Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Historisk arkiv: Dette innholdet er arkivert og blir ikke oppdatert.
Artikkel

Selvmord - faktaark

IKKE OPPDATERT. Dette faktaarket er erstattet med: Helsetilstanden i Norge: Selvmord og selvmordsforsøk Menn dør av selvmord tre ganger så ofte som kvinner. Selvmord er fortsatt et stort folkehelseproblem, og forebygging er en viktig helsepolitisk målsetning.

Fra slutten av 1960-årene til slutten av 1980-årene økte antall selvmord i Norge både blant menn og kvinner. Deretter fulgte en rask nedgang, og i løpet av sjuårsperioden 1988-1994 var den registerte dødeligheten i selvmord redusert med 25 prosent .

  • Se oppdatert statistikk i Helsetilstanden i Norge: Selvmord og selvmordsforsøk - faktaark med helsestatistikk 
  • Gjertsen F. 2006: Statistiske oppgaver over selvmord i Norge, Norden og de baltiske land, Universitetet i Oslo (PDF).  

Forebygging

WHO har gitt følgende anbefalinger for  selvmordsforebygging: 

  • Bedre psykiatrisk behandling, blant annet anbefales det sterkt å etablere gode oppfølgingssystemer for selvmordsforsøkere. 
  • Strengere våpenkontroll 
  • Lavere giftnivå i husholdningsgass, eksos og  legemidler 
  • Mindre sensasjonspregete medieoppslag

Den forebyggende satsingen i Norge omfatter blant annet oppfølgingstiltak for selvmordsforsøkere etter avsluttet akuttbehandling ved sykehus eller legevakt, bedre behandling av selvmordstruede personer i psykisk helsevern, informasjonstiltak, opplæring og videreutdanning av helsepersonell, samt forskning.

Offentlige tiltak

Selv med den positive utviklingen i 1990-årene er selvmord fortsatt et stort folkehelseproblem, og forebygging er en viktig helsepolitisk målsetning. I 1994 vedtok Stortinget en nasjonal handlingsplan mot selvmord. Bakgrunnen var en henstilling overlege dr. med Nils Retterstøl rettet til Helsedirektøren i 1989 i forbindelse med økningen i selvmord i Norge på 1980-tallet. Handlingsplanen ble etterfulgt av en oppfølgingsplan i 1999. I 1996 ble Seksjon for selvmordsforskning og –forebygging etablert ved Universitetet i Oslo.

Sosial- og helsedirektoratet publiserte i februar 2008 nasjonale retningslinjer for forebygging av selvmord i psykisk helsevern. Her anbefales det at alle pasienter som kommer i kontakt med psykisk helsevern, bør vurderes for selvmordsrisiko. Se lenke nederst.

Selvmord i Norden

 
Selvmord faktaark figur 5 norden menn.gif
Fig. 1: Selvmord unge menn i Norden, aldersgruppe 20-24 år, fram til 2005. Per 100 000 innbyggere.
Selvmord faktaark fig 6 Norden.gif
Fig 2: Selvmord unge kvinner i Norden, aldersgruppe 20-24 år, fram til 2005. Per 100 000 innbyggere.

I Norden har det over tid vært relativt stabile forskjeller mellom landene. Island og Norge hadde færrest selvmord per 100 000 innbyggere, etterfulgt av Sverige. Finland og Danmark hadde relativt høye tall.

Dette mønsteret er blitt mindre tydelig. Ved inngangen til det 21. århundre var det relativt små forskjeller mellom Island, Norge, Sverige og Danmark. Selvmordsraten er på 12-14 selvmord per 100 000 innbyggere. Nivået i Finland var derimot nesten dobbelt så høyt med 24 selvmord per 100 000 innbyggere.

Tall fra 1995-2005 viser at det også blant unge i alderen 20-24 år er små forskjeller mellom Norge, Danmark og Sverige (figur 1 (5) og 2 (6)), men selvmordsraten blant unge menn i Norge er noe høyere enn i Sverige og Danmark. 

Tallene for Island varierer sterkt fra år til annet grunnet en liten befolkning. Island er ikke med i figur 2 fordi det dette året ikke var registerte tilfeller blant kvinner i denne aldersgruppen.

Kodepraksis og rapportering av dødsårsak er noe ulik i de nordiske landene. For eksempel kan dødsårsaken "Usikkert om skaden var et uhell eller ble påført med hensikt" skjule tilfeller av selvmord. Norge har til nå brukt denne kategorien i vesentlig mindre omfang enn Sverige og Danmark. Denne forskjellen kan påvirke selvmordsstatistikken, men endrer neppe rangeringen mellom landene.  

Forskning og overvåking ved Folkehelseinstituttet

Et av satsingsområdene for Divisjon psykisk helse er selvmordsforskning, overvåking av utviklingen i selvmord og villet egenskade, inkludert selvmordsforsøk, samt å få mer pålitelig registrering av selvmord i Dødsårsaksregisteret. Divisjon for psykisk helse vil samarbeide med andre aktører på fagfeltet, nasjonalt og internasjonalt. Blant annet skal evaluering av behandlingstiltak og intervensjonsforskning gi bedre kunnskap om forebygging.

Referanse til denne artikkelen er: Nasjonalt folkehelseinstitutt. Fakta om selvmord, elektronisk publikasjon http://www.fhi.no/artikler/?id=45617 (legg til dato for nedlasting).

Referanser

Gjertsen F. 2006: Statistiske oppgaver over selvmord i Norge, Norden og de baltiske land, Universitetet i Oslo (PDF).
Gjertsen F (2003a). Selvmord og kjønn i et epidemiologisk perspektiv. Suicidologi nr 3/2003. Seksjon for selvmordsforskning- og forebygging. Universitetet i Oslo.
Gjertsen F (2003b). Utviklingstendenser i selvmord. Datagrunnlag, kvalitet og sammenlignbarhet. MPH 2003:33. Gøteborg: Nordiska högskolan för folkhälsovetenskap.
Mork E, Ekeid G, Ystgaard M, Mehlum L, Holte A (2001). Psykososial oppfølging etter parasuicid ved medisinske sykehusavdelinger i Norge. Tidsskr Nor Lægeforen 2001; 121: 1038-43.
Statistisk sentralbyrå: Dødsårsaker, selvmord (tabell).