Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Historisk arkiv: Dette innholdet er arkivert og blir ikke oppdatert.

Artikkel i nettpublikasjon

2014 - Levealderen i Norge

Publisert Oppdatert


Denne versjonen av kapittel Levealderen i Norge ble publisert i Folkehelserapporten 2014. Kapitlet ble arkivert 25.10.2016 i forbindelse med publisering av ny versjon.


Hopp til innhold


Har du funnet en feil?

Hovedpunkter

  • I 2013 var forventet levealder 83,6 år for kvinner og 79,7 år for menn.
  • Forventet levealder er økt mer eller mindre kontinuerlig de siste 170 årene, men med ulik veksttakt.
  • Fra om lag 1940 ble kvinners levealder stadig høyere sammenliknet med menns levealder, men de siste 20 årene har denne utviklingen snudd.
  • Det er store og vedvarende geografiske forskjeller i levealder.
  • I perioden etter 1960 har sosiale forskjeller i levealder økt, men dette ser nå ut til å stagnere eller snu.
  • I perioden etter 1960 har Norge gått fra å ha verdens høyeste levealder til å havne et stykke ned på verdensrankingen, særlig for kvinner.
  • Sammenlignet med andre OECD- land har Norge hatt en ugunstig utvikling i dødelighet særlig ved lave og høye aldre.

Om forventet levealder

Forventet levealder er et vanlig brukt mål for å oppsummere dødeligheten ved alle aldre i ett enkelt tall. Det gir et mål på hvor lenge en person kan forvente å leve gitt at denne personen gjennom hele sitt liv helt hypotetisk levde under de dødelighetsforhold som gjelder i dag.

Det er viktig å merke seg at forventet levealder i regelen vil være en dårlig prognose for hvor lenge en nyfødt faktisk vil leve fordi han/hun vil leve sitt liv inn i framtiden der dødeligheten trolig vil ha endret seg fra dagens situasjon. Forventet levealder målt i 1900 var for eksempel på rundt 52 år, men personene født i det året levde i gjennomsnitt vesentlig lenger fordi dødeligheten sank betydelig gjennom hele 1900-tallet.

Forventet levealder er høyere for kvinner enn for menn

I 2013 var forventet levealder 83,6 år for kvinner og 79,7 år for menn (SSB statistikkbank, 2014).

Vi lever lenger enn før

I Norge kan vi beregne forventet levealder med brukbar presisjon tilbake til 1846. Som vist i figur 1 var forventet levealder omlag 50 år for kvinner og et par år lavere for menn i 1846. I 2013 hadde forventet levealder steget til 83,6 år for kvinner og 79,7 år for menn.

Forventet levealder har steget kontinuerlig gjennom hele perioden fra 1846 til i dag. Fram til omtrent 1890-tallet var veksten ganske svak og med en god del fluktuasjoner. Det er likevel verdt å merke seg at levealderen i Norge var helt i verdenstoppen allerede i 1850.

Som figur 1 viser har forventet levealder vært høyere for kvinner sammenlignet med menn i hele perioden fra 1846 til 2013.

Veksten i forventet levealder var sterkest i perioden 1920-1950. Etter dette hadde vi en periode der menns levealder stod stille og til dels falt i to-tre tiår før den igjen akselererte. Dette ga seg utslag i en markant økning i forskjellen mellom menn og kvinners levealder.

I de siste 20 årene har forskjellen i forventet levealder mellom menn og kvinner blitt mindre. Den ulike utviklingen vi ser for menn og kvinner i figur 1 finner vi i de fleste land det er naturlig å sammenligne oss med. En hovedforklaring på dette er at menn i større grad og tidligere enn kvinner endret livsstilsvaner. Kvinner begynte for eksempel seinere å røyke enn menn, og har derfor hatt en tidsmessig forskyvning i røykerelaterte dødsfall. Tilsvarende effekter kan knyttes til slike forhold som uheldig kosthold og ulykker ved bilkjøring.

Levealderen i Norge 1846-2013, kvinner og menn, med påvirkningsfaktorer. FHI
Levealderen i Norge 1846-2013, kvinner og menn, med påvirkningsfaktorer. FHI

Figur 1. Forventet levealder i Norge 1846 – 2013. Kilde: Human Mortality Database, SSB-tall for 2010-2013. Klikk på figuren for større versjon. Levealder – fig1

 

Dødeligheten har sunket i alle aldersgrupper

Figur 2 viser dødelighetsrater (døde per 10.000 i ett kalenderår) etter alder i Norge fra 1961 til 2009. Som figuren viser har dødeligheten spesielt sunket for spedbarn og barn i perioden etter 1960, og tydeligst for gutter.

For voksne menn er det særlig i de siste to tiårsperiodene et markert fall i dødelighet ved alle aldre fra om lag 30 år til om lag 70 år. Fallet i dødelighet avtar etter 70-årsalderen, og forsvinner ved de høyeste aldrene.

For voksne kvinner er fallet i dødelighet jevnere fordelt mellom alle periodene uten at noen enkeltperioder skiller seg ut. Kvinner har som menn et fall som påvirker de fleste aldre over 30 år. Fallet er imidlertid sterkere ved høyere aldre for kvinner sammenlignet med menn, og tydelig helt opp til 90 års alder, se figur 2.

Merk at en prosentvis endring i dødeligheten i alderen 2–40 år betyr ganske lite for forventet levealder, fordi dette angår få dødsfall i utgangspunktet. Motsatt vil et fall i spedbarnsdødeligheten bety mye, både fordi denne har vært høy og fordi spedbarn som dør gir mange tapte leveår.

HMD
HMD

Figur 2. Dødelighetsrater etter alder i Norge 1961-2009 (merk: logaritmisk skala). Kilde: Human mortality database. Klikk på figuren for større versjon. Levealder – fig2

 

Store fylkesforskjeller i forventet levealder

Det er regionale forskjeller i dødelighet og forventet levealder, se figur 3a og 3b som viser forventet levealder blant menn og kvinner i perioden 1980 til 2009. 

  • Levealderen er høyest på Vestlandet og lavest i Finnmark, Østfold og Hedmark.
  • I 2009 var forskjellen mellom ytterpolene Sogn og Fjordane og Finnmark 3,4 år for menn og 2,9 år for kvinner.
  • Fylkesforskjellene har vært ganske bestandige over tid, men det er en svak tendens til mindre forskjeller der fylkene som starter ut med lavest levealder har sterkere vekst og dermed delvis tar igjen fylkene med høyest levealder.
  • Oslo har hatt markant vekst i forventet levealder, mens for eksempel Hedmark bare har hatt svak økning.

De geografiske forskjellene er enda mer slående på lavere geografisk nivå. Spriket mellom høyeste og laveste levealder i norske kommuner er om lag 5 år for både menn og kvinner. Denne forskjellen ser vi selv etter å ha ekskludert de mest ekstreme målingene i små kommuner der rene statiske tilfeldigheter spiller en stor rolle. Størst er forskjellene innad i Oslo by. I følge tall fra SSB varierte menns levealder i 2008-2011 fra 73,2 år på Sagene til 82 år i Vestre Aker. Dette er en forskjell som er omtrent like stor som den vi hadde for hele landet i perioden mellom 1960 og 2013, se figur 1.

SSB, FHI
SSB, FHI

Figur 3a. Forventet levealder for menn i norske fylker 1980-2009. Kilde: Egne beregninger basert på SSBs befolkningsstatistikk. Klikk på figuren for større versjon. Levealder – fig3 AogB

 

SSB, FHI
SSB, FHI

 

Figur 3b. Forventet levealder for kvinner i norske fylker 1980-2009. Kilde: Egne beregninger basert på SSBs befolkningsstatistikk. Klikk på figuren for større versjon. Levealder – fig3 AogB

 

Høy utdanning - lengre levealder

Det har lenge vært et betydelig politisk fokus på at det er store sosiale forskjeller i dødelighet i Norge, der personer med høyere inntekt, utdanning og posisjon i arbeidslivet gjennomgående har lavest dødelighet. Det har vært framhevet som et paradoks at slike forskjeller er vel så høye i de nordiske land som ellers i Europa, til tross for velutbygde velferdsordninger med universelle rettigheter (Dahl, 2014).

I figur 4 vises utviklingen i forventet gjenstående levealder for 35-åringer i Norge i perioden 1960–2009 der befolkningen er delt i tre etter utdanningsnivå (grunnskole, videregående og høyere utdanning). For slike sammenligninger er forventet levealder fra fødselen lite egnet siden man ikke kan klassifiseres etter forskjeller i utdanning før en viss alder.  Av figuren ser vi at:

  • Levealderen steg først i gruppen med høyere utdanning og til slutt i gruppen med grunnskoleutdanning.
  • Det er omtrent 10 års etterslep i stigningen i levealder mellom de ulike utdanningsgruppene.
  • Levealderen for menn med grunnskoleutdanning stod stille eller gikk noe ned helt fram til midten av 1990-tallet da den begynte å stige.
  • De siste årene har særlig lavt utdannede kvinner hatt en lite gunstig utvikling.  

Fra  1960 til 2009 økte levealderen betydelig mer i grupper med høyere utdanning enn i grupper med lavere utdanning. Dette gjelder både kvinner og menn. Det er tegn på at denne utviklingen er i ferd med å stagnere og snu.

HMD
HMD

Figur 4. Forventet gjenstående levealder fra 35 års alder i Norge 1960-2009 gruppert etter utdanningsnivå. Kilde: Steingrímsdóttir, 2012. Klikk på figuren for større versjon. Levealder – fig4

 

Andre land har gått forbi Norge

En av hovedmålsettingene for folkehelsearbeidet er at «Norge skal være blant de tre landene i verden som har høyest levealder» (Meld. St. 34, 2012–13). Figur 5a og 5 b viser forventet levealder i ulike land i 2009, som er det siste året vi har sammenlignbare data for (for disse landene). Som vi ser av figurene er forskjellen mellom de første landene små, særlig hvis vi ser bort fra japanske kvinner som har lengst forventet levealder i verden. 

Human Mortality Database
Human Mortality Database

Figur 5a. Forventet levealder for kvinner i ulike land 2009. Kilde: Human Mortality Database. Klikk på figuren for større versjon. Levealder – fig5 AogB

 

fhr2014-levealder-fig5b
fhr2014-levealder-fig5b

Figur 5b. Forventet levealder for menn i ulike land 2009. Kilde: Human Mortality Database. Klikk på figuren for større versjon. Levealder – fig5 AogB

 

Figur 6 viser forventet levealder for de landene som har hatt vedvarende perioder med verdens høyest kjente levealder tilbake til 1850. Både for menn og kvinner hadde Norge den høyeste registrerte levealderen fra 1850 til ut på 1880-tallet. Dette skjedde i en periode da Norge var et av de mindre økonomisk utviklede landene i vår del av Europa.

I perioden 1947–1955 for menn og 1945–1970 for kvinner lå forventet levealder i Norge igjen på verdenstoppen, hårfint foran Sverige. Senere har levealderen steget mindre her til lands enn i flere andre land, inkludert Sverige.

diagram
Datakilde: Human Mortality Database

Figur 6. Forventet levealder i land med vedvarende perioder med verdens høyest kjente levealder 1850-2009. Kilde: Human Mortality Database. Klikk på figuren for større versjon. Levealder – fig6

 

I perioden fra 1960 fram til i dag har Norge gått fra å ha verdens høyeste levealder til å havne et stykke ned på lista. Dette betyr at utviklingen i dødelighet i Norge har vært mindre gunstig enn for land vi liker å sammenlikne oss med. For å få en mer detaljert oversikt over dette kan vi se på dødeligheten ved forskjellige aldre. I figur 7 sammenlignes dødeligheten i Norge med et OECD-snitt, og i figur 8 gis samme type figur for Norge sammenlignet med Sverige.

Figurene er tegnet som et kart for hvert kjønn. X-aksen (vannrett) viser kalenderår og y-aksen (loddrett) alder. Rødlige farger angir at dødeligheten er høyere i Norge enn i referansebefolkningen (det vil si OECD i figur 7 og Sverige i figur 8). Gult angir at norsk dødelighet er på nivå med eller marginalt lavere enn referansebefolkningen. Grønne farger angir at dødeligheten er lavere.

diagram
Datakilde: Human Mortality Database

Figur 7. Dødeligheten i Norge i forhold til den totale OECD-befolkningen for alle kalenderår 1960-2009 og ett års aldersgrupper 0-89. Rødlige farger angir at dødeligheten er høyere i Norge enn i referansebefolkningen (OECD). Gult angir at norsk dødelighet er på nivå med eller marginalt lavere enn referansebefolkningen. Grønne farger angir at dødeligheten er lavere. Klikk på figuren for større versjon. Levealder – fig7

 

diagram
Datakilde: Human Mortality Database

Figur 8. Dødeligheten i Norge i forhold til Sverige for alle kalenderår 1960-2009 og ett års aldersgrupper 0-89. Rødlige farger angir at dødeligheten er høyere i Norge enn i referansebefolkningen. Gult angir at norsk dødelighet er på nivå med eller marginalt lavere enn referansebefolkningen. Grønne farger angir at dødeligheten er lavere. Kilde: Human Mortality Database. Klikk på figuren for større versjon. Levealder – fig8

 

Fra Figur 7 ser vi at Norge sammenlignet med OECD går fra lav dødelighet (dyp grønn) tidlig i perioden til en mindre gunstig posisjon (gul til rød) i dag. Dette samsvarer naturlig nok med det vi fant for forventet levealder. Men utviklingen er langt fra uniform.  Den mest ugunstige utviklingen i relativ forstand har funnet sted for de eldste og for barn og ungdom, som går fra grønt til rødt.

Utviklingen for barn og unge er veldig markant, men her må man ha i mente at dødelighetsnivået er svært lavt for denne aldersgruppen. Dette innebærer både at høy dødelighet i denne aldersgruppen betyr lite for forventet levealder, og at en slik sammenligning er særlig utsatt for statistiske tilfeldigheter.

I sammenligningen mellom Norge og Sverige i figur 8 framkommer mye av det samme bildet. Her er den relativt ugunstige utviklingen for ungdom og unge voksne enda mer framtredende.

Internasjonal sammenligning etter dødsårsak

Figur 9 viser en sammenligning av dødeligheten i Norge og OECD etter hovedgrupper av dødsårsaker. OECD-snittet er i denne figuren beregnet ut fra de europeiske OECD-land.  Figuren viser at norske kvinner har lav dødelighet av hjerte- og karsykdommer relativt til OECD, mens dødeligheten av kreft er like høy eller høyere enn i OECD. For menn er det ikke så klare forskjeller mellom sykdomsgruppene og nivået ligger gjennomgående lavere enn i OECD.

For dødelighet av hjerte- og karsykdommer og kreft kommer Norge generelt bedre ut enn OECD for de lave aldersgruppene (under 60 år) enn for de høye aldersgruppene.  Norge har gjennomgående høyere dødelighet enn OECD for ulykker, spesielt ved lave aldersgrupper. Det er særlig verdt å merke seg den uheldige utviklingen for unge kvinner de siste årene.

diagram kvinner og menn
Detailed Mortality Database WHO

Figur 9. Dødeligheten i Norge sammenlignet med europeiske OECD-land fordelt på hovedgrupper av årsaker. Nivået i OECD=1. Ratene er aldersstandardisert innenfor hver aldersgruppe. Figuren viser hvordan Norge kommer ut i forhold til OECD når det gjelder hjerte- og karsykdommer og kreft i de lave aldersgruppene. Kilde: Detailed Mortality Database, WHO, 2014. Klikk på figuren for større versjon. Levealder – fig9

 

Referanser

Dahl, E, H Bergsli og K. van der Wel (2014): Sosial ulikhet i helse En norsk kunnskapsoversikt, Rapport fra Høgskolen i Oslo og Akershus. 

European detailed mortality database (2014), WHO. Tilgjengelig fra: http://data.euro.who.int/dmdb/ (mai 2014)

Human Mortality Database (2014), University of California, Berkeley, and Max Planck Institute for Demographic Research. Tilgjengelig fra: mortality.org (mai 2014).

Statistisk sentralbyrå (2014). Tilgjengelig fra: SSB.no.

Steingrímsdóttir OA, Ø Næss, JO Moe, EK Grøholt, DS Thelle, BH Strand BH og K Bævre (2012): Trends in life expectancy by education in Norway 1961-2009, European Journal of Epidemiology, 27(3), 163-71.