Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Historisk arkiv: Dette innholdet er arkivert og blir ikke oppdatert.

Artikkel i nettpublikasjon

2014 - Mat- og vannbårne infeksjoner (matforgiftninger)

Publisert Oppdatert


Denne versjonen av kapittel Mat- og vannbårne infeksjoner ble publisert i Folkehelserapporten 2014. Kapitlet ble arkivert 19.10.2016 i forbindelse med publisering av  ny versjon.


Hopp til innhold

Har du funnet en feil?

Hovedpunkter

  • Hvert år blir det registrert flere tusen tilfeller av mat- og vannbårne infeksjoner eller "matforgiftninger". De registrerte tilfellene er bare toppen av et isfjell.
  • En stor andel av de registrerte tilfellene av mat- og vannbårne infeksjoner er smittet i utlandet.
  • I tillegg gir økt import av matvarer fra land med en annen epidemiologisk situasjon enn i Norge, økt smittepress og kan gi økt forekomst i årene framover. 
  • Norovirus er trolig årsaken til en stor andel av mat- og vannbårne sykdomstilfeller som er smittet innenlands.
  • Blant bakteriene er Campylobacter vanligst. På 1990-tallet var det en kraftig økning i hele den vestlige verden. Antall meldte tilfeller øker i Norge fortsatt, og var i 2013 høyere enn noen gang tidligere.
  • Infeksjoner med Salmonella har gått tilbake siden 2009 på grunn av redusert smitte i utlandet.
  • Vannforsyningen i Norge har spesielle utfordringer med spredt befolkning, mange små vannverk og mye dårlig ledningsnett.
  • Situasjonen er likevel generelt god i Norge sammenliknet med resten av Europa.

Om mat- og vannbårne infeksjoner

En rekke bakterier, virus og parasitter kan forårsake sykdom som smitter gjennom mat og vann. Alvorlighetsgraden og varigheten av sykdommene varierer betydelig (FHI, 2014a; Kapperud, 2007).

Overvåkingen ved Folkehelseinstituttet viser at de vanligste årsakene til mat- og vannbårne infeksjoner i Norge er (FHI, 2014a,b; Vold, 2014; Guzman, 2014):

  • Norovirus
  • Campylobacter
  • Salmonella
  • Shigella
  • E. coli
  • Listeria
  • Yersinia

Mat- og vannbårne infeksjoner i Norge i dag

En rekke mat- og vannbårne infeksjoner skal meldes til Meldingssystem for smittsomme sykdommer (MSIS) (FHI, 2014b). Hvert år blir det registrert flere tusen sykdomstilfeller, men dette er bare toppen av isfjellet (Kapperud, 2007). Mange går ikke går til lege, noe de vanligvis heller ikke har behov for. Legen tar heller ikke alltid prøve av pasienten, og sykdomstilfellet blir følgelig ikke registrert.

Vi har derfor ikke nøyaktige tall for hvor mange som blir syke av mat og vann, men vi kan følge utviklingen gjennom meldingene til MSIS. Disse viser at en stor andel av de registrerte tilfellene er smittet i utlandet. Nedenfor følger en oversikt over status for de vanligste mat- og vannbårne infeksjonene:

Norovirus-infeksjon

Næringsmidler kan være smittekilde for flere forskjellige virus, som alle smitter direkte eller indirekte fra menneskets avføring (FHI, 2014a). Enkelte virus kan også smitte gjennom oppkast.

Norovirus er den vanligste årsaken til virusbetinget mage-tarminfeksjon («omgangssyke»). Det er grunnlag for å mene at norovirus er ansvarlig for en stor andel av de næringsmiddelbårne, særlig vannbårne, infeksjonssykdommene både i Norge og i andre industrialiserte land. Se tabell 1.

Campylobacteriose

Campylobacter er den vanligste bakterielle årsaken til diarésykdom som registreres i Norge. Omtrent halvparten smittes utenlands (FHI, 2014b; Vold, 2014;). I Norge er bakterien vanlig i tarmen hos en lang rekke pattedyr og fugler, både viltlevende dyr og husdyr.

De fleste og største, kjente utbruddene av campylobacteriose har vært forårsaket av forurenset drikkevann, av og til med flere enn tusen syke (Guzman, 2014; FHI, 2014c).

Se tabell 1 og figur 1.

Salmonellose

De fleste nordmenn som får salmonellose, er smittet i utlandet (FHIa,b; Vold, 2014). Salmonella er sjelden i norskprodusert mat og blant norske husdyr. Enkelte varianter av bakterienhar imidlertid etablert seg i norsk, viltlevende fauna, særlig blant småfugl og piggsvin. Disse Salmonella-stammene forårsaker hvert år utbrudd av sykdom i befolkningen. De fleste utbruddene skyldes importerte matvarer (Guzman, 2014; FHI, 2014c).

Se tabell 1 og figur 1.

Sykdommer forårsaket av E. coli

Flere varianter av E. coli kan smitte gjennom mat og vann (FHI, 2014a; Vold, 2014). Enkelte av dem kan gi alvorlig sykdom, av og til død, særlig hos barn, eldre og personer med svekket immunforsvar.    

Antall meldte tilfeller er beskjedent, se tabell 1. Sykdommen er betydelig underdiagnostisert.

E. coli kan forårsake store og alvorlige utbrudd. Det mest kjente utbruddet i Norge skjedde i 2006, da minst 17 personer ble syke etter å ha spist morrpølse med kontaminert sauekjøtt. Ti av de syke fikk alvorlig nyresvikt (HUS), og ett barn døde (Schimmer, 2008).

Shigellose

Bakterier som tilhører slekten Shigella, er nummer tre blant årsakene til de registrerte tilfellene av bakteriell diarésykdom i Norge (Vold, 2014). I de siste ti årene har Folkehelseinstituttet årlig fått melding om 120–190 tilfeller av shigellose, hvorav de fleste (60–90 prosent) er smittet utenlands, se tabell 1.

Reservoaret er mennesket, og smitte kan skje direkte fra person til person, eller indirekte via vann eller andre næringsmidler forurenset fra smittebærende personer, inkludert matpersonell.

Det er påvist flere utbrudd i Norge der importerte grønnsaker eller urter som ikke varmebehandles har vært smittekilden (FHI, 2014c; Guzman, 2014).

Yersiniose

I Norge blir yersiniose forårsaket av bakterien Yersinia enterocolitica, som er vanlig hos slaktegris. Etter omlegging av slakteprosessen på midten av 1990-tallet, er forekomsten av sykdommen vesentlig redusert, til cirka 50 registrerte tilfeller hvert år. Mellom 20 og 60 prosent er smittet utenlands. Se tabell 1.

De medisinske og samfunnsøkonomiske konsekvensene av yersiniose er langt større enn antall sykdomstilfeller skulle tilsi. Årsaken er at Y. enterocolitica kan forårsake alvorlige og til dels langvarige komplikasjoner, oftere enn de fleste andre tarmbakterier (FHI, 2014a).

Vi har hatt flere utbrudd, blant annet flere der julesylte laget av hodekjøtt fra svin var smittekilden, og ett som skyldtes importert, forurenset salat.

Listeriose

Listeriose er en svært alvorlig sykdom med betydelig dødelighet, som hovedsakelig rammer gravide og personer med svekket immunforsvar (FHI, 2014a). 

Antall tilfeller som årlig meldes til MSIS, er under 100, og langt de fleste smittes i Norge. Se tabell 1.

Hepatitt A

Hepatitt A er en virusinfeksjon som kan forårsake leverbetennelse («gulsott»).

Siden 1950-tallet har de fleste tilfellene i Norge blitt importert etter opphold i land der sykdommen er vanlig, med enkelte sekundærtilfeller etter hjemkomst til Norge. De siste par årene har vi hatt utbrudd med hepatitt A i Norge knyttet til importerte fryste bær.

Med økt import av grønnsaker, ferske krydderurter, salater, frukt og bær fra land hvor hepatitt A er vanlig, vil vi forvente flere utbrudd og enkelttilfeller av denne sykdommen i årene som kommer. 

Tabell 1 gir en oversikt over meldte tilfeller av mat- og vannbårne infeksjoner, andelen som er smittet utenlands og vanlige smittekilder i Norge (FHI, 2014b; Vold, 2014; Guzman, 2014; FHI, 2014c).

Tabell 1. Mat- og vannbårne infeksjoner: meldte tilfeller og smittekilder. Datakilde: MSIS.

Smittestoff

Meldte tilfeller per år

Herav smittet utenlands

Vanlige smittekilder i Norge *

Norovirus

Ikke meldingspliktig

Ukjent

  • Gjenstander, mat og drikkevann som er forurenset av tarminnhold eller oppkast fra smittebærende personer

Campylobacter

2300-3000

50-55 %

  • Drikkevann,
  • kylling,
  • grillmat,
  • kontakt med dyr

Salmonella

1000-1500

80 %

  • Småfugl,
  • piggsvin,
  • drikkevann,
  • importerte matvarer

E. coli: EHEC

50 - 100

20-30 %

  • Kjøtt og kjøttprodukter fra småfe eller storfe
  • Andre næringsmidler kontaminert fra smittebærende dyr eller personer, inkludert uvaskete grønnsaker 
  • Drikkevann

Yersinia

40-130

20 – 60 %

  • Svinekjøttprodukter,
  • drikkevann

Shigella

100-150

> 90 %

  • Importerte matvarer
  • Gjenstander, mat og drikkevann som er forurenset av tarminnhold fra smittebærende personer

Listeria

15-50

(liten andel)

  • Rakefisk, gravet fisk, røkt fisk
  • Kokt kjøttpålegg
  • Myke modningsoster inkludert muggoster

Hepatitt A-virus

Ca. 50

40-50 %

  • Importerte matvarer, særlig grønnsaker, ferske krydderurter, salat, frukt og bær

* Foruten spesifikke smittekilder som er nevnt i tabellen, vil kontakt med smittebærende dyr eller personer være en smittekilde for alle mat- og vannbårne infeksjoner.

Et økende, internasjonalt problem

I løpet av de siste 40 årene har mat- og vannbårne infeksjonssykdommer igjen blitt et økende helseproblem også i den industrialiserte del av verden. Dette er hovedsakelig en konsekvens av forandringer i husdyrhold, næringsmiddelproduksjon og handelsmønstre som skjøt fart etter at siste verdenskrig ble avsluttet i 1945.

Også i Norge har forekomsten av mat- og vannbårne infeksjoner steget kraftig. Økningen skyldes for en stor del at flere blir smittet i utlandet gjennom økt reisevirksomhet til land med større smittepress. Også internasjonal handel med matvarer har gitt seg utslag i flere enkelttilfeller og utbrudd av slike sykdommer. I de siste årene har vi hatt en rekke utbrudd der smittekilden har vært importerte grønnsaker og bær (Guzman, 2014; FHI, 2014c).

Salmonellose: Til tross for den økningen vi har sett for salmonellose blant nordmenn siden 1980-tallet, er det fra 2009 registrert færre meldte tilfeller av denne sykdommen sammenlignet med tidligere år, se figur 1. Dette skyldes i hovedsak en betydelig reduksjon i utenlandssmitte. Nedgangen knyttes til redusert forekomst av Salmonella i fjørfebesetninger og egg i mange europeiske land. 

Campylobacteriose: På 1990-tallet ble det registret en kraftig økning av campylobacteriose i hele den vestlige verden, også i vårt land. Antall meldte tilfeller øker i Norge fortsatt, i likhet med ellers i Europa. Antallet  var i 2013 høyere enn noen gang tidligere, se figur 1. Årsaken er ukjent, og det er behov for forskning på dette området.

Meldte tilfeller av infeksjoner med salmonella og campylobacter. FHI
Meldte tilfeller av infeksjoner med salmonella og campylobacter. FHI

  

Figur 1. Antall pasienter med campylobacteriose og salmonellose som er meldt til MSIS årlig. Kilde:  MSIS 1980 – 2013. Klikk på figuren for større versjon. Mat og vannbårne - Fig1

 

E.coli-infeksjon: Infeksjoner med enterohemoragisk E. coli (EHEC) og andre tarmpatogene E. coli, viser en økende tendens (FHI, 2014b; Vold, 2014). Noe av denne økningen kan forklares med bedre diagnostiske metoder, økt prøvetaking og analyse, samt større oppmerksomhet om sykdommen i forbindelse med utbrudd. Men det kan også være en reell økning i forekomst av sykdommen.

Listeriose: Over et lengre tidsperspektiv viser også listeriose en økende tendens, parallelt med utviklingen i andre europeiske land. Årsaken til økningen er ikke kjent, men kan skyldes at det er flere mottakelige personer i befolkningen, særlig eldre og personer med svekket immunforsvar. Antallet tilfeller hos gravide ser ikke ut til å øke (FHI, 2014b; Vold, 2014). 

Yersiniose: Antallet tilfeller av yersiniose ble betydelig redusert etter 1994–1995, da det ble innført nye slakteteknikker for svin ved norske slakterier, noe som reduserte forurensningen av slakteskrottene (FHI, 2014b; Vold, 2014). Grisen er det eneste kjente reservoaret for patogene varianter av bakterien.

Epidemiologiske undersøkelser viser at forbruk av svinekjøtt og svinekjøttprodukter, og bruk av ikke-desinfisert drikkevann, er de viktigste årsakene til yersiniose i Norge. I tillegg til bedret slaktehygiene er det mulig at også redusert forbruk av svinekjøtt og en generell bedring av drikkevannskvaliteten, kan være en medvirkende årsak til nedgangen i denne sykdommen.

Norge har lav forekomst sammenliknet med andre land

Smittsomme sykdommer som overføres fra mat og vann, er blant de vanligste årsakene til sykdom og død på verdensbasis.

Norge har fremdeles en av Europas laveste forekomster av smitte fra matvarer og dyr. Dette har sammenheng med at forekomsten av de fleste smittestoffer er relativt beskjeden i norske husdyr og norskproduserte matvarer.

Spesielt er Norge i en særlig gunstig situasjon når det gjelder Salmonella, fordi disse bakteriene er svært sjeldne i norskproduserte matvarer og husdyr.

Årsaken til Norges gunstige status er målrettet, effektiv bekjempelse av smittestoffer blant husdyr gjennom en over 100-årig tradisjon, et godt utbygd mattilsyn og et sterkt importvern som begrenser importen av kjøtt, levende dyr og dyrefôr (Kapperud, 2007).

For enkelte smittestoffer er det imidlertid en betydelig forekomst også hos norske husdyr. Dette gjelder særlig Toxoplasma hos sau og gris, tarmpatogene E. coli hos sau, Listeria i røket, gravet og raket fisk, Yersinia hos gris og Campylobacter hos fjørfe, storfe, gris og sau. 

Når det gjelder infeksjoner fra drikkevann, antas sykdomsbyrden i Norge å være høyere enn i sammenliknbare land. Dette skyldes at en del av befolkningen bruker ikke-desinfisert overflatevann, blant annet på hytter, feriehus og i naturen, og at det til dels er dårlig kvalitet på ledningsnettet.

Konsekvenser av mat- og vannbårne infeksjoner

Mat- og vannbårne infeksjonssykdommer viser seg oftest som diaré krever sykehusinnleggelse eller antibiotikabehandling bare unntaksvis. Slike infeksjoner er sjelden dødelige i den industrialiserte delen av verden, i motsetning til i fattige land. Alvorligere sykdommer og dødsfall kan imidlertid forekomme, og særlig hos spesielt utsatte grupper som små barn, skrøpelig eldre, gravide, fostre og personer med nedsatt immunforsvar (Kapperud, 2007).

Mat- og vannbårne infeksjoner kan være årsak til alvorlige og av og til kroniske, følgetilstander.  Eksempler på dette er sykdom forårsaket av parasitten Toxoplasma gondii, samt bakteriene Listeria monocytogenes, Clostridium botulinum, Yersinia enterocolitica og enterohemoragisk E. coli.

Siden bare et mindretall av sykdomstilfellene blir registrert i MSIS, er de medisinske og samfunnsøkonomiske konsekvensene av mat- og vannbårne infeksjoner langt større enn antall registrerte sykdomstilfeller skulle tilsi. Det er for eksempel beregnet at vannbårne infeksjoner forårsaker et stort antall tapte arbeidsdager per år. Se også kapittel Drikkevatn i Noreg - Folkehelserapporten 2014.

Utfordringer og forebygging

Det kan hevdes at maten og drikkevannet i Norge aldri har vært tryggere når det gjelder forekomst av smittestoffer. På den annen side opplever vi en globalisering av matmarkedet og økning i både lovlig og ulovlig import av mat fra land der smittepresset er større enn i Norge. Konsekvensene av en hygienesvikt kan dermed bli langt mer omfattende enn tidligere.

Selv om drikkevannet generelt er av god kvalitet i Norge, har vannforsyningen i Norge spesielle utfordringer ved at vi har en spredt befolkning med mange små vannverk, utstrakt bruk av overflatevann, og stort behov for oppgradering av gammelt eller dårlig ledningsnett. Vi har begrenset med informasjon om hvor mange som blir syke på grunn av forurensning i drikkevannet knyttet til dette. Se også kapittel Drikkevann.

Andre viktige utfordringer i Norge er :

  • Økende forekomst av antibiotikaresistente bakterier blant kjøttproduserende husdyr.
  • Mer mat tilberedes på storkjøkken, slik at konsekvensene av en hygienebrist blir større.
  • Manglende kunnskap om kjøkkenhygiene og håndhygiene, både i serveringsbransjen og blant folk flest (Mattilsynet, 2009a; Jacobsen, 2011).
  • Mangelfull kjøkkenhygiene i helseinstitusjoner (Mattilsynet, 2009b).
  • Mer økologisk produksjon, småskalaproduksjon og lokal mat, der det kan være problemer med å opprettholde en stabil internkontroll.
  • Mer ferdigmat, etnisk og eksotiske råvarer, som nordmenn ikke sjelden tilbereder på en annen måte enn tiltenkt i produksjonslandet, for eksempel spiser vi ferske krydderurter uten varmebehandling.
  • Demografiske endringer: Flere skrøpelige eldre, langtidssyke og immunsvekkete, som er mer mottagelige, og for hvem sykdommene kan få alvorligere konsekvenser.

Forebyggende tiltak

Utfordringene kan møtes med forebyggende tiltak, slik som å:

  • Overvåke omfanget av mat- og vannbårne infeksjonssykdommer i befolkningen og gjennomføre studier for å kartlegge reell sykdomsbyrde knyttet til smitte både gjennom vann og gjennom mat.
  • Overvåke forekomsten av smittestoffer i husdyr, mat og vann.
  • Utbedre små vannverk og oppgradere gamle og dårlige vannledningsnett.
  • Etablere tverrfaglig samarbeid som sikrer at smitte mellom mennesker og dyr, gjennom mat og vann, blir behandlet i et helhetlig perspektiv («One Health»).
  • Opprettholde god beredskap for å kunne oppdage og oppklare sykdomsutbrudd og identifisere utviklingstendenser.

Referanser

FHI; Folkehelseinstituttet. (2014a). Smittevernveileder for helsepersonell. Hentet juni 2014.

FHI; Folkehelseinstituttet. (2014b). Meldingssystem for smittsomme sykdommer. Hentet juni 2014  

FHI; Folkehelseinstituttet. (2014c). Vevbbasert system for utbruddsvarsling. Oversikt over større utbrudd over smittsomme sykdommer. Hentet juini 2014.

Guzman HB, Arnesen TM, Berg TC, Bjørnholt JV, Elstrøm P, Kacelnik O, Kapperud G, Lange H, MacDonald E, Vold L, Nygård K. Årsrapport: Utbrudd av smittsomme sykdommer i Norge i 2013. Vevbasert system for utbruddsvarsling. Folkehelseinstituttet 2014.

Jacobsen E, Lavik R. Kjøkkenpraksis og mathygiene – litteraturgjennomgang og web-survey. Fagrapport nr. 3 (pdf) (2011). SIFO.

Kapperud G. Næringsmiddelbårne infeksjoner og intoksikasjoner – Forekomst og betydning. I Granum PE (red.): Matforgiftning. Næringsmiddelbårne infeksjoner og intoksikasjo¬ner, pp. 27-47. Høyskoleforlaget, Kristiansand 2007.

Mattilsynet. (2009a). Det er servert. En tilstandsbeskrivelse av serveringsbransjen. Områdeanalyse av serveringsbransjen – delrapport 1. Mattilsynet.

Mattilsynet. (2009b). Institusjonskjøkken. Rapport – nasjonalt tilsynsprosjekt 2008-2009.

Schimmer B, Nygård K, Eriksen HM, Lassen J, Lindstedt B-A, Brandal LT, Kapperud G, Aavitsland P. Outbreak of haemolytic uraemic syndrome in Norway caused by stx2-positive Escherichia coli O103:H25 traced to cured mutton sausages. BMC Infectious Diseases (pdf) 2008: 8:41.

Vold L, Nygård K, Guzman HB, Stene-Johansen K, Dao P, Dahle U, Kapperud G. Årsrapport: Mat- og vannbårne infeksjoner 2013. Folkehelseinstituttet 2014.