Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Historisk arkiv: Dette innholdet er arkivert og blir ikke oppdatert.
Artikkel

Arkiv - Om helseundersøkelsen blant ungdom i Nordland - datagrunnlag

Våren 2004 ble spørreskjemaundersøkelsen Ungdom og helse gjennomført i Nordland fylke. Undersøkelsen er den samme som ble gjennomført i Troms og Finnmark våren 2003, og i Oslo, Oppland og Hedmark 2000-2002.

Ungdom med blyant i munnen.
Ungdom med blyant i munnen.
På samme måte som i de andre fylkene, består undersøkelsen i Nordland av to spørreskjemaer. Elevene i 10. klasse svarer på spørreskjemaene på skolen. De får informasjon på forhånd, og bestemmer selv om de ønsker å delta. Foreldrene blir også informert. De fleste stedene er det helsesøster som står for selve gjennomføringen av undersøkelsen.

Ungdomsundersøkelsene blir gjennomført i de samme fylkene hvor det er helseundersøkelser for voksne. Undersøkelsen er et samarbeid mellom Folkehelseinstituttet og Institutt for samfunnsmedisin ved Universitetet i Tromsø.

Spørreskjema

Vi spør ungdommene om ulike temaer slik som for eksempel sykdom og helse, kosthold, idrett, nærmiljø, og hvordan de har det. Vi bruker to ulike skjemaer, et hovedskjema som er likt for alle fylkene, samt ett tilleggsskjema som varierer noe.
Spørreskjema - definisjoner og kommentarer    
Spørreskjemaene:
Hovedskjema ungdom OPPHED (pdf)
Tilleggsskjema ungdom TROFINN (pdf)  

Datagrunnlag

I ungdomsundersøkelsen i Nordland ble alle som gikk i 10. klasse bedt om å fylle ut spørreskjemaer i en dobbel skoletime. Undersøkelsen i Nordland ble gjennomført i 2004. De fleste av ungdommene var 15 eller 16 år. Svarprosenten ble 88 i Nordland og representerte den høyeste blant de tre nordligste fylkene. Troms (82) og Finnmark (71) hadde lavere svarprosent enn de andre fylkene som har hatt ungdomsundersøkelser (Hedmark, Oppland, Oslo). Dette skyldes tildels at en del skoler i disse fylkene ikke fikk deltatt i undersøkelsen som ble gjennomført på skolene. Spørreskjemaene ble i stedet sendt hjem til elevene pr. post og purret én gang, noe som har gitt en lavere svarprosent enn skoleundersøkelsene. For alle fylkene fikk elever som ikke var til stede den dagen undersøkelsen ble gjennomført, utdelt spørreskjema på skolen i ettertid , men det ble ikke sendt purring hjem til elevene per post.

Biologiske prøver inngikk ikke i undersøkelsen, og data for høyde og vekt er selvrapportert.

Selv om såpass mange av ungdommene svarte på undersøkelsen, vil det nok være en viss skjevhet i datamaterialet, som skyldes at det sannsynligvis ikke er tilfeldig hvem som ikke var tilstede da undersøkelsen pågikk. Det kan være større sykelighet blant ungdommene som ikke deltok, eller en overhyppighet av andre problemer. Likevel mener vi at den relativt høye
deltakelsen vil gi et rimelig godt bilde av ungdommenes helse og leveforhold i 2004 i Nordland. 

Når en sammenligner tall fra ungdomsundersøkelsen i Nordland med de andre fem fylkene som deltok, er det viktig å være oppmerksom på at undersøkelsesåret varierte mellom fylkene, men at alle undersøkelsene ble gjennomført i første halvdel av året.

Tabell 1. Antall og andel deltakere i ungdomsundersøkelsene fra seks fylker 2000-2004

Fylke*Antall deltakereDeltakerprosent
Oslo 2000-2001730787,4
Hedmark 2001193988,3
Oppland 2002187790,0
Nordland 2004265788,0
Troms 2002-2003151481,7
Finnmark 200363771,1
Totalt, seks fylker15 93186,5


* Datainnsamling: Oslo: Nasjonalt folkehelseinstitutt, i samarbeid med Universitetet i Oslo og Oslo kommune. Hedmark og Oppland: Nasjonalt folkehelseinstitutt. Nordland, Troms og Finnmark: Nasjonalt folkehelseinstitutt i samarbeid med Senter for samisk helseforskning på Universitetet i Tromsø.

Usikkerhet

Vi har valgt å gi tall for kommuner som har minst 50 deltakere for hvert kjønn. Dette er gjort slik at den statistiske usikkerheten i tallene som publiseres ikke skal være for stor. Det betyr at vi i tillegg til tall på fylkesnivå kan presentere tall for kommunene Bodø, Narvik, Rana, Meløy, Fauske, Vestvågøy, Vågan og Sortland i Nordland.
 
I alle statistiske analyser forekommer to typer feil:

  • Tilfeldige feil som skyldes at vi har et begrenset antall personer med i undersøkelsene våre.
  • Systematiske skjevheter som kan oppstå ved at de fremmøtte skiller seg fra de ikke fremmøtte.

Noen steder i teksten skriver vi at forskjellene kan være statistisk sikre eller usikre. Forskjeller som her betegnes som statistisk sikre, har en p-verdi på 0,05 eller mindre. Resultater i tabellene blir presentert som hele prosenter, uten desimaler. Når for eksempel tallet 0 angis i tabellen, betyr dette at verdien ligger et sted mellom 0,0 og 0,049. Tall fra slike undersøkelser er alltid beheftet med en viss usikkerhet, og angivelse av desimaler gir dermed liten mening. 

Referanseliste   

Kontaktpersoner

Prosjektleder Siv Kvernmo, Institutt for samfunnsmedisin, Senter for samisk helseforskning, Universitetet i Tromsø
Seniorrådgiver Liv Grøtvedt, Folkehelseinstituttet, tlf 23 40 81 49, 22 04 22 00 (sentralb.)
Førstekonsulent Linn Kristin Stølan Folkehelseinstituttet, tlf 23 40 82 56 (direkte), 22 04 22 00 (sentralb.)
Forsker Randi Selmer, Folkehelseinstituttet, tlf 23 40 82 15 (direkte), 22 04 22 00 (sentralb.)

  • Relaterte saker