Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Historisk arkiv: Dette innholdet er arkivert og blir ikke oppdatert.

Artikkel i nettpublikasjon

Spørsmål og svar om folkehelseprofiler

Publisert



Hopp til innhold

Har du funnet en feil?

Kan kommunen bruke profilene til å vurdere situasjonen for livsstilssykdommer?

I profilen finner du data om brukere av fastlege og legevakt, legemiddelbruk, sykehusinnleggelser og/eller dødelighet for noen livsstilssykdommer. Indirekte kan slike data belyse forekomsten av livsstilssykdommer. Samtidig må kunnskap om lokale forhold også tas med i tolkningen av disse dataene. 

Gir indikatorene for psykisk helse et godt bilde?

For psykisk helse inneholder folkehelsebarometeret fra 2015 (side 4 i profilene) tre tall: andelen som har vært hos fastlege eller legevakt på grunn av psykiske plager og lidelser i aldersgruppene 0-74 år og 15-29 år, og andelen legemiddelbrukere. Gir dette en god beskrivelse av den psykiske helsen i kommunens befolkning?

Dette er de tre helseindikatorene vi i dag har for psykisk helse på kommunenivå. En helseindikator er et mål for noe som vi ikke har presise tall for. Når vi ser på flere indikatorer sammen, kan de ofte gi en grov oversikt over den psykiske helsen i kommunen.

Legekontakt på grunn av psykiske plager og lidelser kan gi et bilde på den psykiske helsen i kommunen sammenliknet med landet. Legemiddelbruk som indikator for psykisk helse kan gjenspeile forekomsten av psykiske lidelser, men også hvilken praksis legene har i forskrivningen av legemidler.

Tilbud og tilgjengelighet av helsetjenester vil påvirke antallet som søker hjelp og antallet som behandles. Det innebærer at hvis kommunens innbyggere har god tilgang til konsultasjoner hos lege, psykolog og psykiater, vil flere få behandling med legemidler, polikliniske konsultasjoner hos spesialist. I en kommune med dårlig tilbud på psykolog- og psykiatritjenester vil færre få behandling, selv om antallet som trenger hjelp er like stort. Derfor må man tolke indikatorene på bakgrunn av lokalkunnskap.

Røde og grønne symboler

Hvorfor ligger ikke kommunens røde, grønne eller gule symbol på den røde streken i folkehelsebarometeret når tabellen ved siden av viser at kommuneverdien er lik landsverdien?

Dette oppstår når det er desimaler som ikke vises i tabellen.

For eksempel kan tabellen side 4 vise at andelen som bor alene er 18 prosent både i kommunen og landet, men kommunens fargesymbol ligger likevel til siden for «landsstreken» i diagrammet. Da er det en forskjell mellom kommunen og landet, men denne synes ikke i tabellen fordi vi her ikke viser desimaler. I slike tilfeller kan man gå inn i Kommunehelsa statistikkbank og hente ut tall med én desimal.

Spørsmål om tidligere profiler

Røyking - hvorfor har tallet for min kommune endret seg med flere prosent fra 2013 til 2014?

I profilen vil mange kommuner finne at andelen kvinner som røyker har gått ned fra 2012 - 2013 til 2014. Men det er også kommuner som har fått økt verdi. Det kan skyldes endringer i datagrunnlaget.

Tall for røyking hos kvinner hentes fra Medisinsk fødselsregister. Vær oppmerksom på at tallet er basert på kvinner som svarer på spørsmål om røyking ved første svangerskapskontroll. Det er også en andel kvinner som ikke svarer (eller helsepersonell fyller ikke ut feltet i spørreskjemaet). Derfor kan det relle tallet være noe høyere enn det som kommer fram i profilen. Svarprosenten finner du i Kommunehelsa statistikkbank. I statistikkbanken klikker du på "Måltall", du vil da kunne hake av for svarprosenten.

Profilene og statistikkbanken

Hvorfor er det ikke alltid samsvar mellom tallene i profilene og Kommunehelsa satistikkbank?

I forbindelse med oppdateringer av statistikkbanken kan det oppstå manglende samsvar memllom dages utgave av Kommunehelsa statistikkbank og tidligere årganger av folkehelseprofilene. Det gjelder både indikatorlista og tall for den enkelte indikator. 

Indikatorlista: I utgangspunktet skal alle indikatorer (alle emner) i tidligere folkehelseprofiler finnes i Kommunehelsa statistikkbank. Samtidig blir statistikkbanken oppdatert hvert år. I den forbindelse kan enkelte tidligere indikatorer bli tatt ut av statistikkbanken. Dette vil spesielt gjelde dersom det oppstår usikkert om datakvaliteten.

KUHR er et eksempel på dette. I 2013 tok folkehelseprofilene og Kommunehelsa statistikkbank inn data fra fastlege og legevakt (fra KUHR-databasen i HELFO). Dette var en ny datakilde, og den hadde ittil da vært lite brukt til helsestatistikkformål. Etter å ha blitt mer kjent med KUHR-dataene valgte redaksjonen for folkehelseprofilene å ikke fortsette å bruke indikatorer basert på enkeltdiagnoser fra KUHR. Redaksjonen ønsket en mer omfattende kvalitetsvurdering av KUHR-dataene, men det er noe som tar tid.

Inntil videre vil derfor kun utvalgte indikatorer fra KUHR-databasen være tilgjengelig i folkehelseprofilene og i Kommunehelsa statistikkbank, og antall indikatorer fra KUHR vil derfor være lavere enn i 2013.

Tall for de enkelte indikatorer: Når ny informasjon kommer inn i registrene, vil tall for tidligere år kunne endres, for eksempel kan det være fødsler, dødsfall eller sykdomstilfeller som først blir registrert i registeret i ettertid. Dette kan føre til at tall endres i statistikkbankene våre. 

Hvorfor mangler tall for min kommune?

I enkelte kommuner og fylker mangler det tall for noen indikatorer. Det kan ha flere årsaker:
  • Personvernhensyn eller lite tallgrunnlag i små kommuner: I mindre kommuner er tallene små og statistikken er derfor generelt mer usikker enn i store kommuner med 10 000-20 000 innbyggere. For at de fleste kommunene skal få statistikk og for å gjøre det lettere å tolke små tall, har vi i mange tilfeller valgt å lage såkalt glidende gjennomsnitt for flere år. 
  • Lav svarprosent: I noen tilfeller er datagrunnlaget basert på selvrapporterte opplysninger, og svarprosenten kan variere. På indikatoren overvekt blant kvinner mangler en del kommuner tall. Årsaken til dette er at tall fra sykehus med lav innrapportering av høyde- og vektopplysninger til Medisinsk fødselsregister ikke er inkludert i statistikken. I tillegg ekskluderes kommuner og bydeler hvor under 50 prosent av fødselsmeldingene inneholder opplysninger om høyde og vekt fra statistikken. Lav svarprosent er årsaken til at mange kommuner/fylker ikke får data om røyking. De som mangler data av den grunn er Oslo og Akershus. 

Hvis tall  mangler i din kommune eller ditt fylke, kan det være en løsning å bruke alternative indikatorer med et større tallgrunnlag, eller se på tall for sammenliknbare kommuner eller fylker.

Finn detaljene i Kommunehelsa statistikkbank

Her finner du detaljert beskrivelse av hvordan små tall er behandlet for hvert enkelt statistikktema. Se under "Definisjoner" øverst i skjermbildet når du er inne i statistikkbanken.

  • Kommunehelsa statistikkbank

Prosedyre for skjuling av små tall

Følgende prosedyre er fulgt ved behandling av data i statistikkbanken:

Trinn 1: Statistikk basert på svært få tilfeller skjules av personvernhensyn. Det konkrete kriteriet varierer mellom 3 og 5 tilfeller, avhengig av statistikktema. Det samme gjelder dersom befolkningssegmentet som tilfellene er hentet fra, er mindre enn 10. Eksempel: Tall på røyking ved svangerskapets begynnelse publiseres ikke for perioder (her: tiårsperioder) med færre enn 3 rapporterte røykere, eller færre enn 10 gravide med røykeopplysninger.

Trinn 2: Statistikk for en undergruppe skjules dersom tallet for denne undergruppen, sammen med tallet for overgruppen, kunne vært brukt til å utlede et tall som var blitt skjult i Trinn 1.

Trinn 3: Hele tidsserien skjules for en kommune dersom mer enn 20 prosent av tallene i tidsserien er skjult av personvernhensyn. Dette er fordi skjuling selektivt etterlater de høyeste tallene i en tidsserie og således skaper et skjevt inntrykk av situasjonen i kommunen.

Trinn 4: Hele tidsserien for en kommune skjules dersom den jevnt over er basert på et spinkelt tallgrunnlag. Kriteriet for «spinkelt tallgrunnlag» er at mer enn 50 prosent av tallene i tidsserien er basert på færre enn 6 tilfeller. Disse tidsseriene skjules fordi de er sterkt påvirket av tilfeldige svingninger og derfor gir statistikk som lett kan mistolkes.

Kvaliteten på folkehelseprofilene - hvor god er den?

Kan vi stole på statistikken?

Hvor pålitelige og representative tallene er, vil variere fra indikator til indikator. I Kommunehelsa statistikkbank finner du informasjon om hvordan tall for de ulike statistikkemnene er innhentet og behandlet, se under "Definisjoner" øverst i skjermbildet i statistikkbanken.

Vil de utvalgte indikatorene gi et riktig bilde av levekår, miljø, levevaner, helse og sykdom?

Folkehelseprofilene og de utvalgte statistikkemnene kan bare være en del av den informasjonen kommunen må vurdere. I følge folkehelseloven skal kommunene også innhente informasjon fra kommunale helse- og omsorgstjenester. All statistikk må dessuten tolkes på bakgrunn av kunnskap om lokale forhold.

I årene framover tror vi at folkehelseprofilene kan få inn nye statstikkemner som kan belyse levekår, miljø, levevaner og sykdom bedre.

Kan vi stole på folkehelsebrometeret?

Kan vi stole på at de røde og grønne verdiene? 

Vi har satt i verk flere tiltak for at verdiene skal være mest mulig til å stole på:

1. Vi har skjult tall som er for små. I slike tilfeller får kommunen ingen verdier på den aktuelle linjen i diagrammet.

2. Vi har undersøkt om forskjellen mellom landet og kommunen er et resultat av tilfeldigheter. Vi har testet forskjellen med en såkalt statistisk signifikanstest. Hvis testen viser at det er 5 prosent eller mindre sjanse for at forskjellen har oppstått som et resultat av tilfeldigheter, vurderer vi at vi er rimelig sikre på at det er en forskjell mellom landet og kommunen. Det vil si statistisk signifikant forskjell. Verdien får da rød eller grønn farge. Kommunen får da en rød eller grønn verdi for den aktuelle indikatoren. 5 prosent-nivået er et vanlig mål for statistisk signifikans.

Dersom det er mer enn 5 prosent sjanse for at forskjellen har oppstått som et resultat av tilfeldigheter, vurderer vi forskjellen som usikker, det vil si ikke statistisk signifikant. I slike tilfeller er verdien markert med gul farge. Ofte har små kommuner mange gule markeringer fordi tallene er små og derfor mer usikre enn tall for større kommuner.

  • Hvordan tolke røde, grønne og gule symboler    

3. Vi har foretatt stikkprøver og sammenliknet tallene i barometeret med tall fra andre kilder. Dersom det er forskjeller, undersøker vi om dette skyldes en feil eller har andre årsaker.  

4. Vi informerer om kilden for tallene og hvordan de kan tolkes. Bruk av legemidler er for eksempel et indirekte mål - en helseindikator - for "sykdomstrykket". Hvor godt målet er, kan avhenge av flere forhold. Her må kommunen bruke sin lokalkunnskap når tallene skal tolkes. Informasjon om tolkning og datainnsamling fins i Kommunehelsa statistikkbank. Se under "Definisjoner" øverst i skjermbildet.

  • Kommunehelsa statistikkbank

5. Vi ber om tilbakemeldinger slik at feil kan rettes. Hvis du oppdager feil send e-post til brukerstøtte for Kommunehelsa statistikkbank og folkehelseprofilene 

Kan barometertallene svinge mye fra år til år?

Man må være oppmerksom på naturlige svingninger. Vi har for enkelte indikatorer beregnet glidende gjennomsnitt for flere år, og dette bidrar til å dempe sterke svingninger.

Hvorfor er ikke konfidensintervallet tatt med i diagrammet? 

Vi er redd det ville overbelastet figuren med for mye informasjon. Konfidensintervallet vil bli vurdert tatt med i framtidige utgaver.

  • Brukerveiledning for folkehelseprofilene - egne sider med detaljert informasjon  
  • Om statistikken i folkehelseprofilene - omtale av hver indikator i folkehelsebarometeret

Hvorfor får vi ikke mer statistikk om levevaner?

Folkehelseprofilene tar utgangspunkt i tall som finnes i nasjonale registre. Her fins det lite statistikk på levevaner som kosthold, fysisk aktivitet og røyking på kommunenivå.

Ved å «lese» sykdomsmønsteret i kommunen kan man derimot indirekte få noe informasjon om levevaner, og også en indikasjon på forhold ved miljø og levekår som virker inn på levevanene. På folkehelseprofilens midtsider 2013 har redaksjonen kommentert denne sammenhengen nærmere.

For røyking fins det statistikk fra Medisinsk fødselsregister, dette er data som er innhentet ved første svangerskapskontroll. Svarprosenten er noe lav, og tallene er derfor skjult for Oslo og kommuner i Akershus. Utviklingen når det gjelder røykevaner fins for landet som helhet i Norgeshelsa statistikkbank.

For kosthold og fysisk aktivitet finnes det noe statistikk fra landsomfattende spørreundersøkelser, samt fylkesundersøkelser i Norgeshelsa statistikkbank.

I folkehelseprofilen for 2015 finnes det tall for overvekt blant kvinner, basert på selvrapport høyde og vekt før svangerskapet. Det fins ikke tall for resten av befolkningen, men tallene for overvekt blant kvinner på første svangerskapskontroll kan gi et bilde av situasjonen i kommunen som helhet.