Hopp til innhold

Nytt fugleinfluensavirus 2013:

Influensa A(H7N9) i Kina 2013

Publisert Oppdatert


I mars 2013 ble det fra Kina meldt om påvisninger av et nytt fugleinfluensavirus, A(H7N9), som førte til alvorlig luftveisinfeksjon og dødsfall hos mennesker. Etter en periode med få sykdomstilfeller med det nye viruset, er det nå igjen en økning samtidig som man også ser en økning av sesonginfluensaen. Det er så langt ikke indikasjoner på at det har forekommet vedvarende person-til-personsmitte. Risikoen for spredning til Norge ansees som lav.


Forekomst

I slutten av mars 2013 rapporterte kinesiske myndigheter om funn av et nytt fugleinfluensavirus, A (H7N9), hos tre mennesker med alvorlig luftveissykdom i Øst-Kina. De første pasientene ble syke i februar eller mars, og innen forekomsten ebbet ut på forsommeren var det registrert over 132 tilfeller, med 37 døde. Bare noen få tilfeller ble påvist i perioden fra midten av mai til begynnelsen av oktober samme år. Det antas at nedgangen blant annet var en effekt av stenging av fjørfemarkeder og sesongvariasjon i virusoverføring og eksponering for fjørfe. Fra oktober 2013 til slutten av januar 2014 har det skjedd en økning i antall påvisninger av A(H7N9)-viruset, og tallene er nå kommet på høyde med det man så i april 2013. Samtidig kommer sykdomstilfellene nå fra et noe større geografisk område i Sørøst-Kina.

Oppdaterte tall: Verdens helseorganisasjons nettsider om A(H7N9) i Kina

Influensavirus A(H7N9) er det første fugleinfluensaviruset vi kjenner til som er lite sykdomsfremkallende (lavpatogent) for fjørfe, men som har ført til dødsfall hos menneske. Økningen i antall påvisninger i begynnelsen av 2014 kan skyldes at sykdommen har spredd seg i fjørfepopulasjonen og dermed gitt en økning i antall mennesker som eksponeres for smitte; og/eller økt virusoverføring grunnet sesongvariasjon, slik man ser for vanlige influensavirus.

Smitte

Mange mennesker som har fått påvist A(H7N9)-viruset oppgis å ha vært i kontakt med fjørfe eller markeder der levende fugl selges. Smittesporing tyder ikke på at viruset smitter lett mellom mennesker. Selv om det er sett enkelte eksempler på mulig smitte innenfor samme familie, er det så langt ikke tegn på effektiv smitte fra person til person.

Flertallet viruspåvisninger er gjort i de østlige og sørlige deler av Kina, i 12 ulike provinser, særlig i provinsene Zhejiang og Jiangsu. Mange viruspåvisninger er også gjort i Guangdong-provinsen i sør, samt i Shanghai i øst. Taiwan og Hong Kong har rapportert om noen fåtalls tilfeller av importert smitte fra henholdsvis Jiangsu- og Guangdong-provinsen. Viruset har blitt påvist hos begge kjønn og i alle aldersgrupper.

Analyser av A(H7N9)-viruset viser at det er sammensatt av komponenter fra flere slags fugleinfluensavirus fra Asia. I motsetning til A (H5N1), forårsaker A(H7N9)-viruset lite sykdom hos fjørfe, og det er derfor vanskelig å kartlegge virusets utbredelse, smitteveier og smittekilde. Man har påvist viruset hos fjørfe og i miljøprøver tatt på markeder som selger levende fugl i de samme områdene hvor man har påvist smitte hos menneske. Analyser viser at disse virusene er genetisk tilnærmet like de man finner hos menneske. Viruset er blant annet påvist i prøver fra ender, duer og høns. Man har også påvist en høyere forekomst av antistoffer spesifikke mot A(H7N9)-viruset i blodprøver fra mennesker som arbeider med fjørfe enn i prøver tatt fra den generelle befolkningen. Samlet tyder den foreliggende informasjonen på at smitte skjer fra fugl til menneske (en zoonose). Det konkrete smittereservoaret er fortsatt ukjent, men man går ut fra at viruset sirkulerer hos fjørfe i de sørøstlige deler av Kina. Håndtering av fjørfe på fjørfemarkeder anses å være den største risikofaktoren for smitte til menneske. Det er ikke kjent om ville fugler kan spille en rolle for spredning av viruset.

Reiser til Kina

Det frarådes ikke å reise til Kina. Det anbefales å følge de samme forholdsreglene som fra før er gitt vedrørende fugleinfluensavirus A(H5N1).

Symptomer

Tiden fra man blir smittet til man blir syk (inkubasjonstiden) antas å være omtrent seks dager, men varierer fra én til 10 dager. A(H7N9)-viruset kan gi «influensa-lignende» symptomer som høy feber, hoste og pustebesvær. Diaré og oppkast kan i sjeldnere tilfeller forekomme. Noen får komplikasjoner som rask utvikling til lungebetennelse og alvorlig lungesvikt og eventuelt svikt av andre organer. Flere av de rapporterte infeksjonene har ført til sykehusinnleggelse, men et mildere sykdomsforløp kan også forekomme.

Melding om mistenkte tilfeller

Helsepersonell som mistenker smitte med fugleinfluensa (alle typer) hos pasienter bes melde dette (jamfør MSIS-forskriften) til Smittevernvakten i Folkehelseinstituttet på telefon 21 07 63 48.

Laboratorietesting

Pasienter som innlegges på sykehus med alvorlig luftveissykdom og som har vært på reise i Kina de siste 10 dagene bør testes for influensavirus. Fra tidligere er det også gitt generelle anbefalinger om testing av pasienter med alvorlig luftveissykdom som kan ha blitt smittet i områder hvor det er påvist det allerede kjente fugleinfluensaviruset A(H5N1).

Det forventes at det nye viruset kan påvises som influensavirus A med de PCR-testene som er i bruk ved de fleste av landets medisinsk mikrobiologiske laboratorier. Ved funn av influensa A-virus som ikke kan subtypes bør prøven videresendes til referanselaboratoriet ved Folkehelseinstituttet, hvor subtypeidentifikasjon og videre testing vil bli gjort, og eventuelt også videresendelse til internasjonalt Verdens helseorganisasjon (WHO) sitt referanselaboratorium.

Forebygging og behandling

Det finnes foreløpig ingen kommersielt tilgjengelig vaksine som kan beskytte mot influensa A(H7N9)-viruset. Vanlig sesonginfluensavaksine gir ikke beskyttelse mot dette viruset. WHO og andre aktører arbeider med utvikling av en vaksine.

Laboratorieundersøkelser tyder på at legemidlene oseltamivir (Tamiflu) og zanamivir (Relenza) virker mot influensa A(H7N9)-viruset. Legemidlene kan korte ned sykdomsforløpet noe. Disse legemidlene må gis innen 48 timer etter symptomstart for å ha best mulig effekt, men bør også gis etter dette dersom det dreier seg om en alvorlig infeksjon.

Risikovurderinger

Risikoen for spredning til Norge ansees per i dag som lav, men sporadiske tilfeller etter reise til Kina kan oppstå. Folkehelseinstituttet følger situasjonen nøye og oppdaterer informasjon og råd så snart ny kunnskap er tilgjengelig. Les også WHOs risikovurdering fra 21. januar 2014 og Det europeiske smittevernbyråets (ECDCs) risikovurdering fra 27. januar 2014. Begge disse risikovurderingene er på engelsk.

Tidligere utbrudd med H7-virus

Fugleinfluensavirus med subtype H7 har også tidligere smittet til mennesker, uten at vi kjenner til at disse virusene har medført smitte mellom mennesker over tid. Smitte til mennesker i forbindelse med utbrudd hos fugl er kjent blant annet fra Nederland i 2003, i Storbritannia i 2006, i Canada i 2004 og i Mexico i 2012. I disse tilfellene har konjunktivitt (øyekatarr) vært et karakteristisk trekk, noe det ikke ser ut til å være ved A(H7N9)-infeksjon. Infeksjonen ga milde symptomer med unntak av ett tilfelle med dødelig utgang under H7N7-utbruddet i Nederland for ti år siden. Det nye viruset er imidlertid ulikt fra tidligere kjente H7 -virus, og kan dermed gi et annet sykdomsbilde og andre kliniske utfall.

Har A(H7N9) pandemisk potensiale?

Influensavirus av subtypen A(H7N9) forekommer vanligvis ikke hos mennesker. En kan derfor anta at immunitet mot viruset i befolkningen er lite utbredt. Ethvert influensavirus fra fugl og pattedyr (for eksempel svin) som utvikler evnen til å smitte mennesker innebærer en teoretisk risiko for pandemi. Om influensa A (H7N9)-viruset kan føre til en pandemi er usikkert. Foreløpig ser det ikke ut til at det smitter mellom mennesker. Imidlertid antyder genanalyser og eksperimentelle studier at viruset viser tegn på tilpasning til pattedyr og dermed også mennesker.. I tillegg er det også tenkelig at viruset kan blande seg med sesonginfluensavirus og gi opphav til et virus som smitter lettere mellom mennesker.