Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Historisk arkiv: Dette innholdet er arkivert og blir ikke oppdatert.

Artikkel i nettpublikasjon

2014 - Sosiale helseforskjeller i Norge

Publisert Oppdatert


Denne versjonen av kapittel Sosiale helseforskjeller i Norge ble publisert i Folkehelserapporten 2014. Kapitlet ble arkivert 25.10.2016 i forbindelse med publisering av ny versjon.


Hopp til innhold


Har du funnet en feil?

Hovedpunkter

  • Det er betydelige sosiale forskjeller i helse og levevaner i den norske befolkningen.
  • De sosiale helseforskjellene finnes både blant barn og voksne.
  • Levealderen øker med økende utdanning.
  • Utdanningsforskjeller i røyking antas å være en viktig årsak til de sosiale forskjellene i dødelighet i Norge.

Om sosiale helseforskjeller

Når man studerer grupper i samfunnet, finner man systematiske forskjeller i helse. Jo høyere utdanning og inntekt en gruppe har, jo høyere andel av gruppens «medlemmer» vil ha god helse (Huisman, 2005; Helsedirektoratet, 2005). Dette kalles sosiale helseforskjeller eller sosial ulikhet i helse.

Å bevege seg oppover på samfunnets rangstige betyr at man også beveger seg oppover når det gjelder helse. Helsen øker for hvert trinn.

De sosiale helseforskjellene gjelder for nesten alle sykdommer, skader og plager, og i alle aldersgrupper.

Sosial ulikhet i helse er et samfunnsproblem

En kunnskapsoppsummering konkluderer med at det er betydelige forskjeller i helse og levevaner i Norge, og at dette er et samfunnsproblem som det bør være mulig å gjøre noe med (Dahl, 2014). Slike ulikheter er urettferdige og representerer et tap for enkeltmennesker, familier og samfunnet.

Sosiale forskjeller i helse og levealder er også et folkehelseproblem fordi befolkningens totale helsepotensiale ikke utnyttes fullt ut. Arbeidsdager og år med god helse og høy livskvalitet går tapt. 

Levealderen øker med utdanningslengde

Tall fra 2009 viser at menn med universitets- eller høgskoleutdanning kan forvente å leve 6 år lengre enn menn med grunnskole. For kvinner er forskjellen 5 år (Steingrímsdóttir, 2012). 

Figur 1 viser gjenstående levealder ved 35 års alder, etter utdanningsnivå. Kvinner til venstre, menn til høyre.

Steingrímsdóttir
Steingrímsdóttir

Figur 1. Forventet gjenstående levealder fra 35 års alder i Norge 1960-2009 gruppert etter utdanningsnivå. Kilde: Steingrímsdóttir, 2012. Klikk på figuren for større versjon. Levealder – fig4 

I Norge har levealderen økt for alle utdanningsgruppene siden 1960-tallet, men gruppene med lang utdanning har hatt den beste utviklingen.

  • For menn ser det ut til at forskjellene mellom utdanningsgruppene har blitt mindre etter 2000 (Steingrímsdóttir, 2012; Strand 2013).
  • For kvinner øker derimot forskjellene i levealder fortsatt. Kvinner i gruppene med lav utdanning har hatt den dårligste utviklingen i levealder sammenlignet med andre grupper (Steingrímsdóttir, 2012; Strand, 2013).

Blant eldre personer er det mindre utdanningsforskjeller i levealder enn hos de yngre, men også her er forskjellene betydelige. Forventet gjenstående levetid ved 65 års alder varierer med om lag 2 år mellom ulike utdanningsgrupper (Moe, 2012). Se også Levealderen i Norge – Folkehelserapporten 2014   

Forskjeller i helse og sykdom

I gruppen med kort utdanning er det en betydelig større andel som rapporterer om generell dårlig helse enn i gruppen med lang utdanning (Kurtze, 2013). I gruppene med lavere utdanningsnivå er det  også mer selvrapporterte muskel- og skjelettsykdommer og psykiske plager enn blant de med høyere utdanningsnivå (FHI, 2007; Dahl, 2014).

Tilsvarende funn finner vi blant barn og unge. I familier med lav sosioøkonomisk status er det en høyere andel barn og unge som vurderer helsa si som dårlig sammenlignet med barn og unge i familier med høyere sosioøkonomisk status (Elstad, 2012).

Barn og unge av foreldre med lav sosioøkonomisk status har også økt risiko for langvarige sykdommer og plager, som for eksempel astma, allergi og eksem (Grøholt, 2003).

Forskjeller i levevaner

Studier viser at levevaner ofte følger utdannings- og inntektsnivå. Det betyr at grupper med lengre utdanning og høyere inntekt i gjennomsnitt har gunstigere levevaner og bedre helse enn grupper som har kortere utdanning og lavere inntekt.

En dybdestudie av 11-åringer fra Oslo-området viste for eksempel at foreldrenes utdanningslengde hadde sammenheng med barnas forbruk av sukkerholdige drikker (Totland, 2013). Inntaket av frukt og grønnsaker er også høyest blant personer med høy utdanning (Helsedirektoratet, 2013a).

Det er sosiale forskjeller i overvekt og fedme blant barn (Biehl, 2013). Det er også funnet at andelen med fedme er lavere blant 40-åringer med høy utdanning enn blant 40-åringer med lavere utdanning (Meyer, 2005).

Andelen som røyker viser også en sosial gradient (NOVA, 2013; Helsedirektoratet, 2013b). I tillegg viser en internasjonal studie av 22 europeiske land at Norge hadde den høyeste sosiale forskjellen i andel dagligrøykere. Blant de med grunnskoleutdanning var andelen dagligrøykere om lag fire ganger større enn hos de med universitets- eller høgskoleutdanning (Mackenbach, 2008).

Siden midten av 1990-årene har det vært en nedgang i andelen dagligrøykere i alle utdanningsgrupper, men forskjellene mellom utdanningsgruppene er fremdeles store. Mens bare 8 prosent av de med universitets- eller høyskoleutdanning røyker, er tilsvarende andel i gruppen med grunnskoleutdanning på hele 34 prosent (Helsedirektoratet, 2013b).  

Alkoholbruken øker med økende utdanning og inntekt, men andelen med alkoholavhengighet er likevel høyere blant personer med lav inntekt og utdanning (Clench-Aas, 2009).   

Røykerelaterte sykdommer forklarer mye

Ved årtusenskiftet kunne hjerte- og karsykdommene forklare om lag halvparten av forskjellen  mellom gruppene med lang og kort utdanning når det gjaldt tidlig død (Strand, 2010). Det var betydelig flere som døde av hjerteinfarkt før 75 års alder i de laveste enn i de høyeste utdanningsgruppene.

Etter år 2000 har det imidlertid blitt betydelig mindre sosiale forskjeller i hjerte- og karsykdommer, både blant menn og kvinner (Strand, 2014). Hjerte- og karsykdommer forklarer i dag bare en femdel av forskjellene hos kvinner og en tredel hos menn. Nedgangen i ulikheter i hjerte- og karsykdommene har bidratt sterkt til at spesielt de sosiale helseforskjellene blant menn har blitt mindre (Mackenbach, 2014).  

Hos kvinner har imidlertid økningen i den sosiale ulikheten i dødelighet av lungekreft og KOLS vært større enn tilsvarende nedgang i dødelighet av hjerte- og karsykdommer, og dermed har vi totalt sett fortsatt en økning av de sosiale forskjellene i levealder hos kvinner (Strand, 2014).

I tiåret etter 2000 kunne lungekreft og KOLS forklare en tredel av de sosiale forskjellene i levealder blant kvinner. For menn sto disse dødsårsakene for en femdel av forskjellene (Strand, 2014).

  • Utdanningsforskjeller i røyking antas å være en viktig årsak til de sosiale forskjellene i dødelighet i Norge (Strand, 2010; Strand, 2013; Machenback, 2008).

Hjertesykdom, KOLS og lungekreft er alle røykerelaterte sykdommer. En viktig folkehelseutfordring er derfor å bekjempe røyking, spesielt i grupper med lav utdanning.  

«Årsakene til årsakene» og de sosiale påvirkningsfaktorene

Helse og levevaner som røyking, kosthold og fysisk aktivitet skapes ikke i et vakuum, men henger tett sammen med samfunnsforhold og levekår i oppvekst, voksenliv og alderdom (Dahl, 2014). Noen årsaksforhold virker antagelig gjennom hele livsløpet (Blane, 2013), og samspillet mellom de ulike påvirkningsfaktorene er derfor viktig.

Sammenhengen mellom sosial posisjon og helse er velkjent, men hvorfor det er slike forskjeller - hva som er de egentlige «årsakene til årsakene» er vanskeligere å forklare. Er det forskjeller i levekår og oppvekstmiljø, arbeidsmiljø og psykosial belastning, eller er det andre faktorer som kan forklare de sosiale forskjellene vi finner i helse?

Figur 2 viser hvordan ulike lag av påvirkningsfaktorer påvirker folkehelsen og den sosiale fordelingen av denne. Faktorene spenner fra personlige egenskaper som alder og kjønn, til samfunnsforhold som kultur, arbeid, bo- og nærmiljø, utdanning og sosiale nettverk.

Som figuren viser er levevaner ikke bare et resultat av personlige valg. De valgene den enkelte tar er også et resultat av miljø og levekår. De bakenforliggende faktorene kan fremme helsen, eller det motsatte; øke risikoen for sykdom.

 

Dahlgren og Whitehead figur.png

Figur 2. Ulike påvirkningsfaktorer for helse. Kilde: Dahlgren & Whitehead, 1991. Klikk på illustrasjonen for større versjon.

Reduserte sosiale helseforskjeller er et viktig mål i folkehelsearbeidet. Innsats for å gjøre noe med levekår, som arbeid og utdanning, kan bidra til å fremme helse og jevne ut sosiale helseforskjeller.

En utjevning av de sosiale helseforskjellene innebærer et stort potensiale for folkehelsen.  

Referanser

Biehl A, Hovengen R, Grøholt EK, Hjelmesæth J, Strand BH, Meyer HE. Adiposity among children in Norway by urbanity and maternal education: a nationally representative study. BMC Public Health 2013; 13: 842. Doi:10.1186/1471-2458-13-842.

Blane D, Kelly-Irving M, d'Errico A, Bartley M, Montgomery S. Social-biological transitions: how does the social become biological? Longitudinal and Life Course Studies 2013; 4: 136-146.

Dahl E, Bergsli H, van der Wel K. Sosial ulikhet I helse: En norsk kunnskapsoversikt. Høgskolen i Oslo og Akershus. Rapport, 2014.

Dahlgren G, Whitehead M. Policies and Strategies to Promote Social Equity in Health. Stockholm 1991.

Elstad JI, Pedersen AW. Fører dårlig familieøkonomi til flere subjektive helseplager blant ungdom? Tidsskrift for velferdsforskning, 2012; 15: 78-92.

FHI, Folkehelseinstituttet, 2007. Sosial ulikhet i helse. En faktarapport. Folkehelseinstituttet: Rapport 2007:1.

FHI, Folkehelseinstituttet, 2009. Levekårsundersøkelsen 2005: psykisk helse i Norge: Tilstandsrapport med internasjonale sammenlikninger. Oslo, Nasjonalt folkehelseinstitutt, rapport 2009:6.

Grøholt EK. Health and Well-being of Children in the Nordic Countries – Influence of Socio-economic Factors in Welfare States. Norwegian Institute of Public Health, Oslo, Norway, 2003.

Helsedirektoratet, 2005. Gradientutfordringen. Sosial- og helsedirektoratets handlingsplan mot sosiale ulikheter i helse. Rapport1/2005. ISBN-nr. 82-8081-060-9.

Helsedirektoratet, 2013a. Utviklingen i norsk kosthold. Oslo: Helsedirektoratet.

Helsedirektoratet, 2013b. Tall om tobakk. Tilgjengelig på helsedirektoratet.no

Huisman M, Bopp M, Borgan JK, Borrell C, Costa G, Deboosere P, Gadeyne S, Glickman M, Marinacci C, Minder C, Regidor E, Valkonen T, Mackenbach JP. Educational inequalities in cause-specific mortality in middle-aged and older men and women in eight western European populations. Lancet 2005; 365: 493-500.

Kurtze N, Eikemo TA, Kamphuis, CBM. Educational inequalities in general and mental health: differential contribution of physical activity, smoking, alcohol consumption and diet. European Journal of Public Health 23: 223-9. Doi: 10.1093/eurpub/cks055.

Mackenbach JP, Stirbu I, Roskam AJR, Schaap MM, Menvielle G, Leinsalu L, Kunst AE, for the European Union Working Group on Socioeconomic Inequalities in Health. Socioeconomic inequalities in health in 22 European countries. N Engl J Med 2008 Jun 5;358_2468-81.

Mackenbach JP, Kulhánová I, Menvielle G, Bopp M, Borrell C, Costa G, Deboosere P, Esnaola S, Kalediene R, Kovacs R, Leinsalu M, Martikainen P, Regidor E, Rodriguez-Sanz M, Strand BH, Hoffmann R, Eikemo TA, Östergren O, Lundberg O, for the Eurothine and EURO-GBD-SE consortiums. Trends in inequalities in premature mortality: a study of 3.2 million deaths in 13 European countries. J Epidemiol Community Health. doi:10.1136/jech-2014-204319. 

Meyer, H. E. and A. Tverdal (2005). Development of body weight in the Norwegian population. Prostaglandines, Leukotrienes and Essential Fatty Acids 73(1): 3-7.

Moe JO, Steingrímsdóttir ÓA, Strand BH, Næss Ø. Trends in remaining life expectancy at retirement age (65 years) by educational level in Norway 1961-2009. Norsk Epidemiologi 2012; 22: 85-94.

NOVA, 2013. Ungdata: Nasjonale resultater 2010-2012. Norsk institutt for oppvekst, velferd og aldring. NOVA Rapport 10/13.

Steingrímsdóttir OA, Ø Næss, JO Moe, EK Grøholt, DS Thelle, BH Strand BH og K Bævre (2012): Trends in life expectancy by education in Norway 1961-2009, European Journal of Epidemiology, 27(3), 163-71.

Strand BH, Groholt EK, Steingrímsdóttir, OA, Blakely, T, Graff-Iversen, S, Næss, O. Educational inequalities in mortality over four decades in Norway: prospective study of middle aged men and women followed for cause specific mortality, 1960-2000. BMJ 2010; 340. Doi: http://dx.Doi.org/10.1136/bmj.c654.

Strand BH, Steingrímsdóttir, OA, Grøholt EK, Ariansen I, Graff-Iversen S, Næss Ø. Trends in educational inequalities in cause specific mortality in Norway from 1960 to 2010: a turning point for educational inequalities in cause specific mortality of Norwegian men after the milennium? BMC Public Health 2014 Nov 24;14(1);1208. Epub Ahead of print.

Totland, T. H., Lien, N., Bergh, I. H., Bjelland, M., Gebremariam, M. K. et al. (2013). The relationship between parental education and adolescents' soft drink intake from the age of 11-13 years, and possible mediating effects of availability and accessibility. Br J Nutr, 110(5), 926-933. Doi: 10.1017/s0007114512005946.