Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Historisk arkiv: Dette innholdet er arkivert og blir ikke oppdatert.
Faktaark

Fakta om sniffestoffer - sniffing

Ulike løsemidler og drivgasser i spraybokser kan brukes til sniffing. Sniffestoffer er lovlige, billige og relativt enkle å få tak i. Det er registrert flere dødsfall som følge av eksperimentering med slike stoffer.

Fakta om narkotika fins nå på helsenorge.no

Fakta om narkotika fins nå på helsenorge.noFolkehelseinstituttets faktaark om rusmidler blir ikke lenger oppdatert og fins nå i historisk arkiv. Endringen skyldes at rettsmedisinske fag flyttet fra Folkehelseinstituttet til Oslo universitetssykehus 1.1.2017.

Du finner fortsatt artikler om alkohol og rusmiddelbruk på fhi.no, se temaområdet alkohol og rusmidler  

Hva er sniffestoffer?

Sniffestoffer er en gruppe løsemidler og gasser som finnes i en del dagligdagse husholdningsvarer og produkter, og som kan gi rus ved sniffing. Dette gjelder for eksempel stoffer i lim, maling, neglelakkfjerner, rensemidler og spraybokser. Se faktaboksen «Sniffestoffer» for en mer utfyllende liste over de vanligste sniffestoffene.

Bruksmåter – hvordan inntas stoffet?

Sniffestoffer foreligger i væskeform, men pustes inn som gass. Væsken helles som regel på en klut hvor den fordamper raskt. Dampen pustes oftest inn gjennom både nese og munn. Noen holder en plastpose rundt kluten for å utnytte mest mulig av dampen. Eventuelt helles væsken direkte i posen, eller man trer en større pose delvis over hodet. I slike tilfeller kan konsentrasjonen av løsemidlet i innåndingsluften bli meget høy.

Virkninger på kroppen

Etter inntak av løsemidler inntrer vanligvis en alkoholliknende rus.

  • Nedsatt konsentrasjon, økt lykkefølelse, svekket hukommelse og læringsevne, samt kritikkløshet er typiske symptomer. Misbrukere beskriver glede, ørhet, manglende hemninger og evt. forvirring i kombinasjon med en beroligende effekt. Etter at en har inntatt en gjennomsnittlig rusgivende dose, vil rusen vanligvis vare fra få minutter til maksimalt en time.
  • Flere tilfeller er registrert der friske personer plutselig har omkommet i forbindelse med inntak av sniffestoffer. Dette kan både skyldes akutt oksygenmangel og sniffestoffenes virkninger i seg selv. Dersom en person sniffer ved å puste i en plastpose, kan det medføre kvelning fordi det blir for lite oksygen.
  • Sniffestoffer kan medføre akutte hjerterytmeforstyrrelser og blodtrykksfall, noe som i verste fall kan føre til død. Dette har ikke nødvendigvis sammenheng med mengden inntatt rusmiddel. En akutt forgiftning vil ellers kunne vise seg ved bl.a. hoste, såre øyne, dobbeltsyn, lysømfintlighet og irritasjon i nese og svelg. Personen kan bli kvalm og kaste opp, evt. få diaré.
  • Store doser kan medføre kramper og bevisstløshet. Bruk av slike stoffer kan gi forvirring og fjerne hemninger, noe som igjen kan medføre risikoatferd og ulykker. Sniffestoffer setter seg ofte i klær, hår og skjegg etter sniffing, og fordi stoffene er meget lett antennelige, er det fare for forbrenning dersom en etter sniffing prøver å tenne en sigarett.
  • Kroppslig kan misbruket medføre sår hals, hoste, rennende nese, neseblødninger, blodskutte øyne, sløret blikk, vekttap og lukt av kjemikalier/ dårlig ånde. Det kan i tillegg oppstå sår i og rundt munn og nese.
  • Kronisk misbruk av sniffestoffer kan medføre alvorlige organskader, og kan sammenliknes med hva som kan sees ved løsemiddelskade. Leveren, nyrer og hjernen er spesielt utsatt. Hjerneskader kan vise seg for eksempel ved skjelving, koordinasjonsproblemer, tankeforstyrrelser og redusert hukommelse.

Utbredelse

Undersøkelser blant ungdom viser at andelen ungdom som har forsøkt å sniffe, har gått vesentlig ned de siste tiår, sammenlignet med 1970-1980-årene.  Til tross for dette er misbruk av løsemidler fremdeles et aktuelt problem. Sniffing er mest vanlig i slutten av barneårene og i de tidlige ungdomsårene (en vanlig debutalder i Norge er 14-15 år), og arter seg for de aller fleste som en kortvarig periode med eksperimentering.    

Risiko ved bruk under graviditet

Misbruk av løsemidler kan ha alvorlige konsekvenser for både den gravide og for fosteret. Lav fødselsvekt, prematuritet og en rekke misdannelser med psykisk utviklingshemming er rapportert.

Risiko ved bruk under bilkjøring

Bruk av løsemidler fører til en svekkelse av oppmerksomheten og reaksjonsevnen, og er dermed en fare i trafikken.

Risiko for avhengighet og skader ved langvarig bruk

Jevnlig sniffing fører vanligvis til toleranse, slik at dosen må økes for å oppnå samme virkning. Bruk av sniffestoffer som rusmiddel kan medføre avhengighet. Dersom stoffinntaket plutselig opphører, kan det oppstå abstinenssymptomer som kan vise seg ved bl.a. hodepine, magesmerter og muskelkramper.

Behandling og avvenning

Det finnes ingen motgift for behandling av akutte forgiftningsreaksjoner.

Historisk bruk

Sniffing i rusøyemed har hatt varierende utbredelse gjennom historien. I Norge var det et oppsving i bruken av sniffestoffer rundt 2. verdenskrig 1940-45. På 1960-tallet økte misbruket ytterligere fordi tilgangen på slike stoffer ble lettere. I den senere tid har maling- og hobbyindustrien endret en del av sine produkter slik at noen av de farligste innholdsstoffene er erstattet med stoffer som ikke egner seg for misbruk. Dette gjelder for eksempel lynol.

Analyser ved Folkehelseinstituttet

Analyse av sniffestoffer i blod eller andre vevsvæsker utføres på forespørsel av Divisjon for rettsmedisinske fag ved Folkehelseinstituttet.

Mer informasjon

Dersom du har spørsmål vedrørende egen helse, bør du kontakte fastlegen din.

  • RUStelefonen er en landsdekkende bekymringstelefon for ungdom og pårørende. Telefontjenesten gir råd og veiledning i forhold til rusmiddelproblematikk, tlf 08588 eller internett.
  • Forebygging.no er en kunnskapsbase med spesielt fokus på forebyggende arbeid
  • Giftinformasjonen
  • SIRUS Statens institutt for rusmiddelforskning
  • SERAF Senter for rus og avhengighetsforskning
  • KRIPOS narkotikastatistikk fra politiet
  • Helsebiblioteket - temasider om forgiftninger. For helsepersonell
  • RELIS Produsentuavhengig legemiddelinformasjon. For helsepersonell

Internasjonalt:

  • The European Monitoring Centre for Drugs and Drug Addiction (EMCDDA) - om narkotikasituasjonen i Europa
  • NIDA - Det nasjonale instituttet for misbruk av rusmidler, nikotin og andre avhengighetsskapende stoffer, USA
  • WHO (Verdens helseorganisasjon) har utarbeidet en rekke faktaark om narkotiske stoffer

Sniffestoffer

Aerosoler / spraygasser: butan, dimetyleter, estere

Bensin

Brannslukningsprodukter: bromklordifluormetan

Eter

Kloroform

Korrekturlakk: trikloretan

Lightergasser: butan, propan

Lim: etylacetat, toluen, heksan, estere, xylen

Maling, lakk og tynnere: toluen, xylen, heksan, butanon, estere

Malingfjerner: toluen, diklormetan

Neglelakkfjerner: aceton, estere

Rensemidler: trikloretan, tetrakloretylen