Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Historisk arkiv: Dette innholdet er arkivert og blir ikke oppdatert.

Artikkel

Trafikkulykker - faktaark med helsestatistikk

Publisert Oppdatert


Fra 2003 har det vært under 300 årlige dødsfall i vegtrafikken.Om laghalvparten av dem som dør er bilførere og passasjerer i bil, de øvrige er motorsyklister,fotgjengere, syklister og andre trafikanter.


Har du funnet en feil?

Faktaarket er arkivert. Se oppdatert artikkel om skader og ulykker i Folkehelserapporten.

Dødelighet

Statistikk om dødelighet i trafikken som benyttes i denne artikkelen, er hentet fra dødsårsaksregisteret. 

I Statistisk sentralbyrå føres det også en løpende, månedlig statistikk over vegtrafikkulykker, basert på politiets registreringer.

Totalt døde 140 personer i trafikkulykker i 2012. Antall omkomne er høyest hos menn i aldersgruppene over 14 år. Se figur 1.

 
 

Figur 1. Antall døde i trafikkulykker i 2012. Menn og kvinner i ulike aldersgrupper. Bruk av interaktive diagrammer. Kilde: Dødsårsaksregisteret, diragram fra norgeshelsa.no.

Tall for 2012 viste at om lag 60 prosent av de omkomne var bilførere eller passasjerer i personbiler (86). De øvrige var motorsyklister (17), fotgjengere (23), syklister (12) og andre trafikanter - ryttere, hestekjørere og personer som mister livet i vegtrafikk der t-bane, trikk, tog eller spesialkjøretøy er involvert. 

Nedgang etter 1970

For alle aldersgrupper har antall døde i trafikken falt siden 1970, men med svingninger. Det har vært nedgang hos begge kjønn. Se figurene nedenfor.

Gå til koblet material

Figur 2a. Dødsfall i trafikken, alle aldre og ulike aldersgrupper, menn. Bruk av interaktive diagrammer. Kilde: FHI/Dødsårsaksregisteret, diagram fra norgeshelsa.no.

Gå til koblet material

Figur 2b. Dødsfall i trafikken, alle aldre og ulike aldersgrupper, kvinner. Bruk av interaktive diagrammer. Kilde: FHI/Dødsårsaksregisteret, diagram fra norgeshelsa.no.

Ulike tiltak kan forklare deler av nedgangen. Obligatorisk bilbelte ble innført i 1979, og fra 1988 ble det påbudt å bruke bilbelte der dette er montert, også i baksetet. Små barn skal også sikres i bil. Førere av motorvogn og moped skal bruke hjelm.

I 2001 senket Norge promillegrensen til 0,2, ned fra 0,5 som ble innført i 1936. Vi vet foreløpig ikke om dette har hatt betydning for trafikkdødsfallene etter 2001.

Årsaker til dødsulykker

Ofte er det flere faktorer som til sammen forårsaker en dødsulykke. Statens vegvesen har funnet at personrelaterte faktorer er medvirkende årsak ved sju av ti dødsulykker. Slike faktorer er ruspåvirkning, uerfaren sjåfør, for høy fart, trøtthet og sykdom. Veg og vegmiljø, tekniske og sikkerhetsmessige forhold ved kjøretøyet, samt vær- og føreforhold medvirker ved 20 til 30 prosent av dødsulykkene.

Høy fart medvirket til nær halvparten av dødsulykkene på norske veger i perioden 2005-2012. Manglende bruk av bilbelte medvirket i litt over 40 prosent av ulykkene. Ruspåvirkning medvirket i 22 prosent av tilfellene. Om lag èn av fire omkomne motorsyklister brukte ikke hjelm, noe som også var tilfelle hos flertallet av omkomne syklister. I seks prosent av dødsulykkene i trafikken var det i 2005-2012 mistanke om selvvalgt ulykke.  

  • Dybdeanalyser av dødsulykker i vegtrafikken 2012 (pdf) - rapport fra Statens vegvesen

Ulykker som fører til skader

Mens vi har god statistikk for antall som dør i veitrafikkulykker, er usikkerheten stor når det gjelder antall skader. Politiet fører løpende statistikk, men mange ulykker og skader blir ikke rapportert. I 2007 registrerte politiet over 12 000 personskader. Det antas at totalt antall skader er tre ganger så høyt og omfatter om lag 32 500 lettere skader og 3600 alvorlige skader per år. Som "alvorlige skader" har man her tatt med alle skader unntatt de som fører til dødsfall innen et år, og unntatt de som bare trenger kortvarig behandling og ikke gir varige mén.

For 2006 er det beregnet at trafikkulykker førte til over 2000 tapte friske leveår som følge av skader/sykdom og cirka 8400 tapte leveår som følge av dødsfall (FHI, 2009).

  • Miljørettet helsevern. Rapport 2009:7. Folkehelseinstituttet

Selv om skader underrapporteres, forteller registreringene likevel at antall skader synker. Fra 1998 til 2008 falt antall registrerte hardt skadde fra 1329 til 828. Antall registrerte lettere skadde falt fra cirka 10 800 til 7 300.

Rusmidler

Både alkohol, narkotika og legemidler påvirker sentralnervesystemet og reduserer kjøreferdighetene. Ved enhver alkoholkonsentrasjon er ulykkesrisikoen betydelig høyere for unge førere under 20 og 30 år, sammenlignet med eldre, mer erfarne førere. En studie fant at risikoen økte særlig hvis den unge føreren hadde flere passasjerer i bilen (WHO 2004). WHO anbefaler promillegrense lavere enn 0,5 for unge sjåfører (WHO 2009).

Hvis sjåføren bruker cannabis, øker risikoen for dødsulykker i trafikken også ved en lav dose (Laumon, Drummer, Khiabani). Benzodiazepiner (sovemidler og beroligende midler) kan øke risikoen fra to til fire ganger. Risikoøkningen varierer med dosen, og for benzodiazepiner også med type og tid som har gått siden bruken startet.

I 2005-2006 hentet forskere ved Folkehelseinstituttet inn nye data om bruk av rusmidler og legemidler hos sjåfører i normal trafikk på en vanlig dag. Undersøkelsen ble gjort i Østlandsområdet og viser at nesten 6 prosent hadde ett eller flere stoffer i kroppen. Hos 1,1 prosent ble det påvist illegale rusmidler, og 0,3 prosent hadde alkoholpromille over 0,2. De øvrige brukte legemidler med varseltrekant. Totalt sett ble det vurdert at 1 prosent av sjåførene burde latt bilen stå. Det arbeides nå videre med å se på bruken av legemidler og rusmidler i forhold til ulykkesrisiko.

  • Trafikkulykker og rusmidler - faktaark 

Internasjonalt

Verdens helseorganisasjon (WHO) oppgir at trafikkulykker hvert år dreper 1,3 millioner mennesker, dette tilsvarer vel 3000 personer per dag. Halvparten er myke trafikanter - fotgjengere, syklister og motorsyklister. Trafikkulykker er en av de hyppigste dødsårsakene i aldersgruppen 5 - 44 år. Anslagsvis 90 prosent av de drepte kommer fra land med lav eller middels inntekt, hvor dødsulykker i trafikken øker. I tillegg til dødsfallene skades mellom 20 og 50 millioner mennesker årlig i vegtrafikken.

  • Global status report on road safety (2013) - WHO

I land med høy inntekt er dødsulykkene på veiene i tilbakegang, men slike ulykker er fortsatt en betydelig årsak til dødsfall, varig funksjonshemming og andre skader. I EU-landene dør hvert år over 40 000 personer i trafikkulykker, mens 1,7 millioner får alvorlige skader. EUs sikkerhetsplan for vegtrafikken hadde som mål å halvere antall trafikkdrepte innen 2010 sammenliknet med 2003 i de 15 "gamle" EU-landene. Det ser ut til at målet ikke vil bli nådd (Europakommisjonen 2007).

  • Road Safety  - Europakommisjonen, temaside 

WHO oppgir at i rike land har om lag 20 prosent eller hver femte sjåfør som drepes i trafikken, for mye alkohol i blodet. I fattige land er andelen 33-69 prosent.

  • Verdens helseorganisasjon (WHO), 2004. World report on road traffic injury prevention.

Andre referanser og lenker 

Brevig T. et al, (2004) Tidsskr Nor Legeforen; 124, 916.

Christophersen A.S. (2006). Commentary on the risk posed by drugs in traffic. In: Transportation Research Circular Number E-CO96. Transport Research Board of the National Academic; ISSN 0097-8515 pp.41-47.

Drummer O.H. et al, 2004. The involvement of drugs in drivers of motor vehicles killed in Australian road traffic crashes. Accid Anal Prev 2004; 36: 239–248.

Europakommisjonen, 2007. Action plan for road safety (pressemelding). Om arbeidet med EUs handlingsplan for trafikksikkerhet, 2001.

Gjerde H. et al., 1993. Accident Analysis and Prevention, Vol. 25, pp.479-481.

Khiabani H.Z., Christophersen A.S., Mørland J. 2007. Cannabisbruk påvirker kjøreferdighetene. Tidsskr Nor Legeforen 2007; 127: 583-584.

Laumon B., Gadegbeku B., Martin J.L. et al. Cannabis intoxication and fatal road crashes in France: population based case-control study. BMJ 2005; 331: 1371.

FHI; Folkehelseinstituttet, 2008. Les rapporten: TEST - for trafikksikkerheit og helse (pdf) (pdf) Rapport 2008:3.

Samferdselsdepartementet, strategiplan: Trafikksikkerhet på veg 2002-2011.

Samferdselsedepratementet. Nasjonal handlingsplan for trafikksikkerhet på veg 2006-2009 (pdf).

Statens vegvesen, 2007. Det er mulig å halvere antall drepte og hardt skadde i vegtrafikken innen 2020. Rapport 2007:8 (pdf).