virus. Graden av likhet i genene kan brukes til å beregne innbyrdes slektskapsforhold. De horisontale grenene i slektstreet viser avstanden; den genetiske avstanden mellom to virus finnes ved å legge sammen lengden av alle de horisontale linjene som forbinder dem.

Mutasjoner med betydning for immunitet
Gen-sekvens for virusets overflateprotein forteller om virusoverflatens sammensetning og dermed også om hvor forskjellig viruset arter seg i forhold til tidligere virus som vi kanskje er immune mot, enten fordi vi er vaksinert eller fordi vi har vært smittet.

 

Figur: Influensavirus-overflateproteinet Hemagglutinin. Forskjeller i antigene seter mellom årets og fjorårets dominerende influensavirus. Deler av virusets overflateprotein som har forandret seg fra virusene som dominerte i forrige sesong er markert som fargede kuler. En kan se at viruset har forandret seg lite fra forrige sesong.

 

Influensavirus-overflateproteinet Hemagglutinin. Aminosyrer som i et typisk virus fra 99/2000-sesongen er forskjellig fra vaksineviruset A/Sydney/5/97(venstre) og det nye vaksineviruset A/ Panama/2007/99(høyre) er markert som kuler. De som har kjent betydning for immunitet er farget. En kan se at den nye vaksinestammen er en bedre "match" enn den forrige.

Influensa B

Antigen karakterisering
9 influensa B-virus ble karakterisert. Disse viste antigen og genetisk likhet med vaksinestammen B/Yamanashi/166/98 og nyere referansevirus.

Ferret antiserum >

Bei/184

Har/7

Yam/166

Jobg/5

Virus

       

B/Beijing/184/93

160

320

320

320

B/Harbin/7/94

80

640

640

620

B/Yamanashi
/166/98

160

640

640

640

B/Johannesburg
/5/99

40

160

320

160

Oslo/27541/2000

80

80

320

320

Genetisk karakterisering

 

Genetisk slektskapanalyse - norske influensa B-virus. For forklaring, se tekst for influensa A-treet.

En oppsummering av sesongen for hele landet er publisert i MSIS-rapport 26/2000