Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Historisk arkiv: Dette innholdet er arkivert og blir ikke oppdatert.
Artikkel

Om helseundersøkelsen blant ungdom i Troms og Finnmark

Ungdomsundersøkelsene blir gjennomført i de samme fylkene hvor det er helseundersøkelser for voksne. Som del av helseundersøkelsen i Troms og Finnmark ble undersøkelsen UNGDOM OG HELSE gjennomført våren 2003. Denne undersøkelsen har vært et samarbeid mellom Folkehelseinstituttet og Senter for samisk helseforskning ved Universitetet i Tromsø.

For tekst på samisk – se nederst

Spørreskjema

Vi spør ungdommene om ulike temaer slik som for eksempel sykdom og helse, kosthold, idrett, nærmiljø, og hvordan de har det. Vi bruker to ulike skjemaer, et hovedskjema som er likt for alle fylkene, samt ett tilleggsskjema som varierer noe.    

Spørreskjemaene på norsk og samisk i PDF-format:
Hovedskjema ungdom OPPHED (pdf)
Hovedskjema ungdom TROFINN samisk

Tilleggsskjema ungdom TROFINN (pdf)
Tilleggsskjema ungdom TROFINN samisk (pdf)

Datagrunnlag

Undersøkelsen blant ungdom består kun av spørreskjema og ikke noen helsesjekk. Den blir gjennomført ved at ungdommene svarer på spørreskjema på skolen. Ungdommene får informasjon på forhånd, og bestemmer selv om de ønsker å delta. 10.klassingene svarer på flere spørreskjema, og undersøkelsen består av det vi kaller en hovedundersøkelse samt flere tilleggsundersøkelser eller delprosjekter. I ungdomsundersøkelsen i Troms og Finnmark ble alle som gikk i 10. klasse bedt om å fylle ut spørreskjemaer i en dobbel skoletime. Undersøkelsen i Troms og Finnmark ble stort sett gjennomført i 2003, bare Tromsø ble gjennomført våren 2002. De fleste av disse ungdommene var 15 eller 16 år. Svarprosenten ble 81 i Troms og 71 i Finnmark. Troms og Finnmark hadde lavere svarprosent enn de andre fylkene som har hatt ungdomsundersøkelser (Hedmark, Oppland, Oslo). Dette skyldes tildels at 7 av 74 skoler i Troms, og 12 av 52 skoler i Finnmark ikke fikk deltatt i undersøkelsen som ble gjennomført på skolene. Spørreskjemaene ble i stedet sendt hjem til elevene pr. post og purret én gang, noe som har gitt en lavere svarprosent enn skoleundersøkelsene. Svarprosenten var imidlertid også noe lavere i den delen av undersøkelsen som ble gjennomført på skolene, sammenlignet med de andre fylkene som har hatt ungdomsundersøkelser. Dette kan ha sammenheng med at skoleundersøkelsene i Troms og Finnmark ikke hadde purring. Elever som ikke var til stede den dagen undersøkelsen ble gjennomført, fikk i ettertid utdelt spørreskjema på skolen, men det ble ikke sendt purring hjem til elevene per post.

Biologiske prøver inngikk ikke i undersøkelsen, og data for høyde og vekt er selvrapportert.

Selv om såpass mange av ungdommene svarte på undersøkelsen, vil det nok være en viss skjevhet i datamaterialet, som skyldes at det sannsynligvis ikke er tilfeldig hvem som ikke var til stede da undersøkelsen pågikk. Det kan være større sykelighet blant ungdommene som ikke deltok, eller en overhyppighet av andre problemer. Likevel mener vi at den relativt høye deltakelsen vil gi et rimelig godt bilde av ungdommenes helse og leveforhold i år 2002-2003 i Troms og Finnmark.

Tidspunktet for gjennomføringen varierte mellom fylkene. Undersøkelsen i Troms og Finnmark ble gjennomført i 2003 (Tromsø 2002). Oslo ble gjennomført 2000-2001, Hedmark 2001 og Oppland 2002. Alle undersøkelsene ble gjennomført om våren. 

Usikkerhet

Vi har valgt å gi tall for kommuner som har minst 50 deltakere for hvert kjønn. Dette er gjort slik at den statistiske usikkerheten i tallene som publiseres ikke skal være for stor. Det betyr at vi i tillegg til tall på fylkesnivå kan presentere tall for kommunene Tromsø, Harstad og Lenvik i Troms og for Alta i Finnmark.

I alle statistiske analyser forekommer to typer feil: Tilfeldige feil som skyldes at vi har et begrenset antall personer med i undersøkelsene våre, og systematiske skjevheter som kan oppstå ved at de frammøtte skiller seg fra de ikke frammøtte. Noen steder i teksten skriver vi at forskjellene kan være statistisk sikre eller usikre. Forskjeller som her betegnes som statistisk sikre, har en p-verdi på 0,05 eller mindre.

Resultater i tabellene blir presentert som hele prosenter, uten desimaler. Når for eksempel tallet 0 angis i tabellen, betyr dette at verdien ligger et sted mellom 0,0 og 0,049. Tall fra slike undersøkelser er alltid beheftet med en viss usikkerhet, og angivelse av desimaler gir dermed liten mening.

Kontaktpersoner

Universitetet i Tromsø:
Prosjektleder Siv Kvernmo, Senter for samisk helseforskning tlf 78 46 70 81

Folkehelseinstituttet:
Førstekonsulent Linn Kristin Stølan, tlf 23 40 82 56 (dir),  22 04 22 00 (sentralb)
Seniorforsker Randi Selmer Folkehelseinstituttet, tlf 23 40 82 15 (dir), 22 04 22 00 (sentralb)
Seniorrådgiver Liv Grøtvedt, tlf 23 40 81 49, 22 04 22 00 (sentralb)

Dearvvasvuodaiskkadeapmi nuoraid gaskkas Romssas ja Finnmárkkus

Nuoraidiskkadeamit cadahuvvojit seamma fylkkain go main leat rávisolbmuide dearvvasvuodaiskkadeamit, ja dearvvasvuodaiskkadeami oassin Romssas ja Finnmárkkus cadahuvvui NUORAID JA DEARVVASVUOHTA iskkadeapmi 2003 gida. Dát iskkadeapmi lea leamaš Folkehelseinstituttet ja Sámi dearvvašvuodadutkama guovddáža Romssa Universitehtas gaskasaš ovttasbargun.

Iskkadeapmái nuoraide gullá dušše gažadanskovvi iige makkárge dearvvasvuodaiskkus. Dat cadahuvvo nu ahte nuorat vástidit gažadanskovi skuvllas. Nuorat ožžot ovddagihtii diedu, ja mearridit ieža ahte servet go dása. 10.luohkkálaccat vástidit má?ga gažadanskovi ja iskkadeamis lea dat maid gohcodat váldoiskkadeapmi ja má?ga lassiiskkadeami/oasseprošeavtta. Gažadanskoviide leat laktimat dárogiel teavsttas.

Váldde oktavuoda dieduide

Prošeaktajodiheaddjiin Siv Kvernmo Senter for samisk helseforskning tlf 78 46 70 81

Dutkiin Randi Selmer Folkehelseinstituttet, tlf 23 40 82 15 (njuolga), 22 04 22 00 (guovddáš)

  • Relaterte saker