Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Historisk arkiv: Dette innholdet er arkivert og blir ikke oppdatert.
Artikkel

Hjerteinfarkt og annen iskemisk hjertesykdom - risikofaktorer og forebyggelse

Høyt kolesterolnivå og røyking er de viktigste risikofaktorene for hjerteinfarkt.

ARKIVERT. Se kapittel i Folkehelserapporten: Hjerte- og karsykdommer

I de blodårene som forsyner selve hjertemuskelen med blod, oppstår det med alderen ofte avleiringer (arteriosklerose) som gjør årene trangere og hemmer blodtilførselen. Hvis hjertemuskelen får for lite blod, kan det kjennes en smerte i brystet – såkalt angina pectoris eller hjertekrampe. Blodårene kan gå helt tette, eller det kan oppstå plutselige blodpropper. Da vil en større eller mindre del av hjertemuskelen dø og omdannes til arrvev; i medisinsk terminologi heter det at man har fått et infarkt.

Uttrykket iskemisk hjertesykdom omfatter både hjerteinfarkt og angina pectoris (hjertekrampe). Iskemisk betyr mangel på oksygen og viser til at blodpropp eller trange blodårer stenger for blod- og dermed oksygentilførselen i en del av hjertemuskelen. I kjølvannet av iskemisk hjertesykdom kan det oppstå hjertesvikt, som innebærer at hjertets arbeidskapasitet er vesentlig nedsatt.

Hjerteinfarkt og karsykdommer i hjertet er en hyppig sykdom i befolkningen.

Risikofaktorer: Kolesterol, røyking og høyt blodtrykk

Genetiske eller arvelige faktorer har betydning. Arvelige faktorer vil spille sammen med andre risikofaktorer og enten redusere eller øke risikoen for hjerteinfarkt.

Høyt kolesterol er den viktigste risikofaktoren for hjerteinfarkt. Dødeligheten øker jevnt både for menn og kvinner fra et totalkolesterol på 4,0 mmol/l, uten terskelverdi. Kolesterolnivået i befolkningen har gått ned, men de fleste har fortsatt kolestol over anbefalt nivå som er under 5 mmol/l. 

Andre risikofaktorer er røyking, høyt blodtrykk, diabetes og overvekt. Fysisk aktivitet og høyt forbruk av frukt og grønnsaker er beskyttende. Det forskes også på betydningen av psykiske faktorer og stress, infeksjoner, svevestøv, høyt nivå av homocystein i blodet og forhold under svangerskap og i spedbarnsalder (Selmer R og Tverdal A. Vollset SE m fl.)   

  • Røyk og snus - faktaark med statistikk   
  • Høyt blodtrykk - fakta om hypertensjon    
  • Hjerte- og karsykdommer og helseeffekter ved luftforurensning

De senere årene har vi sett en stadig nedgang i dødeligheten av hjerteinfarkt. Redusert kolesterolnivå i blodet er en viktig årsak til nedgangen; anslag viser at kolesterolnivået er redusert med 0,8 mmol/l etter 1960 (Pedersen, 2004). Færre dagligrøykere, særlig blant menn, samt bedre forebyggende og akutt behandling har også hatt betydning.

  • Hjerte- og karsykdommer - faktaark med helsestatistikk
  • Hvorfor synker dødeligheten av hjerteinfarkt?   

Menn rammes tidligere i livet enn kvinner

Menn rammes om lag 10 år tidligere i livet av hjerteinfarkt enn kvinner, og menn har rundt fem ganger større dødelighet av infarkt enn kvinner. Forskjellen blir mindre etter 50 års alder, men kvinnene tar aldri igjen mennene - så sant de ikke røyker. Ikke-røykende kvinner i aldersgruppen 60-69 år har om lag samme dødelighet av hjertesykdom som ti år yngre menn i aldersgruppen 50-59 år. 

En kvinne som røyker, har nesten samme infarktdødelighet som en ikke-røykende mann. Dette gjelder ved alle kolesterolnivåer unntatt de høye over 9 mmol/l. Vi har ingen sikker kunnskap om hvorfor det er en slik kjønnsforskjell, men østrogen har vært framholdt som forklaring (Selmer R., 2003)

Behandling

Begynnende hjerteinfarkt behandles med proppløsende legemidler hvis pasienten kommer raskt til sykehus. Trange og tette blodårer kan behandles med såkalt utblokking (PCI - perkutan coronar intervensjon) eller bypassoperasjon. Etter et infarkt bruker mange ulike typer medisiner for å forebygge nye hendelser, se nedenfor.

Forebygging

Hjerteinfarkt og andre karsykdommer i hjertet forebygges både ved hjelp av tiltak rettet mot hele befolkningen og individuelt rettede tiltak.

- ved folkehelsetiltak

Jo flere som er ikke-røykere, har et gunstig kosthold, mosjonerer daglig og har normal kroppsvekt, jo færre vil få infarkt i en befolkning. Tiltak som berører manges kolesterolnivå og livsstil, kan derfor få stor betydning for folkehelsen. Endring i margarinens sammensetning på 1970-tallet og innstramming av røykeloven de senere år er eksempler på bredt anlagte folkehelsetiltak. I dag diskuteres tiltak mot inaktivitet, økende overvekt og type 2 diabetes, fordi en frykter at disse risikofaktorene vil få større betydning i årene som kommer.

Det vil alltid være enkeltpersoner som holder seg friske selv om de lever "usunt", mens andre får hjerteinfarkt selv om de mosjonerer og ikke røyker.
- Vi vet ennå ikke nok om samspillet mellom medfødte faktorer og miljø til å forklare slike variasjoner. Det vi vet er at hvis du for eksempel har lavt kolesterol, har du "medlemskap" i en gruppe som har lavere risiko for hjerteinfarkt. Men du har ingen garanti, sier seniorforsker Aage Tverdal ved Folkehelseinstituttet.

- ved individuelle tiltak

Foruten tiltak rettet mot hele befolkningen, tilbyr helsetjenesten tiltak i form av medisiner og livsstilsråd overfor enkeltpersoner med høy risiko. Etter innføring av såkalt grønn resept i 2003 kan pasienter med høyt blodtrykk og type 2 diabetes få livsstilsråd hos sin fastlege.

Legemidler til forebygging av hjerte- og karsykdommer de mest solgte legemidlene i Norge. De største legemiddelgruppene innen hjerte-karsykdommer er midler som senker kolesterolet, og midler som blant annet brukes til å behandle høyt blodtrykk. Salget av kolesterolsenkende midler har økt sterkt siden 1994, og Norge er på topp i europeisk sammenheng. Finn statistikk over legemiddelbruk i Norgeshelsa statistikkbank. 

Et totalvurdering av risikoen for hjerte-karsykdom vil ligge til grunn når en lege anbefaler forebyggende medisiner eller livsstilsråd. I 2008 publiserte forskere ved blant annet Folkehelseinstituttet en ny risikomodell, NORRISK, som er tilpasset norske forhold.  

  • Selmer R. m fl. Modell for estimering av kardiovaskulær risiko i Norge. Tidsskr Nor Legeforen 2008; 128: 286-290.   

Lenker internasjonalt:

  • American Heart Association - Den amerikanske foreningen for hjertesykdommer
  • American Stroke Association - Den amerikanske foreningen for hjerneslag 
  • Escardio - Det europeiske selskapet for hjertemedisin: Europeiske anbefalinger for forebyggelse av hjerte-karsykdom hos risikopersoner.
  • European Society of Cardiology. European guidelines on cardiovascular disease prevention in clinical practise, 4. utgave 2007. European Journal of Cardiovascular Prevention and Rehabilitation 2007; 14 (Suppl 2): E1-E40 (PDF).
  • Verdens helseorganisasjon, helsestatistikk for Europa: European health for all database (HFA-DB)  

Referanser hjerte- og karsykdommer

  • Appel LJ et al. Effects of comprehensive lifestyle modification on blood pressure control: main results of the PREMIER clinical trial. JAMA. 2003 Apr 23-30;289(16):2083-93.
  • de Backer G et al: European guidelines on Cardiovascular Disease Prevention in Clinical Practise. Eur heart J 2003, 24, 1601-1610.
  • Conroy RM et al: Estimation of ten-year risk of fatal cardiovascular disease in Europe: the SCORE project. Eur Heart J (2003) 24, 987-1003.
  • Ellekjær H, Selmer R: Hjerneslag - like mange rammes, men prognosen er bedre. Tidsskr Nor Lægeforen 2007; 127: 740-3
  • Ellekjær H m fl. Epidemiology of stroke in Innherred, Norway, 1994-1996. Incidence and 30-day case-fatality rate. Stroke 1997;11:2180-4.
  • Ellekjær H m fl. Physical activity and stroke mortality in women: ten-year follow-up of the Nord-Trondelag Health Survey, 1984–1986. Stroke 2000; 31: 14–18 og Doktoravhandling 2000, NTNU.
  • Ellekjær H, Holmen J, Vatten L. Blood pressure, smoking and body mass in relation to mortality from stroke and coronary heart disease in the elderly. A 10-year follow-up in Norway. Blood Press 2001; 10: 156-63.
  • EuroPRevent, 2009. Massive decline in rates of coronary death in Iceland are largely attributed to risk factor reductions in the population. 
  • European Society of Cardiology: Liste over faglige retningslinjer i kardiologi (eng.).
  • Graff-Iversen S, Jenum AK, Grøtvedt L, Bakken B, Selmer RM, Søgaard AJ: Risikofaktorer for hjerteinfarkt, hjerneslag og diabetes i Norge. Tidsskrift for Den norske lægeforening 2007; 127: 2537-41.
  • Helsedirektoratet, 2009. Nasjonal faglig retningslinje for individuell primærforebygging av hjerte- og karsykdommer (kortversjon)
  • Helsedirektoratet, 2009. Nasjonal faglig retningslinje for individuell primærforebygging av hjerte- og karsykdommer (kortversjon)
  • Helsedirektoratet, 2010. Nasjonal faglig retningslinje for behandling og rehabilitering ved hjerneslag (kortversjon) 
  • HKR; Hjerte- og karregisteret. Statistikk for 2014.
  • Håheim, Holme, Søgaard, Lund-Larsen. Endring i risikofaktorer for hjerte- og karsykdom blant menn i Oslo gjennom 28 år. Tidsskr Nor Lægeforen 2006; 126: 2240-5.
  • INTERHEART-studien. Risikofaktorer i 52 land: The Lancet 2004 (sammendrag i Pubmed). Om kostholdsfaktorer: Circulation 2008; 118: 1929-37 (Pubmed). Om lipoproteiner: The Lancet 2008; 372: 224-233 (Pubmed).
  • Jenum AK, Graff-Iversen S, Selmer RM, Søgaard AJ: Risikofaktorer for hjerte- og karsykdom og diabetes gjennom 30 år. Tidsskrift for Den norske lægeforening 2007; 127: 2532-6.
  • Kahn FA m fl. Incidence of stroke and stroke subtypes in Malmö, Sweden, 1990-2000 – Marked differences between groups defined by birth country. Stroke. 35(9):2054-2058, September 2004.
  • Lee CD et al. Physical Activity and Stroke Risk. A Meta-Analysis. Stroke 2003;34:2475.
  • Lewington S, Clarke R, Qizilbash N m fl. Age-specific relevance of usual blood pressure to vascular mortality: a meta-analysis of individual data for one million adults in 61 prospective studies. Lancet 2002; 360: 1903-13.
  • Lund-Larsen P.G. Blodtrykksepidemiologi, Håndbok for hjerte-karundersøkelser. Statens helseundersøkelser, 1987.
  • Nasjonalt folkehelseinstitutt/Statens institutt for folkehelse (1999): Folkehelserapporten.
  • Mathiesen EB, Njølstad I, Joakimsen O: Risikofaktorer for hjerneslag. Tidsskr Nor Lægeforen 2007; 127: 748-750.
  • Nasjonalt folkehelseinstituttet (2006): Sosial ulikhet i helse - en faktarapport.
  • Pedersen JI, Tverdal A, Kirkhus B: Kostendringer og dødelighetsutvikling av hjerte- og karsykdommer i Norge. Tidsskr Nor Lægefor 2004; 124:1532-6.
  • Prospective Studies Collaboration. Age-specific relevance of usual blood pressure to vascular mortality: a meta analysis of individual data for one million adults in 61 prospective studies. The Lancet 360, 1903-1013, 2003.
  • Reikvam Å, Hagen TP: Markedly changed age distribution among patients hospitalized for acute myocardial infarction. Scand Cardiovasc J 2002, 221-224.
  • Reseptregisteret - statistikk for bruk av legemidler i Norge.
  • Russel D, Dahl A, Lund C. Primærprofylakse mot hjerneslag. Tidskr Nor lægeforen 2007; 127: 754-758.
  • Rønning O.M., Thomassen L., Russell D. Kvalitetsindikatorer for behandling av akutt hjerneslag. Tidsskrift for Den norske legeforeningen 2007; 127:1219-23.
  • Sacks FM et al. N Engl J Med. 2001 Jan 4;344(1):3-10). Effects on blood pressure of reduced dietary sodium and the Dietary Approaches to Stop Hypertension (DASH) diet.
  • Sarti C et al: Are changes in Morality from Stroke Caused by Changes in Stroke Event Rates or Case fatality? Results from the WHO MONICA project. Stroke 2003;34:1833-1841.
  • Selmer R: Blood pressure an Twenty-year Mortality in the City of Bergen, Norway. Am J Epidemiol;1992:136;428-440.
  • Selmer R: The Bergen Blood Pressure Study – health issues and longterm outcome. Doktorgrad Universitetet i Oslo. Statens helseundersøkelser 1997.
  • Selmer R, Tverdal A: Serum kolesterol og dødelighet av iskemisk hjertesykdom, alle sirkulasjonssykdommer og alle årsaker. Norsk epidemiologi 2003;13 (1):115-125
  • Selmer R m.fl. Modell for estimering av kardiovaskulær risiko i Norge. Tidsskr Nor Legeforen 2008; 128: 286-290.
  • Stamler R et al: Nutritional therapy for high blood pressure. Final report of a four-year randomized controlled trial - the Hypertension Control Program. JAMA, 1987; 257:1484-1491.
  • Statens helsetilsyn. Scenario 2030. Sykdomsutvikling for eldre fram til 2030.
  • Statistisk sentralbyrå (SSB): Dødsårsaker.
  • St meld nr 16 2002-2003. Resept for et sunnere Norge - Folkehelsemeldingen
  • Strøm A, Adelsten Jensen R: Mortality from circulatory diseases in Norway 1940-45. Lancet 1951, 126-129.
  • Tverdal A, Nelson E: Dødeligheten i Norge av forskjellige årsaker 1951-88. SHUS-rapport3/2001.
  • Tverdal A, Selmer RM. 40-åringsundersøkelsene - 400 000 menn og kvinner har møtt opp. Tidskr Nor lægeforen 2002: 122: 2641-2.
  • Vollset SE m fl: Hvor dødelig er røyking?? Folkehelseinstituttet, 2006/2009.

 

  • Relaterte saker