Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Historisk arkiv: Dette innholdet er arkivert og blir ikke oppdatert.
Artikkel

Spedbarnsdødeligheten falt fra 1750

Rundt 1750 døde 23 av 100 spedbarn. Det viser historiske tall fra Asker og Bærum. Mot slutten av 1800-tallet hadde spedbarnsdødeligheten falt til 10 av 100. Nedgangen kan delvis ha sammenheng med bedring av mødrenes ernæringsforhold i fosterliv og tidlig spedbarnsalder.

I Norge som helhet finnes det folketellinger fra 1801 og 1865 der alle personer er nevnt ved navn. I Asker og Bærum finnes det personlister også fra 1815, 1825 og 1835. Disse opplysningene har Eli Fure benyttet til studier av spedbarnsdødeligheten på 1700- og 1800-tallet.

Det diskuteres når nedgangen i spedbarnsdødeligheten begynte i Norge. Tallene fra Asker og Bærum tyder på at nedgangen startet allerede på 1700-tallet. Andre undersøkelser fra Vestlandet viser det samme. Men på Østlandet var det et tilbakeslag i perioden 1800-1810, i kjølvannet av Napoleonskrigene. 1809 var et særlig vanskelig år med nød og matmangel. Dette året var spedbarnsdødeligheten i Bærum på 40 prosent.

Mødrenes egen helse som foster og spedbarn ser ut til å ha stor betydning for spedbarnsdødeligheten i neste generasjon. Hvis mor var født på slutten av 1700-tallet eller etter 1810, hadde barnet større muligheter for å leve opp enn hvis mor var født i nødsårene 1800-1810, viser tallene fra Asker og Bærum. Spedbarnsdødeligheten var dobbelt så høy blant barna til kvinnene som ble født i de verste nødsårene, sammenlignet med barna til kvinner som ble født noen år tidligere. Da kvinner som var født etter 1810 begynte å få barn, bedret situasjonen seg på ny.

Referanse: E. Fure. Spedbarnsdødeligheten i Asker og Bærum på 1700- og 1800-tallet. Tidsskrift for Den norske lægeforening 2005; 125:3468-71