Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Historisk arkiv: Dette innholdet er arkivert og blir ikke oppdatert.
Artikkel

Hva er KOLS

Om lag 200 000 nordmenn har trolig kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS), av disse har mer enn halvparten diagnosen uten å vite om det. Forekomsten er økende, særlig blant kvinner. Hovedårsaken er røyking, men abeidsmiljø og arvelige egenskaper spiller også en rolle.

Når sigarettrøyk, gasser eller svevestøv gjennom flere år irriterer luftveiene og utløser kronisk hoste og bronkitt, kan tilstanden utvikle seg til kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS).

Obstruktiv betyr at noe er trangt, ved KOLS er det hevelser og unormalt mye slimproduksjon i de små bronkiegrenene, og dette hemmer luftstrømmen. Lungevevet kan også være mindre elastisk enn før.

I tillegg har de fleste med KOLS mer eller mindre emfysem, noe som innebærer at lungeblærene er skadet og redusert i antall. Dette reduserer evnen til å ta opp oksygen.

Når stoffer i sigarettrøyk over mange år irriterer slimhinnene i luftveiene, kan det utvikle seg til KOLS. KOLS-pasienter kan også få astmatiske anfall, fordi slimhinnene er betente og reaktive. Under anfallet trekker luftrørsgrenene seg sammen, slik at det blir enda trangere i brystet. Særlig blir det tungt å puste ut. Ulike irriterende stoffer og virusinfeksjoner kan utløse slike anfall.

Kronisk hoste og oppspytt om morgenen er de første tegnene på KOLS. Ved fysisk anstrengelse blir en tungpusten og får hoste. Ved mer alvorlige tilstander kan en få problemer også i hvile. Sykdommen gir betydelig funksjonshemming. Internasjonalt benyttes oftest de såkalte GOLD-retningslinjene for diagnose av KOLS, disse ble sist oppdatert i 2005. Det kan i noen tilfeller være vanskelig å skille mellom KOLS og astma. GOLD-kriteriene forutsetter blant annet at en måler lungefunksjonen etter at pasienten har inhalert et legemiddel som utvider luftveiene. Da hindrer en at astmatilfeller feilaktig blir diagnostisert som KOLS