Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Historisk arkiv: Dette innholdet er arkivert og blir ikke oppdatert.
Faktaark

Rusmidlenes virkning på hjernen - faktaark

Inntak av rusmidler gir en umiddelbar velværefølelse, samtidig som konsentrasjon, hukommelse og andre hjernefunksjoner svekkes. En blir mer impulsiv og evnen til å gjøre en kritisk vurdering avtar. Gjentatt rusmiddelbruk kan føre til avhengighet.

Fakta om narkotika fins nå på helsenorge.no

Fakta om narkotika fins nå på helsenorge.noFolkehelseinstituttets faktaark om rusmidler blir ikke lenger oppdatert og fins nå i historisk arkiv. Endringen skyldes at rettsmedisinske fag flyttet fra Folkehelseinstituttet til Oslo universitetssykehus 1.1.2017.

Du finner fortsatt artikler om alkohol og rusmiddelbruk på fhi.no, se temaområdet alkohol og rusmidler  

De mest brukte rusmidlene

Blant stoffer som gir rus, finner vi både lovlige handelsvarer som for eksempel alkohol og løsemidler, legemidler som morfin og benzodiazepiner, og ulovlige narkotiske stoffer. Virkningene av rusgivende stoffer kan deles i tre hovedkategorier: Dempende, stimulerende og hallusinogene virkninger, se figur 1 nedenfor.

De mest brukte rusgivende stoffene i vårt samfunn er:

  • Alkohol
  • Cannabis (hasjisj, marihuana)
  • Amfetamin, metamfetamin, kokain, ecstasy, khat
  • Benzodiazepiner og liknende legemidler (beroligende midler, epilepsi- og sovemedisiner)
  • Opioider  som heroin, morfin, kodein, metadon, buprenorfin, oksykodon
  • Flyktige stoffer/løsemidler (sniffestoffer)
  • Andre narkotiske stoffer som GHB, LSD, PCP (englestøv), psilocybin (fleinsopp) 
Figur 1.
Figur 1.

Rusmidlene har noen fellestrekk når det gjelder virkninger like etter inntak:

  • Følelse av velvære 
  • Svekket konsentrasjon 
  • Nedsatt hukommelse og innlæring 
  • Nedsatt kritisk sans / økt impulsivitet 
  • Feilkontrollen svekkes. Feilkontroll er en hjernefunksjon som påser at det er samsvar mellom det man har tenkt å gjøre og det man utfører, samt evt. besørger oppretting

I tillegg vil de enkelte rusmidlene ha spesifikke virkninger knyttet til det bestemte stoffet (se figur 1), som for eksempel sløvhet ved bruk av dempende stoffer som alkohol eller sovemidler, økt sentralnervøs og motorisk aktivitet ved bruk av stimulerende stoffer som amfetamin, eller hallusinasjoner ved bruk av hallusinogene stoffer som LSD. Rusen kan vare fra få minutter til flere timer.

Endrer aktiviteten i visse hjerneområder

Alle rusmidler påvirker belønningssenteret; det såkalte mesolimbiske området i hjernen, se figur 2. I tillegg kan rusgivende stoffer påvirke andre områder i hjernen.

Figur 2: Hjernen og det mesolimbiske området med frontale og prefrontale cortex (området bak pannen), hippocampus, nucleus accumbens, amygdala og VTA (ventraltegmentale området).
.
Figur 2: Hjernen og det mesolimbiske området med frontale og prefrontale cortex (området bak pannen), hippocampus, nucleus accumbens, amygdala og VTA (ventraltegmentale området). .

Ved hjelp av avanserte billeddannende metoder kan man ta bilder av hjernen mens forsøkspersoner inntar et rusmiddel. For eksempel kan man se hva som skjer når en person som aldri har prøvd et rusmiddel før, inntar en dose av det dempende stoffet morfin. Ikke overraskende ser man da at aktiviteten i flere deler av hjernen dempes.

Dersom man studerer aktiviteten i de samme hjerneområdene når forsøkspersonen inntar kokain, vil man derimot se at aktiviteten øker. Det er som forventet fordi kokain er et stimulerende stoff.

Dersom man i stedet ser på den delen av det mesolimbiske system som kalles nucleus accumbens, - det området som regulerer lystfølelsen og motivasjonen, samt trang etter å gjenta opplevelsen (avhengighetsutvikling) - så ser man at aktiviteten øker både ved inntak av morfin og kokain. Dette har sammenheng med at både morfin og kokain er stoffer som kan føre til utvikling av avhengighet.

Mekanismer i nucleus accumbens er meget sentrale for utvikling av avhengighet.

Les også: Avhengighet - faktaark 

Se film: Hva gjør rusmidler med hjernen? 

Blir mer impulsiv

Generelt sett vet man at mennesker veier fordeler mot ulemper før en beslutning tas. Denne avveiningen skjer for en stor grad i de delene av hjernen som ligger bak pannebeinet – i de frontale deler. Disse delene av hjernen modnes senere enn andre deler. Modningsprosessen vil normalt kunne foregå inntil 20-30 års alder. 

Når en person har inntatt rusmidler, blir signaler fra pannelappen om å ta hensyn til den kritiske sansen, hemmet. Den akutte virkningen av et rusmiddel innebærer dermed at den kritiske sansen nedsettes. Valg som en person gjør under rusmiddelpåvirkning, blir derfor preget av større impulsivitet enn i edru og rusfri tilstand. 

Det er utviklet tester for å avdekke slike endringer i frontallappen. De viser at personer med avhengighetsproblemer har tendens til å velge handlinger som gir rask gevinst, selv om de må regne med framtidige tap eller ulemper.

En undergruppe av personer med avhengighetsproblemer har dessuten liten evne til å lære av straff eller tap. Dette kan spille en stor rolle når personer med rusavhengighet skal rehabiliteres. Det er holdepunkter for at gjentatt bruk av rusgivende stoffer kan føre til langvarige endringer i hjernens frontale del. En person som har misbrukt rusmidler over lang tid, kan dermed bli mer impulsiv og mindre kritisk til egne handlinger også i rusfri tilstand.

Toleranse og lavt stemningsleie

Etter gjentatt rusmiddelbruk kan rusbrukeren oppleve at rusvirkningene avtar. Dette kalles toleranse og skyldes blant annet at hjernecellene tilpasser seg rusvirkningen, og at ”hvileaktiviteten” i hjernecellene senkes. Dette kan videre medføre at også naturlige, positive hverdagsopplevelser ikke lenger gir like positive følelser som de ga før vedkommende startet med å bruke rusmidler. Rusmiddelbrukeren kan dermed få vanskeligheter med å føle naturlig glede.

Ønsket om å komme ut av det lave stemningsleiet kan gjøre at rusmidler inntas på nytt. Dermed forsterkes risikoen for avhengighet. Også dette kan det være viktig å ta hensyn til ved rehabilitering.

Fysiske virkninger

Rusmidler har også virkninger på andre organer enn hjernen. Etter lengre tids bruk vil flere av kroppens organer tilpasse seg. Ulike abstinensreaksjoner oppstår når rusmiddelet ikke lenger tilføres. Det kan du lese mer om i faktaarkene om de enkelte rusmidlene.

Analyser og forskning ved Folkehelseinstituttet

Folkehelseinstituttet påviser rusmidler i blod og urin. Instituttet driver også forskning omkring virkningen av rusmidler. Se de ulike faktaarkene for flere detaljer.

Lenker

  • RUStelefonen er en landsdekkende bekymringstelefon for ungdom og pårørende. Telefontjenesten gir råd og veiledning i forhold til rusmiddelproblematikk, tlf 08588 eller internett.
  • Akan kompetansesenter - hjelper ledere og medarbeidere til å forebygge og håndtere rus og avhengighet.
  • Anonyme narkomane
  • LMS - Landsforbundet mot stoffmisbruk
  • Forbundet Mot Rusgift (FMR)
  • Mental Helse Norge
  • Motorførernes avholdsforbund
  • Forebygging.no er en kunnskapsbase med spesielt fokus på forebyggende arbeid
  • Helsebiblioteket - temasider om forgiftninger

Dersom du har spørsmål vedrørende egen helse, bør du ta kontakt med fastlegen din.