Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Historisk arkiv: Dette innholdet er arkivert og blir ikke oppdatert.

Artikkel

Færre dødfødsler i 2006

Publisert Oppdatert


I 2006 registrerte Medisinsk fødselsregister 59 283 fødte, av disse var det 453 som døde før eller under fødselen. Både antall dødfødsler og dødeligheten i første levemåned har gått ned. Antall flerfødsler har også sunket,viser foreløpige tall fra Folkehelseinstituttet.


Har du funnet en feil?

 

Nedenfor presenteres del 2 av fødselsstatistikken for 2005 og 2006. Tallene for 2006 er foreløpige da Medisinsk fødselsregister (MFR) fortsatt mangler en del fødselsmeldinger for dette året. Endelige tall kommer i desember.

I løpet av 2006 har svært mange av fødeinstitusjonene gått over fra å melde fødsler på de tradisjonelle papirskjemaene til å melde fødsler elektronisk. Denne overgangen innebærer store endringer både for fødeinstitusjonene og for MFR, men vil på sikt resultere i både bedre og raskere statistikk.

Medisinsk fødselsregister utgir nå tabeller ved hjelp av Nesstar-teknologi. Dette gjør det mulig for den enkelte å konstruere sine egne tabeller for eksempel basert på valg av år og fylker, slik man også kan gjøre det i Norgeshelsa. I tillegg er mulig å overføre data til Excel.

Færre flerfødsler

Totalt antall fødsler i 2006 var 55 960; hvorav 98,2 % var enkeltfødsler og 1,7 % var flerfødsler. Andelen flerfødsler var på topp i 2002 med 1,95 % og har siden gått gradvis ned til nivået i 2006. Dette har sannsynligvis sammenheng med endrede teknikker ved assistert befruktning, som er nært relatert til flerfødsler. De siste årene har man i større grad enn tidligere satt inn kun ett befruktet egg.

Det var registrert totalt 59 283 fødte i MFR i 2006 (alle registrerte i MFR fra 12. svangerskapsuke). Av disse var det totalt 453 spontanaborter/dødfødte (fra 12. uke); noe som utgjør 7,6 per 1000 registrerte. Denne andelen har vist en gledelig nedgang siden 2001 da den var 9,4 per 1000. Den største gruppen spontanaborter/dødfødte finner vi blant dem med kort svangerskapsvarighet: 12-21 uker (3,4 per 1000 i 2006). Andel dødfødte med svangerskapsvarighet fra og med 28 uker var 2,7 per 1000 i 2006, mens den var 3,9 per 1000 i 2001. De aller fleste dødfødslene skjer før fødselen starter (5 per 1000 i 2006).

Færre dør rett etter fødselen

Neonatal dødelighet (dødsfall i løpet av første levemåned per totalt antall levende fødte) har på landsbasis også muligens gått noe ned siden 2001. I 2001 var den neonatale dødeligheten 2,9 per 1000, mens tallene for 2005 og 2006 var henholdsvis 2,0 og 2,4 per 1000. De fleste neonatale dødsfallene skjer det første døgnet.

Økning i svangerskapsdiabetes

I 2006 var det 7 per 1000 av de fødende som hadde en registrert diabetes mellitus (sukkersyke) før svangerskapet, noe som er en liten nedgang fra 2004 der tallet var 7,9 per 1000. Av dem med diabetes før svangerskapet i 2006 hadde 4.5 per 1000 diabetes type 1, mens 2 per 1000 hadde diabetes type 2 og 0.4 per 1000 annen diabetes (for det meste uspesifisert diabetes).

Diabetes type 2 har tidligere vært kjent som ”gammelmannsdiabetes”, og var en tilstand man stort sett fant blant eldre. Det er en klar sammenheng mellom overvekt og diabetes type 2, som nå også finnes blant ganske unge individer. Det er derfor gledelig at vi finner en nedgang siden 2004 for både diabetes type 2 (fra 2,6 per 1000 til 2,0 per 1000) og diabetes type 1.

Derimot har svangerskapsdiabetes(diabetes som oppstår under svangerskapet) vist en økende tendens fra 1999 til 2006: fra 7,2 per 1000 til 10,8 per 1000. Svangerskapsdiabetes er som diabetes type 2 også relatert til overvekt, men årsaken til økningen kan også ha sammenheng med økt fokus på tilstanden og dermed økt diagnostikk.  

Fire av 100 fødende har preeklampsi

Siden 1999 har i underkant av 6 % av de fødende en registrert svangerskapsindusert hypertensjon (blodtrykksøkning) i løpet av svangerskapet. Av disse har de fleste svangerskapsforgiftning (preeklampsi: rundt 4 %), hvor den gravide utvikler forhøyet blodtrykk og skiller ut protein i urinen, mens i underkant av 2 % kun får forhøyet blodtrykk.

Andelen kvinner med preeklampsi har gått noe ned siden årene 1999 - 2002 (4.4 per tusen i 2002 og 3.7 per tusen i 2006). En liten gruppe av dem med preeklampsi utvikler den alvorlige komplikasjonen eklampsi, der kvinnen får generelle kramper (ca. 2 per 1000 i 2006).

Fødende med andre sykdommer

Av de fødende er det ca. 4 % på landsbasis som har en registrert astmadiagnose før svangerskapet, noe som har ligget nokså stabilt de siste årene.

Andel fødende med registrert kronisk hypertensjon (høyt blodtrykk) viste en topp i årene 2000 til 2002 (7,5 til 6,5 per tusen), og så en reduksjon til et nivå på vel 4 per 1000 de siste tre årene. Et tilsvarende mønster ser man for andel fødende registrert med kronisk nyresykdom.

Andel fødende med en registrert funksjonsforstyrrelse i skjoldbruskkjertelen (stoffskifteforstyrrelse) har steget gradvis fra 1999 med rundt 8 per 1000 til det dobbelte i 2006 (ca. 16 per 1000).

Når elektronisk melding av fødsler etter hvert kommer på plass for de fleste fødeinstitusjonene i landet, vil statistikk fra Medisinsk fødselsregister kunne publiseres langt raskere enn tidligere. Håpet er at dette vil gjøre statistikken mer nyttig i det daglige kvalitetssikringsarbeidet på fødeinstitusjonene.