Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Historisk arkiv: Dette innholdet er arkivert og blir ikke oppdatert.
Artikkel

Arkiv - Faktaark om Helseundersøkelsen i Oslo

Her finner du fakta om Helseundersøkelsen i Oslo: Bakgrunn for undersøkelsen, styringsgruppen, hvem som deltok, litt om spørreskjemaene og ulike språk og oversettelser som ble brukt.

  • Hvordan står det egentlig til med oss som bor i hovedstaden?
  • Hvordan fungerer helsetjenesten?
  • Hvorfor er det store helseforskjeller mellom bydelene?
  • Er kvinner friskere enn menn?
  • Hvorfor er det mer beinskjørhet nå enn før?
  • Hvorfor får stadig flere sukkersyke?

Dette er noen av spørsmålene som vi håper å få svar på gjennom Helseundersøkelsen i Oslo.

Styringsgruppen for undersøkelsen

Helseundersøkelsen er et samarbeidsprosjekt mellom Oslo kommune, Universitetet i Oslo og tidligere Statens helseundersøkelser. Sistnevnte institusjon ble fra 01.01.02 en del av Nasjonalt folkehelseinstitutt. Styringsgruppen for undersøkelsen består derfor av to representanter fra hver av disse tre institusjonene. Alle viktige avgjørelser blir tatt av denne gruppen.

Hvorfor gjennomførte vi en slik helseundersøkelse?

Opplysningene fra helseundersøkelsen skulle blant annet brukes til å lage en oversikt over folks helse, en helseprofil for Oslo. Denne ble overlevert kommunen i august 2002. Dette gir Oslo kommune et bedre grunnlag for å planlegge helsetjenestene i framtida. Data som samles inn skal i tillegg brukes til å forklare helseulikhetene i hovedstaden.

Forskerne kan bruke opplysningene fra undersøkelsen til å få ny kunnskap om årsaker til helse og sykdom. Dessuten kan de som deltar i helseundersøkelsen få sjekket om de har bestemte sykdommer, eller om det er fare for at de kan få dem.

Hvem ble invitert?

Vi inviterte alle menn og kvinner i Oslo i ni forskjellige aldersgrupper til å være med i helseundersøkelsen. Det gjaldt dem som er født i 1924, 1925, 1940, 1941, 1955, 1960, 1970, 1984 og 1985. Det har vist seg at årskullene 1970 og 1960 har et dårligere fremmøtte enn de øvrige kullene. Dette har ført til at vi også vil inviterte årskullene 1969 og 1954 for å kompensere for lavt fremmøte blant 1970- og 1955 kullene. Til sammen ca. 67 000 personer fikk tilbud om å være med.

Alle som omfattes av Helseundersøkelsen i Oslo får brev hjem i posten.

Hvordan foregikk helseundersøkelsen?

15-16-åringene gjennomførte undersøkelsen på skolen, og svarte på to spørreskjemaer. De andre aldersgruppene fikk invitasjon til en helseundersøkelse. De som møtte fram til undersøkelsen fikk målt høyde, vekt og livvidde, de avga en blodprøve og fikk sjekket pulsen og blodtrykket sitt. Blodprøven ble senere analysert på fettstoffer i blodet, sukker, markører for betennelsesreaksjoner, kosthold, hormoner, lever- og nyrefunksjon samt beinmarkører. Noen av dem som møtte frem fikk også målt beintettheten sin.

Datasikkerhet og personvern

All informasjon fra helseundersøkelsen blir behandlet konfidensielt og etter Datatilsynets retningslinjer. Alle som arbeider med undersøkelsen har taushetsplikt. Når dataene skal brukes i forskning, er de uten navn og personnummer.

Alle som deltok i Helseundersøkelsen i Oslo, undertegnet et skriftlig samtykke. Der samtykket de til etterkontroll og annen oppfølging, bruk av dataene og blodprøven til forskning og eventuell kobling av dataene mot andre registre (etter godkjenning fra Datatilsynet).

Datatilsynet har godkjent Helseundersøkelsen i Oslo, og den er også forelagt Regional komité for medisinsk forskningsetikk.

Spørreskjemaene

Spørreskjemaene er en viktig del av Helseundersøkelsen i Oslo. Alle voksne som inviteres, får tilsendt hovedskjemaet i posten. 15-16-åringene får utdelt skjemaet på skolen. Det er to versjoner av hovedskjemaet for voksne – ett for aldersgruppene 30, 40, 45 og 59-60 år og ett for de som er 75-76 år. Skjemaene tar opp spørsmål om alt fra bruk av helsetjenester og kosthold til sosialt nettverk, allergi og bruk av medisiner.

Alle fikk med seg nye spørreskjemaer når de møtte fram til helseundersøkelsen. Disse skjemaene fylte de ut hjemme og returnerte i ferdigfrankert svarkonvolutt. På disse skjemaene er det blant annet spørsmål om muskel- og skjelettlidelser, søvnproblemer, boforhold, hundehold og trivsel. Dette er for det meste spørsmål som er knyttet til de ulike tilleggsundersøkelsene.

Språk og oversettelser

Helseundersøkelsen i Oslo kunne tilby informasjon på 11 språk: Albansk, arabisk, engelsk, farsi, serbokroatisk, somali, spansk, tamil, tyrkisk, urdu og vietnamesisk. Invitasjonsbrosjyren, samtykkeerklæringen, hovedspørreskjemaet og tilleggsspørreskjemaet er oversatt til disse 11 språkene. De øvrige spørreskjemaene er oversatt til engelsk.

Per i dag inngår mellom 50-60 tilleggsundersøkelser i Helseundersøkelsen i Oslo. Noen av undersøkelsene omfatter alle deltakerne i helseundersøkelsen. Andre tilleggsundersøkelser gjelder bare for spesielle utvalg.

Dette er stikkord for noen av tilleggsundersøkelsene:

  • Kroniske muskel- og skjelettplager
  • Arbeidsmiljø og helseplager
  • Hundehold og livskvalitet
  • Sosiale ulikheter i kosthold og helse
  • Luftveissykdommer
  • Aldersdemens
  • Livssyn, livsstil og helse
  • Beinskjørhet
  • Ulykkesrisiko for ungdom i Oslo
  • Risiko, sykdom og motstandskraft blant barn og unge
  • Ungdoms psykiske helse

Forskere og fagfolk fra ulike miljøer og institusjoner står bak tilleggsundersøkelsene. Universitetet i Oslo er involvert i en stor del av tilleggsundersøkelsene, men også universitetene i Bergen og Trondheim er representert. Ellers finner vi representanter fra Statens arbeidsmiljøinstitutt, Ullevål sykehus, Aker universitetssykehus og Diakonhjemmets høgskolesenter.

Resultatene fra undersøkelsen

Omtrent fire uker etter at deltakerne møtte fram til helseundersøkelsen, fikk de et brev i posten. Der fikk de blant annet vite sitt kolesterol, blodtrykk og blodsukker, og hvordan de lå an i forhold til anbefalte verdier. De med særlig høy risiko for hjerte- og karsykdom og diabetes ble henvist til videre oppfølging ved Ullevål sykehus.

Som tidligere nevnt er resultatene fra hovedundersøkelsen blitt offentliggjort i en helseprofil for Oslo. Gjennom den fikk befolkningen, bydelsadministrasjonen og politikerne vite hvordan det står til med Oslohelsa. De som har ansvar for de forskjellige tilleggsundersøkelsene, legger fram resultatene sine etter hvert som de blir klare.

For mer informasjon:

Kontaktperson helseprofilen for Oslo: Seniorrådgiver Liv Grøtvedt tlf. 23 40 81 49 (direkte) 22 04 22 00 (sentral).

Kontaktperson når det gjelder selve gjennomføringen av undersøkelsen: Avdelingsdirektør Per G. Lund-Larsen tlf. 23 40 82 77 (direkte), 22 04 22 00 (sentral) helsepost@fhi.no

Kontaktperson tilleggsundersøkelsene: Prosjektleder Anne Johanne Søgaard
tlf. 23 40 81 87 (direkte), 22 04 22 00 (sentral).

  • Relaterte saker