Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Historisk arkiv: Dette innholdet er arkivert og blir ikke oppdatert.

Artikkel

2001-2008: Forbruk av legemidler i norsk fiskeoppdrett

Publisert Oppdatert


I tabellene under finnes en oversikt over salg av antibakterielle midler, midler mot lakselus, midler mot innvollsorm, soppmidler og bedøvelsesmidler, i kilogram aktiv substans, brukt i norsk fiskeoppdrett i perioden 2001-2008. Tallene er basert på salg fra legemiddelgrossister til apotek og fra fôrfirmaer til oppdrettere.


  • Relaterte saker


Har du funnet en feil?

Nord-norge.jpg
I 2008 ser vi en økning i salget av alle typer legemidlet til fisk med unntak av midler mot innvollsorm, som har hatt en årlig nedgang siden 2004. 

Salget av antibakterielle midler i 2008 var litt høyere enn i 2007, men sett i forhold til biomasse oppdrettsfisk er forbruket svært lavt. Reseptbasert statistikk fra Mattilsynet for perioden 2000-2007 viser at salg av antibakterielle midler i økende grad har gått til behandling av nyere oppdrettsarter og spesielt torsk. Økningen i forbruket til torsk var for denne perioden imidlertid positivt korrelert til økningen i biomasse torsk produsert.Variasjonene i forbruket av antibakterielle midler i perioden 2000-2008 representerer mest sannsynlig tilfeldige variasjoner i forekomst av bakterielle sykdommer hos oppdrettsfisk.

Salget av midler mot lakselus har økt betraktelig fra 2007 til 2008, og betydelig mer enn produksjonen av laksefisk tilsier. Dette har sannsynligvis sammenheng med at den øvre tillatte grensen for antall lakselus pr. fisk er senket. Det er også påvist resistens mot pyretroider og emamektin i flere områder, og mislykkede behandlinger som måtte gjentas med andre midler har bidratt til økt forbruk. Resistensproblemer har medført at azametifos er blitt tatt i bruk igjen enkelte steder.

Det vil bli lagt inn en link til Mattilsynets reseptdata for 2008 med oversikt over siste års forbruk fordelt på ulike fiskearter når data er klare til publisering.  

Tabell 1. Antibakterielle midler (kg aktiv substans)

 

2001

2002

2003

2004

2005

2006

2007

2008

Florfenikol

109

205

154

111

202

302

139

166

Flumekin

7

5

60

4

28

7

18

1

Lincomycin/ Spectinomycin (1:2)

 

 

 

 

 

50

66

70

Oksytetracyklin

12

11

45

5

8

0

19

23

Oksolinsyre

517

998

546

1035

977

1119

406

681

Totalt

645

1219

805

1159

1215

1478

648

941

 

Tabell 2. Midler mot lakselus (kg aktiv substans)

 

2001

2002

2003

2004

2005

2006

2007

2008

Cypermetrin

69

62

59

55

45

49

30

32

Deltametrin

19

23

16

17

16

23

29

39

Emamektin

12

20

23

32

39

60

73

81

Azametifos

 

 

 

 

 

 

 

66

Teflubenzuron

28

-

-

-

-

-

-

-

Totalt

128

105

98

104

100

132

132

218

 

Tabell 3. Midler mot innvollsorm (kg aktiv substans)

 

2001

2002

2003

2004

2005

2006

2007

2008

Fenbendazol

21

8

2

23

78

27

1

0

Praziquantel

100

152

232

412

122

145

94

91

Totalt

121

160

234

435

200

172

95

91

 

Tabell 4. Midler mot sopp (kg aktiv substans)

 

2001

2002

2003

2004

2005

2006

2007

2008

Bronopol

392

396

422

314

377

492

493

751

Malakittgrønt

7

8

4,51)

0,71)

0,91)

0,91)

0,81)

0,61)

Totalt

399

404

427

315

378

493

494

752

1Har ikke gått til produksjon av matfisk 

Tabell 5. Bedøvelsesmidler (kg aktiv substans)

 

2001

2002

2003

2004

2005

2006

2007

2008

Benzokain2

ca 500

ca 500

ca 500

ca 500

ca 400

ca 400

ca 700

ca 800

Isoeugenol3

3

1

1,5

2,5

-

6,5

54

25

Klorbutanol

1

-

-

-

-

-

-

-

Trikainmesilat (metakain)

440

827

699

737

960

12484

12694

2132

2Beregnet salg til fiskeoppdrett.  Benzokain benyttes også i humanmedisin.
3Isoeugenol er bare benyttet i forskning
4Tallene er korrigert i forhold til fjorårets utgave av ”Forbruk av legemidler i norsk fiskeoppdrett”

Kildeangivelse: Grossistbasert legemiddelstatistikk, Nasjonalt folkehelseinstitutt, 2009. Data fra dette oppslaget kan fritt lagres elektronisk, skrives ut, mangfoldiggjøres og videreformidles forutsatt at det henvises til kilden på hver rapport, tabell eller figur. 

Kontakt:

Professor Kari Grave, Inst. for mattrygghet og infeksjonsbiologi, Norges veterinærhøgskole,
Professor Tor Einar Horsberg, Inst. for mattrygghet og infeksjonsbiologi, Norges veterinærhøgskole