Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Historisk arkiv: Dette innholdet er arkivert og blir ikke oppdatert.
Artikkel

arkiv - Definisjoner på variabler

Her finner du definisjoner og forklaringer på de variablene som presenteres i tabellene. Noe er spørsmål fra spørreskjemaet, mens andre er målte risikofaktorer for hjerte- og karsykdom.

Vurdering av egen helse

Det aller første spørsmålet i spørreskjemaet til helseundersøkelsen i Hedmark og Oppland 2000-2001 lød:

”Hvordan er helsen din nå?” Det var mulig å krysse av på ett av fire svaralternativ: Dårlig, ikke helt god, god eller svært god. Slik generell vurdering av egen helse brukes i spørreundersøkelser over hele verden og det har lenge vært kjent at spørsmålet gir uttrykk for både fysisk og psykisk helsetilstand, at dårlig egenvurdering fører til økt bruk av helsetjenester og at de som vurderer sin egen helse som god, lever lengre enn de som vurderer den som dårlig.

Sykdommer

Spørsmålene om sykdommer ble stilt på følgende måte:

”Har du, eller har du hatt” for eksempel astma, høysnue, diabetes etc. Spørsmålene ble stilt slik fordi det for noen sykdommer passer best å spørre om man har dem (for eksempel diabetes), mens det for andre er riktigere å spørre om man har hatt dem tidligere (for eksempel hjerteinfarkt). Spørsmålene om psykiske plager stammer fra et eget spørreinstrument, se neste avsnitt.

Symptomer på psykiske plager

I helseundersøkelsen ble symptomer på psykiske plager/ symptomer på angst og depresjon kartlagt med et instrument bestående av 10 spørsmål. På grunnlag av dette kan man lage gjennomsnittsverdier for denne typen plager, og finne ut hvor mange som får verdier over et visst nivå. Det nivået vi bruker her, gir et anslag over hvor stor andel av befolkningen som har slike psykiske plager.

Instrumentet på 10 spørsmål som ble stilt i spørreskjema (selvutfylling – ikke intervju), er en kortform av et større spørsmålsbatteri SCL-25 (Hopkins Symptom Check List). SCL-25 regnes for å være et spørreskjema som måler angst og depresjon forholdsvis godt. Det skulle settes ett kryss for hvert delspørsmål, og svaralternativene var ”ikke plaget”, ”litt plaget”, ”ganske mye plaget” eller ”veldig mye plaget”:

Spørsmålet lød:

”Under finner du en liste over ulike problemer. Har du opplevd noe av dette den siste uken (til og med i dag)? ”

Plutselig frykt uten grunn

Føler deg redd eller engstelig

Matthet eller svimmelhet

Føler du deg anspent eller oppjaget

Lett for å klandre deg selv

Søvnproblemer

Nedtrykt, tungsindig

Følelse av å være unyttig, lite verd

Følelse av at alt er et slit

Følelse av håpløshet mht. framtida

Svarverdiene ble summert og dividert på antall svar, slik at en person som hadde svart 1 (ikke plaget) på alle spørsmålene ville få gjennomsnittlig verdi på 10:10=1, mens en som hadde svart 4 (veldig mye plaget) på alle, ville få 40:10=4 i gjennomsnitt. For SCL-10 har det blitt anslått at de som får en gjennomsnittsverdi på 1,85 eller høyere har symptomer på psykiske plager.

Plaget av smerter/ stivhet i muskler og ledd

”Plaget generelt” betyr at man har krysset av for at man de siste 4 ukene har vært en del plaget eller sterkt plaget av smerter/stivhet i muskler og ledd enten i nakke/skuldre, armer/hender, øvre del av ryggen, korsryggen, hofter, ben, føtter eller andre steder. På samme måte angir muskel og skjelettplager for eksempel i nakke/ skuldre at man de siste 4 ukene har vært en del plaget eller sterkt plaget av smerter/stivhet i nakke og/eller skuldre.

Total serum kolesterol

Kolesterol produseres for en stor del i tarmen når vi spiser mettet fett. Mettet fett kommer hovedsakelig fra dyreriket, for eksempel fett kjøtt og fete melkeprodukter. Stort inntak av slike produkter øker kolesterolinnholdet i blodet fordi vi har for liten kapasitet til å kvitte oss med kolesterol vi ikke trenger. I noen matvarer som f. eks eggeplomme er det høyt innhold av kolesterol, stort forbruk av slike varer bidrar også i noen grad til å øke kolesterolet. I tillegg til kostholdet er kolesterolinnholdet i blodet også regulert av arvelige faktorer.

Kolesterol fraktes i blodet bundet til store eggehvitemolekyler (lipoproteiner). Vedvarende høye konsentrasjoner av kolesterol bundet til et slikt lipoprotein (low density lipoprotein eller LDL), kan etter hvert skade innsiden av blodårene, noe som igjen fører til at disse blir trangere og til slutt kan bli helt tette. Resultatet blir det vi med et samlebegrep kaller hjerte-karsykdommer.

Folk med tendens til høyt kolesterol kan redusere risikoen for sykdom ved å bruke mindre mettet fett og mer frukt og grønnsaker, dersom det er mulig. Fet fisk er gunstig. Siden tobakksrøyking bidrar til å forverre åreskadene, er det viktig for røykere å kutte ut tobakken. Regelmessig fysisk aktivitet reduserer også mulighetene for hjerte-karsykdom. Folk med meget høye kolesterolverdier, og som ikke reagerer tilfredsstillende på omlegging av kosten, kan få redusert kolesterolet med medikamenter.

Til vanlig måler vi konsentrasjonen av alt kolesterol i blodet (total kolesterol). Vi vet fra slike målinger at gjennomsnittlig kolesterolverdi i befolkningen øker med alderen: Hos menn fra ca 5.5 mmol/l i 30-39 årene til ca. 6.4 mmol/l hos 60-69 åringer. Kvinner i 30-39 årene ligger litt lavere enn menn i samme alder (ca. 5.3 mmol/l), men ender i 60-69 årene høyere (ca. 6.8 mmol/l).

HDL-kolesterol

Det som i dagligtale kalles kolesterol heter egentlig total-kolesterol. En mindre del av totalkolesterolet kalles HDL-kolesterol (high density lipoprotein) fordi dette kolesterolet er bundet til lipoproteinet HDL. HDL-kolesterol regnes for å være gunstig (det gode kolesterolet). Det vil si jo mer, jo bedre. Vanlige verdier hos menn er 0,80-2,00 mmol/l, hos kvinner 0,95-2,20 mmol/l. Vi vet for lite om hva som fører til høyt eller lavt HDL-kolesterol og hva dette betyr for helsen. Vi måler derfor HDL-kolesterol i våre undersøkelser for å skaffe et bedre grunnlag for forskning. Vi vet at de som driver mye fysisk aktivitet har høyere HDL-kolesterol enn dem som sitter mest i ro. Dette er kanskje en grunn til at det er sunt å drive fysisk aktivitet regelmessig.

Triglyserider

Når vi spiser mat med mye mettet fett, øker mengden av fettsyrer i blodet, og stoffet triglyserider dannes. Triglyserider bør helst måles hos fastende individer. Vanlige verdier hos fastende personer er 0,20-1,80 mmol/l. Hos ikke-fastende individer er det vanlig med høyere verdier. Etter et stort fettrikt måltid kan triglyseridene etter noen timer være oppe i 5-6 mmol/l eller mer. De som driver mye fysisk aktivitet får lavere triglyserider. Vi regner med at det er gunstig å ha lave triglyserider. Men også her er det mange ting vi ikke vet. Personer som har triglyserider på 5 mmol/l eller mer, og som ikke hadde spist et stort fettrikt måltid de siste timene før blodprøven, bør få kontrollert denne prøven i fastende tilstand.

Blodsukker (glukose)

Blodsukkeret er til vanlig fint regulert etter kroppens behov. Ved diabetes (sukkersyke) er det svikt i reguleringen av blodsukkeret slik at blodsukkeret over tid blir for høyt. Ved ubehandlet eller dårlig regulert diabetes skades flere av kroppens vev som f. eks årer og nerver. Overvekt og fedme bidrar sterkt til problemer med sukkerstoffskiftet og utvikling av diabetes.

Fordi blodsukkeret øker raskt etter et måltid, er det bare blodsukkeranalyser i blodprøver fra fastende personer som sikkert kan si oss om blodsukkeret er for høyt. Med faste mener vi at en person ikke har spist eller drukket de siste 8 timene før prøven. Fastende blodsukker ligger normalt mellom 3.5 og 6.0 mmol/l. Ved helseundersøkelsen blir prøvene vanligvis tatt av ikke-fastende personer. Personer med for høyt blodsukker ved undersøkelsen og som ikke har kjent diabetes, vil i et svarbrev bli anbefalt å ta kontakt med sin lege. En ny blodsukkerprøve tas fastende.

Blodtrykk

Blodtrykk måles i millimeter kvikksølvhøyde (mmHg) og noteres f. eks 140/80 mmHg der 140 er det systoliske og 80 det diastoliske trykket. Med økende blodtrykk øker risikoen for hjerte-karsykdom, spesielt for hjerneslag.

Folk med for høyt blodtrykk anbefales hjertevennlig kosthold (se avsnittet om kolesterol), lite kokesalt i maten, regelmessig trimming og å passe på vekten. Høyt blodtrykk som ikke senkes med slike tiltak kan behandles med medikamenter. Gjennomsnittlig blodtrykk øker (i vestlige land) med økende alder, og er hos menn i alderen 30-39 år ca.130/80 mmHg og ca.150/90 mmHg hos 60-69 åringer. Hos kvinner er de tilsvarende tallene ca. 120/75 mmHg og ca.155/90 mmHg.

Røyking

I tabellene oppgir vi andelen personer som røyker daglig, det vil si de som røyker sigaretter, sigarer eller pipe til daglig. Spørsmålet er stilt slik: ”Har du røykt/ røyker du daglig?” med svaralternativene ”Ja, nå”, ”Ja, tidligere” og ”Aldri”. En linje i tabellene tar med dem som har krysset av for at de har røykt tidligere. De fleste dagligrøykere røyker sigaretter, men i de eldre aldersgruppene av menn er det en del som (i det neste spørsmålet) svarer at de røyker pipe eller sigarer.

Alle vet selv hva de eventuelt røyker og hvor mye de røyker. De fleste kjenner til at røyking av tobakk innebærer økt risiko for sykdom i en rekke organer, spesielt i lunger og i hjerte-karsystemet. Jo mer en røyker, jo større er risikoen for sykdom. Også ”passiv røyking” fører til helseskade.

I Norge dør det hvert år ca 7500 personer på grunn av røykerelaterte sykdommer. De viktigste dødsårsakene ved røyking er kreft, hjerte- og karsykdommer og luftveissykdommer. I tillegg rammes mange av sykdommer som fører til betydelige helseplager og redusert livskvalitet, som for eksempel astma, kronisk bronkitt og lungeemfysem. Risikoen for noen sykdommer blir gradvis mindre etter røykeslutt, mens noen skader, og da spesielt i lungene forårsaket av langvarig tobakksrøyking, bedres lite selv om en slutter å røyke.

Kroppsmasseindeks (KMI eller BMI)

Høyde og vekt ble målt ved frammøte til helseundersøkelsen. Overvekt betyr at vekten er høyere enn vanlig sett i forhold til kroppslengden. Et enkelt mål for overvekt er KMI som er vekten i kilo delt på kvadratet av høyden i meter (kg /(meter x meter)). En person som er 80 kg og 1.79 m høy, har en KMI på 25 (80/(1.79 x 1.79)= 25.) Til vanlig skyldes overvekt at det er for mye kroppsfett. Men spesielt muskuløse personer kan være svært tunge i forhold til høyden uten at de er fete, og KMI skiller ikke mellom muskler og fett. Dette kan nok forklare noe av kjønnsforskjellen i KMI.

Overvekt ser ut til å være et økende problem. Når antall overvektige eller fete øker, vil det medføre at antall personer med diabetes øker. Overvektige kan også etter hvert få problemer med hjerte og lunger, og det blir økt belastning og slitasje på muskel- og skjelettsystemet, spesielt i bena. Selv om arv betyr mye for vekt, skyldes overvekt nesten alltid at det over tid tas inn flere kalorier enn det brukes. Teoretisk er det derfor enkelt å fjerne overvekt ved å redusere kaloriinntaket og å øke den fysiske aktiviteten som igjen øker kaloriforbruket. Fordi det har vist seg vanskelig for mange å redusere vekten, uten å gå opp igjen senere, er det viktig å forsøke å forebygge vektøkning – uansett hva KMI er.

Verdens helseorganisasjon regner grensen for overvekt allerede ved 25 kg/kvm, mens fedme defineres ved en KMI på 30 og over. Statens råd for ernæring og fysisk aktivitet foreslo i år 2000 å sette 27 kg/kvm som grense for potensielt helseskadelig overvekt.

Fysisk aktivitet

Deltakerne i undersøkelsen har svart på spørsmål både om lett (ikke svett/andpusten) og om hard (svett/andpusten) fysisk aktivitet. De som har krysset av for ”3 timer og mer pr. uke” er med i tabellene. I tillegg har vi tatt med dem som i det hele tatt var fysisk aktive 3 timer og mer per uke, enten med lett aktivitet eller med hard aktivitet, eller begge deler. Denne gruppen finnes i tabellen som ”Fysisk aktivitet minst 3 timer pr. uke”. Det presiseres i spørsmålet at man skal tenke seg et ukentlig gjennomsnitt for året, og at arbeidsvei regnes som fritid.

I tillegg er det brukt et annet spørsmål om fysisk aktivitet, som også har vært med i tidligere hjerte-karundersøkelser. Spørsmålet gir mulighet til å se på fysisk aktivitet over tid for 40-åringene, spørsmål 10.2 i hoved-spørreskjemaet.…LENKE?… Her ber man deltakerne om å angi bevegelse og kroppslig anstrengelse i sin fritid det siste året. Det står også ”Hvis aktiviteten varierer meget for eksempel mellom sommer og vinter, så ta et gjennomsnitt”. Spørsmålet har 4 avkrysningsalternativer, og i tabellen presenteres gruppen som i fritiden ”leser, ser på fjernsyn eller annen stillesittende beskjeftigelse”.