Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Historisk arkiv: Dette innholdet er arkivert og blir ikke oppdatert.

Nyhet

15-16-åringer:

arkiv-Jenter har mer psykiske plager

Publisert Oppdatert


Psykiske plager ser ut til å være noe hyppigere blant unge jenter enn blant gutter. Mellom tre og fem prosent av guttene og åtte til ti prosent av jentene hadde søkt hjelp for psykiske plager det siste året, viser ungdomsundersøkelser i seks fylker.


Har du funnet en feil?

Helseundersøkelser blant ungdom er gjennomført blant 15-16-åringer i seks fylker. Resultater fra Hedmark, Oppland, Oslo, Troms og Finnmark er publisert tidligere. Nå er resultatene oppdatert med tall fra Nordland. Folkehelseinstituttet står bak undersøkelsene i Sør-Norge, for de nordligste fylkene samarbeider instituttet med Senter for samisk helseforskning, Universitetet i Tromsø. Helseundersøkelsene ble utført i perioden 2000-2004.

Resultattabeller for ungdomsundersøkelsene i Nordland, Troms og Finnmark (exl)
Nordland med resultatark for kommunene Bodø, Fauske, Meløy, Narvik, Rana, Sortland, Vefsn, Vestvågøy ogVågan

Flere målemetoder for psykisk helse

Psykisk helse kan måles ved hjelp av flere metoder. I ungdomsundersøkelsene  ble ungdommene bedt om å krysse av på en liste med ti vanlige psykiske plager, og angi i hvilken grad de eventuelt var plaget. De ble også spurt om de hadde søkt hjelp for psykiske plager. I tillegg vil også det aller første spørsmålet i spørreskjemaet gi et inntrykk av både fysiske og psykiske plager. Dette spørsmålet lød: ”Hvordan er helsen din nå?” . Du kan lese mer om spørsmålene i bakgrunnsdokumentene, se lenekr ovenfor. Sprøsmål om psykisk helse var en del av det som inngår i egenvurdert helse.

Flest jenter har symptomer

Spørsmålslisten over vanlige psykiske plager tar opp problemer som angst, depresjon, søvnproblemer og anspenthet. De ti spørsmålene er sannsynligvis mer velegnet til å oppdage problemer hos jenter enn hos gutter. Resultatene viser også at flere jenter enn gutter hadde symptomer. Svarene var nokså like blant jenter fra Nordland, Troms, Finnmark og Oslo med verdier på 1,62-1,65. Det var mindre plager blant jentene i Hedmark og Oppland. For guttene var det det noe mer symptomer blant gutter i Troms, Hedmark og Oslo enn i Oppland, Nordland og Finnmark. 

For voksne angis det at en gjennomsnittlig verdi på 1,85 eller høyere er uttrykk for at personen har psykiske plager. Det er usikkert hvor grensen går for ungdom. I tabell 1 er gjennomsnittsverdien for de seks fylkene beregnet, alle fylker har under 1,85 i gjennomsnitt.

Tabell 1: Gjennomsnittsverdi for psykiske plager hos 15-16-åringer i seks fylker, 2000-2004. Høyere gjennomsnittsverdi betyr mer plager (1= ikke plaget, 4= veldig mye plaget)

 
  Nordland Troms Finnmark Hedmark Oppland Oslo
Gutter 1,28 1,31 1,26 1,31 1,27 1,33
Jenter 1,65 1,63 1,62 1,55 1,55 1,62

Opptil én av ti søker hjelp

En enklere måte å spørre om psykisk helse er spørsmålet ”Har du de siste 12 måneder hatt psykisk plage som det er søkt hjelp for?” For seks fylker samlet var det fem prosent av guttene og ni prosent av jentene som hadde søkt hjelp for psykiske plager (fig 1). Det var ingen statistisk sikker forskjell mellom fylkene. Også denne måten å spørre om psykisk helse på, gir høyere rapportering blant jentene enn blant guttene.

 
Ungdomsundersøkelsene 2000-2004 psykisk helse, jenter. Egenrapportert helse..
Ungdomsundersøkelsene 2000-2004 psykisk helse, jenter. Egenrapportert helse..
Fig. 1: Andel som svarte ja på spørsmålet "Har du de siste 12 månedene hatt psykisk plage som det er søkt hjelp for?". 2000-2004. Prosent.

Ser vi på den gruppen som svarte at de hadde hatt en psykisk plage som det var søkt hjelp for, hadde 30 prosent av guttene og 46 prosent av jentene vært hos psykolog eller psykiater minst èn gang i løpet av det siste året. For Nordland ser vi f eks at 44 prosent av dem som hadde søkt hjelp, hadde vært minst èn gang hos psykolog eller psykiater (ikke statistisk sikker forskjell fra de andre fylkene), mens jentene i Nordland lå nær gjennomsnittet for alle seks fylkene. Tall fra Sintef viser at dekningsprosenten av psykiatriske tjenester til denne gruppen er høyere i Helse Nord enn for landsgjennomsnittet, men det var ikke tydelig i vårt materiale.

Av alle 15-16-åringene hadde 2,3 prosent av guttene vært 1-3 ganger og 1,5 prosent hadde vært fire eller flere ganger hos psykolog/psykiater i løpet av de siste 12 måneder. 3,2 prosent av jentene hadde brukt slik hjelp 1-3 ganger og 3,7 prosent fire ganger eller mer.

 
Ungdomsundersøkelsene 2000-2004. Andel gutter som søkt hjelp hos psykolog, psykiater.
Ungdomsundersøkelsene 2000-2004. Andel gutter som søkt hjelp hos psykolog, psykiater.
Fig 2: Andel gutter 15-16 år som har brukt psykolog/psykiater siste året. 2000-2004. Prosent.
 
 
Fig 3: Andel jenter 15-16 år som har brukt psykolog/psykiater siste året. 2000-2004. Prosent.

Det virker rimelig at en høyere andel av jentene hadde brukt psykolog eller psykiater, siden det også var jentene som rapporterte om mest psykiske plager. Figur 2 og 3 viser fordelingen av helsetjenestebruken på fylkene. Gutter i Finnmark som hadde brukt psykolog/ psykiater, hadde hatt få besøk i løpet av det siste året, mens det var vanligere blant guttene i Oslo å gå flere ganger hvis de først brukte psykolog/psykiater. Fylkesforskjellene for jentene var ikke statistisk sikre.  

Kontaktpersoner

Ved Folkehelseinstituttet:
Seniorrådgiver Liv Grøtvedt, tlf 23 40 81 49, sentralbord 22 04 22 00
Seniorforsker Randi Selmer, tlf 23 40 82 15, sentralbord 22 04 22 00

Ved Senter for samisk helseforskning, Universitetet i Tromsø:
Psykiater dr med Siv Kvernmotlf 77 64 65 91, 77 64 48 16 (eksp)