Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Historisk arkiv: Dette innholdet er arkivert og blir ikke oppdatert.

Artikkel

Forekomst og kjennetegn ved ulike psykiske lidelser hos voksne

Publisert Oppdatert



Hopp til innhold

Har du funnet en feil?

Faktaarket er arkivert. Du finner mer informasjon her:

Om symptomer og behandling av psykiske lidelser:

Forekomst i Norge:

Angst

Vi skiller fobiske angsttilstander, hvor angsten er rettet mot bestemte objekter eller situasjoner, fra generalisert angst, hvor angsten er mer ubestemt og ikke bare opptrer i gitte situasjoner. Plutselige angstanfall karakteriserer panikkangst. Unngåelsesatferd er et felles trekk for ulike typer angstlidelser. Personen forsøker å unngå situasjoner eller steder som kan fremprovosere angsten, og dette fører både til en opprettholdelse av angsten og til dårlig sosial fungering.

Cirka en fjerdedel av befolkningen vil utvikle en angstlidelse i løpet av livet, én av sju i løpet av et år. 50 prosent av dem som får en angstlidelse i løpet av livet, hadde symptomer allerede før de fylte 11 år (6).

  • Fobier - faktaark  

Depresjon

Nøkkelsymptomer på depresjon er vedvarende tristhet eller nedstemthet; tap av evnen til å føle interesse for noe eller glede seg, samt tretthet og redusert energi. I tillegg har mange deprimerte søvnforstyrrelser, forandret matlyst, svekket konsentrasjon, mangel på initiativ, redusert selvtillit, skyldfølelser og selvbebreidelser7. Intensitet og varighet av depressive tilstander kan variere. Depresjon kan forekomme som en lidelse med en eller flere depressive episoder i løpet av livet eller som ledd i en bipolar affektiv lidelse, hvor både depresjon og hypomani eller mani forekommer.

Hver femte nordmann utvikler en depresjon i løpet av livet, én av ti i løpet av et år. Blant de som utvikler en stemningslidelse, har halvparten sin første sykdomsepisode før fylte 30 år (6). Det er usikkert om forekomst av depresjon øker med alder.

  • Depresjon - faktaark

Schizofreni

Schizofreni er antakelig den mest alvorlige psykiske lidelsen som finnes. Tankeforstyrrelser, vrangforestillinger, hallusinasjoner og forstyrret atferd er typiske kjennetegn, samt at pasienter ofte har såkalte negative symptomer, som følelsesmessig avflatning. For at diagnosen skal kunne stilles, må symptomene ha vært tilstede i minst én måned. Schizofreni er en kronisk lidelse. Aktive sykdomsperioder kan forekomme kontinuerlig eller i form av episoder som etterfølges av fullstendig eller delvis tilbakegang av symptomene.

En finsk studie, som anses å være den beste forekomststudien på schizofreni, fant at livstidsforekomsten er ca. 1 prosent (8), og at de aller fleste som rammes av schizofreni blir syke før de fyller 40 år.

Demens

Demens kjennetegnes av påvist hukommelsestap samt svikt i andre kognitive funksjoner på grunn av biologiske endringer i hjernen. Lidelsen er ofte ledsaget av psykiatriske symptomer. Endringene i hjernen kan gi redusert evne til innsikt og dårligere dømmekraft. Kontrollen med følelser og sosial atferd kan svikte. Den viktigste risikofaktoren for demens er økende alder.

Mens én av 100 i aldersgruppen 60 - 64 år lider av demens, rammes én av fire blant de som er eldre enn 85 år. Siden levetiden øker, antas også forekomsten av demens å øke fra ca 70 000 i dag til mer enn det dobbelte i løpet av noen tiår (9).

  • Demens - faktaark (bokmål)   

Personlighetsforstyrrelser

Personlighetsforstyrrelser kjennetegnes av at en har utviklet rigide personlighetstrekk og atferdsmønstre, som fører til personlige problemer og sosiale vanskeligheter. Samspill med andre mennesker avviker ofte i vesentlig grad fra det som er vanlig i en gitt kultur. (6,7) Cirka én av ti har en personlighetsforstyrrelse. Det finnes ulike typer personlighetsforstyrrelser og forekomsten varierer mellom de ulike typene.

I de fleste undersøkelsene er engstelig/unnvikende og tvangspreget personlighetsforstyrrelse funnet å være mest vanlig. De mer alvorlige typer som for eksempel emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse er sjeldnere. (8,9)

Rus  

Rusrelaterte lidelser opptrer i sammenheng med bruk av psykoaktive stoffer. Type rusmiddel og følgetilstander (for eksempel misbruk, avhengighet, abstinens, delir og psykose) definerer lidelsen. Alkohol er både det hyppigst brukte rusmiddel i Norge og fremkaller flest rusrelaterte lidelser.

Det anslås at ca. én av ti utvikler en rusrelatert lidelse i løpet av livet. Gjennomsnittlig debutalder er 20 år (6).

For forekomsttallene på andre psykiske lidelser, som for eksempel ADHD, personlighetsforstyrrelser og spiseforstyrrelser, vises til kapitlet ”Psykiske lidelser hos barn og unge” og til rapporten ”Psykiske lidelser i Norge: Et folkehelseperspektiv” (2).

  • Avhengighet - faktaark 

Rapporter

Folkehelseinstituttet, rapport 2009:8. Psykiske lidelser i Norge: Et folkehelseperspektiv