Influensaovervåking 2009-10, uke 16

Influensaliknende sykdom

201 legekontorer spredt over hele landet rapporterer hver uke hvor mange av pasientene som har vært til konsultasjon og som har fått diagnosen ”influensaliknende sykdom”. Denne diagnosen settes på grunnlag av typiske influensasymptomer (feber, hoste, sår hals, hodepine, muskelsmerter, nedsatt allmenntilstand), og ikke laboratoriediagnostikk. Tallene gir en indikasjon på aktiviteten av influensa i landet fra uke til uke, men angir ikke nøyaktig antall influensasyke til enhver tid. De 201 legepraksisene dekker omtrent 15 % av den totale norske befolkningen.

I uke 16 fikk 0,3 % av dem som gikk til legen diagnosen ”influensaliknende sykdom” (figur 1 og 2).

Figur 1. Influensaliknende sykdom (ILS) i Norge. Grafen viser andel (%) av alle legekonsultasjonene pr. uke hvor diagnosen ”influensaliknende sykdom” ble satt.

Figur 2. Influensaliknende sykdom i Norge for årene 1998-2009. Grafen viser andel (%) av alle legekonsultasjonene pr. uke hvor diagnosen ”influensaliknende sykdom” ble satt.

Tabell 1. Influensaliknende sykdom (ILS) i Norge 2009. Tallene viser andel (%) av legekonsultasjonene hvor diagnosen ”influensaliknende sykdom” ble satt, fordelt per region og uke. En ”epiuke” regnes fra fredagen før den offisielle uken starter til og med torsdagen påfølgende uke. Resultatene for siste uken kan bli oppdatert med små endringer uken etter.
Region ØST: Østfold, Akershus, Oslo, Hedmark og Oppland
Region SØR: Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust-Agder og Vest-Agder
Region VEST: Rogaland, Hordaland og Sogn og Fjordane
Region MIDT: Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag
Region NORD: Nordland, Troms, Finnmark og Svalbard.

Virologisk overvåking basert på ukerapporter og fyrtårnprøver

Medisinsk-mikrobiologiske laboratorier rapporterer ukentlig til Folkehelseinstituttet om funn av influensavirus eller antistoff mot viruset (serologi) i pasientprøver. I tillegg sender et utvalg leger (såkalte ”fyrtårnleger”) inn prøver fra pasienter med influensaliknende sykdom direkte til Folkehelseinstituttet for viruspåvisning og karakterisering. Folkehelseinstituttet utfører også karakterisering av virus som andre laboratorier sender inn. Resultater og virusstammer videreformidles til Verdens helseorganisasjon (WHO).

Tallene fra laboratorierapportene ligger nå på et nivå som indikerer meget lav influensaaktivitet. Andelen prøver som tester positivt på influensavirus er også lav (figur 3, tabell 2). Det er rapportert om et fåtall funn av influensavirus type B de siste ukene, fra ulike deler av landet, noe som tyder på sporadisk sirkulasjon av slike virus. I uke 16 er det også innrapportert ett funn av pandemisk A(H1N1). Dette er det første slike funnet siden før påske. Blant prøver som ”fyrtårnlegene” har tatt fra pasienter med influensaliknende sykdom, har både antallet innsendte prøver og påvisninger av virus ligget på et meget lavt nivå en lang periode nå.

Fra og med uke 18/2009 og til og med uke 15/2010 er det innrapportert 8193 laboratoriepåvisninger av pandemisk influensa A(H1N1). I tillegg er det meldt 4859 influensavirus A som ikke er subtypebestemt, samt syv influensavirus A(H1N1) av sesonginfluensavariant, 31 influensavirus A(H3N2) og 112 (20 i 2010) influensavirus B (tabell 2, figur 3).
Sirkulasjon i Norge av det pandemiske A(H1N1)-viruset er nå på det nærmeste opphørt og en kan ikke lenger regne det som overveiende sannsynlig at et påvist influensa A-virus er pandemiviruset. Det er derfor nå ønskelig at påviste influensavirus A i størst mulig grad blir subtypebestemt enten ved opprinnelig laboratorium eller ved influensasenteret på FHI.

Figur 3. A) Meldte funn av influensavirus i Norge siden uke 52/2009. B) Meldte funn av influensavirus i Norge siden uke 18/2009. Data for de siste ukene er ikke fullstendige og kan bli endret.

Tabell 2: Prøver analysert for influensavirus ved landets laboratorier. Data for de siste ukene er ikke fullstendige og kan bli endret.

Overvåking av resistens mot antivirale legemidler

Influensareferanselaboratoriet ved FHI overvåker løpende virusets følsomhet for aktuelle antivirale legemidler. Særlig har man årvåkenhet for eventuell tilsynekomst av resistens mot oseltamivir (Tamiflu). I løpet av perioden siden det pandemiske viruset dukket opp, har over åtte hundre norske virus blitt testet for oseltamivirresistens, og alle har vist følsomhet mot medikamentet (tabell 3). Det er heller ikke påvist resistens mot zanamivir (Relenza®).

*Oseltamivirresistens kan påvises med to metoder, enten genetisk ved sekvensanalyse, eller ved å måle følsomhet med neuraminidasehemmingsanalyse.
Tabell 3. Overvåking av resistens blant pandemisk H1N1-influensavirus i Norge, 2009-10

Internasjonal influensaaktivitet

Influensaaktiviteten i Europa var i uke 15 lav i alle land som rapporterte til ECDC. Blant alle påviste influensavirus fra både fyrtårn og andre leger var influensavirus B det vanligste, med 32 av 49 (65 %) påviste virus.

I uke 15 ble det meldt om ett nytt dødsfall i Europa, ingen i Norge. Totalt i Europa er det rapportert om 1848 dødsfall relatert til infeksjon med ny influensa A(H1N1), derav 29 i Norge.

I USA var det nedadgående aktivitet i uke 15, og alle stater rapporterte om aktivitet under terskelen for utbrudd. I Canada har aktiviteten vært lav de siste 17 ukene.

Globalt er pandemisk influensa H1N1 mest aktiv i deler av Sørøst-Asia, Vest- og Øst-Afrika, og i tropiske deler av Latinamerika. Det er fortsatt lite influensaaktivitet på den sørlige halvkule. Influensa B fortsetter å sirkulere som dominerende virus i Øst-Asia. Sporadiske påvisninger av A(H3N2)-virus er rapportert i Asia, Øst-Europa og østlige Afrika, med høyest rapporterte tall i Indonesia og Tanzania.  

Lenker

WHOs influensasider http://www.who.int/csr/disease/influenza/update/en/

European Influenza Surveillance Network (EISN, dekker EU/EØS): http://www.who.int/csr/disease/influenza/update/en/

EuroFlu (dekker WHOs Europaregion)
http://www.euroflu.org/