Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Historisk arkiv: Dette innholdet er arkivert og blir ikke oppdatert.

Faktaark

Psykiske plager og lidelser hos barn og unge

Publisert Oppdatert

Illustrasjonsfoto: Colourbox.com
Illustrasjonsfoto: Colourbox.com

Vi antar at om lag 70 000 barn og unge har psykiske lidelser som krever behandling. Psykiske plager og lidelser fører til mistrivsel, lærevansker og funksjonsproblemer i hjem og skole.


Har du funnet en feil?

Om lag 15–20 prosent av barn mellom og unge har symptomer som angst, depresjon og atferdsforstyrrelser. Halvparten tilfredsstiller kravene til en psykiatrisk diagnose.

Det er vanlig å skille mellom psykiske plager (vansker) og psykiske lidelser. Med psykiske plager mener vi tilstander som oppleves som belastende, men ikke i så stor grad at de karakteriseres som diagnoser. Betegnelsen psykiske lidelser brukes bare når bestemte diagnostiske kriterier er oppfylt.

Til enhver tid regner vi med at:Psykiske plager er et stort helseproblem hos barn og unge i Norge i dag.

  • 15–20 prosent av barn mellom tre og 18 år har nedsatt funksjon på grunn av symptomer på psykiske lidelser som angst, depresjon og atferdsforstyrrelser (1–4).
  • Cirka halvparten (åtte prosent) av disse, det vil si om lag 70 000 barn, har så alvorlige symptomer at det tilfredsstiller kravene til en psykiatrisk diagnose. De aller fleste av disse trenger behandling (1).

Forekomsten øker med alderen

Flere av de psykiske lidelsene debuterer for alvor først etter puberteten. Dette medvirker til at forekomsten stiger med økende alder.

Gutter og jenter har ofte ulike typer psykiske problemer, og barn har andre typer plager enn ungdom.

Ulik forekomst hos gutter og jenter

Fram til seks års alder er forekomsten av psykiske lidelser omtrent like stor hos jenter som hos gutter, men dette endrer seg i seksårsalderen.

Fra seks til 12 år utgjør gutter to tredjedeler av dem som har en psykiatrisk diagnose. Konsentrasjonsvansker, ADHD og atferdsforstyrrelser er de vanligste lidelsene.

Fra 12 års alder er to av tre med psykiske lidelser jenter. De sliter først og fremst med angst og depresjon (4). Kjønnsforskjellene finner vi også igjen i behandlingsapparatet. To av tre som får psykiatrisk behandling i alderen under 12 år, er gutter. Etter 12 år er to av tre jenter.

Vanlig å ha forbigående symptomer

Det er ikke unormalt å ha hatt en psykisk lidelse en gang i løpet av barndommen. Undersøkelser viser at mer enn hver tredje 16-åring på ett eller flere alderstrinn har hatt så mange symptomer at dette oppfylte kriteriene for en psykiatrisk diagnose som for eksempel en angstlidelse, en depresjon eller en atferdsforstyrrelse (5).

Norske studier tyder på at 15–20 prosent av ungdom har betydelige symptomer på depresjon (tabell 1), og at opptil fem prosent har såpass alvorlige depressive symptomer at de har en diagnostiserbar depressiv lidelse (punktforekomst) (4, 6).

I de fleste tilfellene er likevel de psykiske symptomene forbigående. Mange vil dessuten bare så vidt fylle kravene til en diagnose i en avgrenset periode.

Tabell 1. Selvrapporterte symptomer på depresjon hos ungdommer i alderen 12–17 år, prosentandeler.

Svar:

Stemmer sjelden Stemmer noen ganger Stemmer ofte

Alder*, år:

12–13 14–15 16–17 12–13 14–15 16–17 12–13 14–15 16–17
Depresjonssymptomer:                  
 Er lei seg eller ulykkelig 58 55 43 32 36   38 10 9 19  
 Er veldig rastløs 54 49 49 37   42 35 9 9 16 
 Er ikke glad for noe 86 77 73 12 21 19 2 2 8  
 Føler seg lite verdt 81 76 76 14 19 16 5 5     8
 Gråter mye 84 81 76 12 14 15 4 5 9  
 Føler seg ensom 78 74 64 18  20 26 4 6 10
 *Antall respondenter ved 12–13 år: n=523, ved 14–15 år: n=437, og ved 16–17 år: n=372. Kilde: TOPP-studien

Hos noen blir imidlertid symptomene varige, og risikoen for at dette skal skje, øker med alderen. Bare en fjerdedel av dem som hadde psykiske symptomer ved 18 måneders alder, vil ha dette også ved fire års alder. Men hele 40 prosent av dem som har en diagnostiserbar psykisk lidelse i fireårsalderen, vil fortsatt ha det i 12-årsalderen (8).

Summen av belastninger og støtte

Psykiske lidelser utvikles i et komplekst samspill mellom biologiske forutsetninger, belastninger og støtte. En stor andel av symptomene som viser seg i tidlig ungdomsalder, henger sammen med oppvekstforhold i førskolealder (7).

Risikoen for at et barn skal utvikle psykiske lidelser, øker i perioder hvor foreldrene selv har symptomer på psykiske lidelser (9, 10), konfliktfylt forhold eller mangelfulle foreldreferdigheter.

Risikoen øker også hvis familien har mange belastninger eller negative livshendelser og lite sosial støtte (7, 11), særlig om barnet samtidig har temperamentstrekk som er preget av skyhet og negativ emosjonalitet (12).

Det er samspillet mellom risikofaktorer og beskyttende faktorer som avgjør om barnet utvikler symptomer på psykiske lidelser.

De fleste kommer fra stabile familier

De fleste barn som får psykiske plager, kommer fra vanlige familier hvor det gjennomgående er få risikofaktorer. Det er imidlertid normalt for familier å ha belastninger og psykiske symptomer fra tid til annen. Dette gjør det vanskelig å forutse hvilke barn som kommer til å få plager senere i livet. Vi vet likevel at risikoen øker betraktelig når belastningen som barnet utsettes for, blir store, rammer flere områder i livet, eller varer over lang tid.

  • Barn og unge har størst risiko for å utvikle psykiske lidelser i familier hvor foreldrene selv har psykiske plager som varer over lang tid, er rusmiddelmisbrukere eller voldelige, eller hvor familien eller barna selv er kommet hit som flyktninger og har traumatiske erfaringer med krig, tortur, vold og tap av familie og venner (13).
  • Det er også høy risiko hvis barna blir utstøtt fra vennegruppen, er sosialt isolerte, dårlig integrert i nabolaget og blir mobbet på skolen.
  • Spesielt utsatte for negativ innvirkning av vanskelige oppvekstforhold er barn som er født med en biologisk sårbarhet fordi mor har brukt alkohol, illegale rusmidler, medikamenter og/eller tobakk, eller har vært feilernært eller utsatt for miljøgifter under graviditeten.

Det er likevel viktig å merke seg at totalt sett kommer de fleste barna som får psykiske symptomer, fra stabile og velfungerende familier hvor det vanligvis er få risikofaktorer som dominerer i lengre tid.

Viktig å forebygge tidlig

Med dagens metoder kan vi finne barna som har plager her og nå. Imidlertid klarer vi ikke på forhånd å skille flesteparten av dem som vil få stabile plager, fra dem som har plager som er forbigående.

Mye tyder på at det er lettere å forebygge psykiske lidelser hos barn og unge hvis tiltakene settes inn tidlig i barndommen – før symptomene er blitt kroniske. Dette betyr at vi må hjelpe barn og unge som allerede har utviklet symptomer. I tillegg bør vi bedre oppvekstmiljøet til førskolebarn som vokser opp med mange og langvarige belastninger før barna utvikler symptomer.

Referanser

  1. Heiervang E, Stormark KM, Lundervold AJ, Heimann M, Goodman R, Posserud MB, Ullebo AK, Plessen KJ, Bjelland I, Lie SA. Psychiatric disorders in Norwegian 8-to 10-year-olds: an epidemiological survey of prevalence, risk factors, and service use. J Am Acad Child Adolesc Psychiatry 2007; 46: 438–47.
  2. Helland, MJ, Mathiesen, KS. 13–15-åringer fra vanlige familier i Norge: hverdagsliv og psykisk helse. Oslo: Nasjonalt folkehelseinstitutt; 2009. Rapport nr.: 2009:1.
  3. Van Roy B, Grøholt B, Heyerdahl S, Clench-Aas J. Self-reported strengths and difficulties in a large Norwegian population 10–19 years. Eur Child Adolesc Psychiatry 2006; 15: 189–98.
  4. Wichstrøm L. The emergence of gender difference in depressed mood during adolescence: The role of intensified gender socialization. Dev Psychol 1999; 35: 232–45.
  5. Costello EJ, Mustillo S, Erkanli A, Keeler G, Angold A. Prevalence and development of psychiatric disorders in childhood and adolescence. Arch Gen Psychiatry 2003; 60: 837–44.
  6. Sund AM. Development of depressive symptoms in early adolescence: the youth and mental health study [doktoravhandling]. Trondheim: The Faculty; 2004.
  7. Karevold E, Røysamb E, Ystrom E, Mathiesen KS. Predictors and pathways from infancy to symptoms of anxiety and depression in early adolescence. Dev Psychol 2009; 45: 1051–60.
  8. Sanson A, Hemphill SA, Smart D. Connections between temperament and social development: A review. Soc Dev 2004; 13: 142–70.
  9. Cummings EM, Davies PT. Maternal depression and child development. J Child Psychol Psychiatry Allied Disciplines 1994; 35: 73–112.
  10. Mathiesen KS, Prior M. The impact of temperament factors and family functioning on resilience processes from infancy to school age. Eur J Dev Psychol 2006; 3: 357–87.
  11. Campbell SB. Behavior problems in preschool children: A review of recent research. J Child Psychol Psychiatry Allied Disciplines 1995; 36: 113–50.
  12. Janson H, Mathiesen KS. Temperament profiles from infancy to middle childhood: Development and associations with behavior problems. Dev Psychol 2008; 44: 1314–28.
  13. Oppedal, B, Azam, GE, Dalsøren, SB, Hirsch, SM, Jensen, L, Kiamanesh, P, Moe, EA, Romanova, E, Selgem, KB. Psykososial tilpasning og psykiske problemer blant barn i innvandrerfamilier. Oslo: Nasjonalt folkehelseinstitutt; 2009. rapport nr.: 2008:14.
  14. Norges forskningsråd. Barn og unge med alvorlige atferdsvansker – hva kan nyere viten fortelle oss? – hva slags hjelp trenger de? Ekspertuttalelse etter konferansen 18.–19. september 1997 om tilbud til barn og unge som er spesielt vanskelige og utagerende. Oslo: Norges forskningsråd, 1998.
  15. Polanczyk G, de Lima MS, Horta BL, Biederman J, Rohde LA. The worldwide prevalence of ADHD: a systematic review and metaregression analysis. Am J Psychiatry 2007; 164: 942–8.
  16. Rosenvinge JH, Götestam KG. Spiseforstyrrelser – hvordan bør behandlingen organiseres? Tidsskr Nor Laegeforen 2002; 122: 285–8.
  17. Psykiske lidelser i Norge: Et folkehelseperspektiv, rapport 2009:8.