Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Historisk arkiv: Dette innholdet er arkivert og blir ikke oppdatert.
Faktaark

Fakta om stevia og søtstoffene fra steviaplanten

Steviaplanten inneholder naturlige sukkerforbindelser som er opptil 300 ganger søtere enn vanlig sukker. Søtstoffene ble godkjent for bruk i Norge i 2012.

stevia, tilsetningsstoff, søtningsmiddel, søtningsstoff
Foto: Colourbox.com

Hva er stevia?

Stevia er den dagligdagse betegnelsen både på planten Stevia rebaudiana bertoni og på tilsetningsstoffet steviolglykosid (E 960) som er et planteekstrakt. Steviaplanten inneholder forskjellig varianter av steviolglykosider, som er naturlig sukkerforbindelser opptil 300 ganger søtere enn vanlig sukker.

Som tilsetningsstoff er stevia en definert kjemisk blanding, og skal inneholde minst 95 prosent av de to steviolglykosidene stevioside og rebaudioside A. Ekstrakter med andre blandingsforhold er derfor ikke tillatt å bruke som tilsetningsstoff. Steviolglykosid (E 960) kan brukes i bordsøtningsmidler, brus, jus, smaksatte melkeprodukter, desserter, konfekt, syltetøy, sjokolade, tyggegummi og frokostblandinger (Carakostas, 2008; FOA, 2004).

Godkjent i Norge i 2012

På bakgrunn av anbefalingene i EFSA i 2010 (se nedenfor) godkjente EU stevia som tilsetningsstoff (E 960 steviolglykosid) til mat i november 2011. I Norge måtte stevia også vurderes i henhold til EØS-avtalen, og stevia ble endelig godkjent som nytt tilsetningsstoff 18. juni 2012. Selve planten er ennå ikke (september 2012) godkjent, dette er underlagt Mattilsynets forvaltningsområde for ny mat.

Forskning på mulige helseeffekter

For å få godkjent et stoff som et tilsetningsstoff til mat, kreves det mange studier på celler og dyr for å avdekke om eventuelle helseproblemer er forbundet med bruken av stoffet.

EU’s mattrygghetsorgan, den tidligere Scientific Committee on Food (SCF) og nå European Food Safety Authority (EFSA), vurderte flere ganger om stevia var sikkert nok for bruk som tilsetningsstoff til mat. Vurderinger ble gjort i 1984, 1989 og 1999.  SCF konkluderte i juni 1999 med at dataene ikke var tilstrekkelige til at stevia trygt kunne anbefales som søtningsstoff. Det var mistanke om at stevia kunne være skadelig for gener og også for evnen til å få barn. Det ble derfor krevd nye studier på dyr (SCF 1999).

Også JECFA, en ekspertgruppe for tilsetningsstoffer som er satt sammen av FNs organisasjon for mat og landbruk (FAO) og Verdens helseorganisasjon (WHO) har vurdert sikkerheten til steviolglykosider. Vurderinger blant annet gjort i 2000, 2005, 2006, 2007, og 2009. Ekspertgruppen evaluerte dyreforsøk, blant annet vedrørende omdannelsesprodukter i kroppen, genskader, andre kroniske helseskader og evnen til å få barn. Etter å ha vurdert alle tilgjengelige data konkluderte gruppen med at steviolglykosider ikke er kreftfremkallende, ikke skadelig for gener, ikke forbundet med skader når det gjelder evne til å få barn eller gir ikke skader på foster. 

Akseptabelt daglig inntak (ADI) 4 mg per kg per dag

JECFA har fastsatt et akseptabel daglig inntak (ADI) av steviolglykosider på 4 mg per kg kroppsvekt per dag, det vil si 280 mg for en person på 70 kg.

Selv om et stoff er godkjent i JECFA, vil ikke det si at EU nødvendigvis godkjenner denne vurderingen. EU gjør sin egen vurdering, og det er evalueringen fra EFSA som ligger til grunn for bruken i EU. I 2010 ble stevia på bakgrunn av nye data vurdert av EFSA (EFSA, 2010). EFSA kom til samme konklusjon som JECFA; at det ikke var helseproblemer forbundet med bruken av stevia som tilsetningsstoff. EFSA fastsatte samme ADI som JECFA; 4 mg per kg kroppsvekt per dag. 

Ved beregning av ADI-verdien er det inkludert en sikkerhetsfaktor på 100. Dette gjøres for at hele befolkningen skal kunne bruke stevia trygt, også de som kan være særlig følsomme. EFSA påpeker imidlertid at man vil kunne få i seg mer enn det som er akseptabelt dersom man inntar flere steviaprodukter per dag, og hver av disse inneholder den høyeste dosen som produsentene har fått godkjenning for.

Brus, desserter, søte melkeprodukter

I land hvor stevia er godkjent, får barn i seg mest stevia fra brus, desserter og smaksatte melkeprodukter, mens voksne får mest fra brus, øl og cider (EFSA, 2010). Man kan komme til å overskride ADI-verdien, særlig hvis man drikker mye brus.

I Norge vil vi vil ikke vite eksakt hvilke inntak barn og voksne får før stevia blir tatt i bruk av industrien. Derfor er det viktig å følge opp med nye inntaksberegninger når stevia har vært på markedet i noen år og gode inntaksberegningene kan gjøres for norske forhold. Inntaksberegninger er spesielt viktige for Norge som ligger på verdenstoppen i bruken av saft og brus.

Referanser

 

Historikk

Planten Stevia rebaudiana bertoni ble offisielt oppdaget i 1887 da kjemikeren Moises Santiago Bertoni fra Paraguay lærte om plantens unike egenskaper av indianerne. Indianerne i Paraguay-høylandet hadde allerede den gang en lang tradisjon med den “søte urten” som de brukte mye i tradisjonell matlaging, men urten ble ikke dyrket kommersielt i Paraguay før på 1960-tallet (Brandle, 1998).

I dag dyrkes stevia under naturlige forhold i Paraguay, Mexico, Mellom-Amerika, Japan, Kina, Malaysia og Sør-Korea, og under kontrollerte forhold i Spania, Belgia og Storbritannia (SFC, 1999). Under produksjonen blir bladene først filtrert for å isolere ekstrakter av steviolglykosider. Produktet blir så rekrystallisert, renset og til slutt spray-tørket (FAO, 2008).