Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Historisk arkiv: Dette innholdet er arkivert og blir ikke oppdatert.

Faktaark

Fakta om PMMA/PMA - og andre ecstasy-lignende stoffer

Publisert Oppdatert


PMMA og PMA selges på det illegale markedet alene eller blandet med andre stoffer som amfetamin, metamfetamin eller ecstasy (MDMA). PMMA/PMA ligner også på disse stoffene, og påvises hyppigst i pulver eller tabletter solgt som nettopp ecstasy eller amfetamin/metamfetamin.


Har du funnet en feil?

Fakta om narkotika fins nå på helsenorge.no

Fakta om narkotika fins nå på helsenorge.noFolkehelseinstituttets faktaark om rusmidler blir ikke lenger oppdatert og fins nå i historisk arkiv. Endringen skyldes at rettsmedisinske fag flyttet fra Folkehelseinstituttet til Oslo universitetssykehus 1.1.2017.

Du finner fortsatt artikler om alkohol og rusmiddelbruk på fhi.no, se temaområdet alkohol og rusmidler  

Hva er PMMA og PMA?

PMMA (para-metoksymetamfetamin) og PMA (para-metoksyamfetamin)  er sentralstimulerende rusmidler med effekter som kan ligne en blanding av amfetamin/metamfetamin og ecstasy. Disse stoffene anses likevel som langt mer giftige enn amfetamin og ecstasy, og de har ingen medisinsk anvendelse. Begge stoffene kan inntas i seg selv, men PMMA omdannes også i noen grad til PMA i kroppen etter inntak.

Bruksmåter – hvordan inntas stoffet?

PMMA/PMA inntas vanligvis gjennom munnen som pulver eller tabletter, sjeldnere intravenøst (med sprøyte) eller ved sniffing. Innholdet i tablettene varierer betydelig. Stoffene inntas gjerne i doser på ca 40 – 100 mg PMMA/PMA.

Virkninger på kroppen

Inntak av PMMA/PMA kan gi både  psykiske  og  fysiske symptomer. Stoffene har virkninger som ligner både amfetamin/metamfetamin og ecstasy, men graden av rusvirkning er mindre uttalt og kommer senere. Bivirkningene kan imidlertid være mer uttalte.

  • I lave doser preges rusen av eufori (økt lykkefølelse)) og hallusinasjoner (sanseforvrengning).
  • Den sent inntredende ruseffekten kan imidlertid føre til gjentatte og store inntak og dermed betydelig risiko for overdosering og dødelig forgiftning.
  • Høye doser innebærer betydelig økt risiko for forgiftningssymptomer, som i sin milde form kan være intens uro, rastløshet, forvirring, synsforstyrrelser og ufrivillige rykninger i muskulaturen (øyemuskelkramper, tanngnissing, muskelspasmer). Videre får man hjertebank og høy puls.
  • Andre symptomer som pustevansker, overoppheting (feber), bevissthetsforstyrrelser, kramper, hjertestans og hjerneblødning er livstruende komplikasjoner med høy dødelighet selv ved sykehusbehandling.

Det er liten forskjell mellom doser som gir ruseffekt og doser som fører til dødelig forgiftning. Det foreligger flere rapporter om helseskade og dødsfall allerede ved inntak av en vanlig brukerdose PMMA/PMA. Bruk av mer enn 150 mg øker faren for forgiftning, og desto høyere dose jo større risiko for dødelig utfall. Faren øker også ved samtidig bruk av andre rusgivende stoffer.

Utbredelse

PMMA/PMA ble først beskrevet i Norge i 2003, og samme år ble det rapportert om ett forgiftningsdødsfall her i landet forbundet med bruk av disse stoffene. Etter flere år uten kjent forekomst dukket PMMA opp igjen i norske narkotikabeslag fra sommeren 2009, i gatestoffer solgt som amfetamin/metamfetamin eller ecstasy. Samtidig ble det ved rettsmedisinske blodanalyser påvist en epidemi i Norge som til sammen talte 27 PMMA-relaterte forgiftningsdødsfall mellom sommeren 2009 og sensommeren 2012. Senere har man også sporadisk sett dødsfall og påvirkede bilførere der kun PMA er påvist i blod.

Det er for tiden begrenset tilgjengelighet av råstoffer for fremstilling av amfetamin/metamfetamin og MDMA. Dette antas å være en av årsakene til at stoffer som PMMA/PMA fremstilles og selges som om det var ecstasy/amfetaminer. Begrensningen skyldes innføring av restriksjoner for handel og bruk av disse råstoffene.

Risiko ved bruk under graviditet

Det foreligger foreløpig ikke data på bruk hos gravide og ammende. Ut fra det vi vet om lignende rusmidler kan man forvente at PMMA/PMA kan ha skadelig effekt på foster og barn som ammes.

Risiko ved bruk under bilkjøring

Som ved bruk av andre sentralstimulerende stoffer kan også bruk av PMMA/PMA svekke kjøreferdighetene.   

Behandling og avvenning

Det foreligger ingen informasjon om avhengighetspotensiale, og det er lite informasjon om effekter ved kronisk bruk av PMMA/PMA. Dyrestudier kan imidlertid tyde på mulighet for skade på visse typer hjerneceller, lignende hva som ses ved gjentatt bruk av ecstasy.

Historisk bruk

PMA dukket først opp i Canada og USA i 1973, og ble da solgt på det ulovlige rusmiddelmarkedet som ecstasy. PMA fikk gatenavnet Death etter å ha forårsaket minst ti dødsfall i disse landene. Etter mange år utenfor søkelyset dukket PMA opp igjen i Australia på 1990-tallet og ble forbundet med minst seks dødsfall. PMMA dukket først opp i Spania i 1993 da det ble forbundet med ett dødsfall, samt tre dødsfall i Danmark i år 2000. Siden 2009 er PMMA forbundet med ett dødsfall på Island, tjueen i Storbritannia, seks i Finland, tjuefire i Israel og tjuesyv dødsfall i Canada. Totalt i verden er det rapportert minst ca 150 PMMA/PMA-relaterte dødsfall.

Analyser

Divisjon for rettsmedisinske fag ved Folkehelseinstituttet kan utføre analyser av PMMA og PMA i blod, urin og spytt.

Andre ecstasylignede stoffer - mCPP, 2C-B og MDPV

mCPP (1,3-klorfenylpiperazin) er et rusmiddel med sentralstimulerende og hallusinogene virkninger og sammenlignes effektmessig med MDMA (ecstasy), selv om virkningene kan variere. Stoffet inntas vanligvis via munnen i tablettform, men det finnes også som kapsler, pulver og i løsninger. Det brukes ikke i medisinsk behandling.

Det er beskrevet at mCPP kan gi både eufori og dysfori (økt og nedsatt sinnsstemning) samt uro, forvirring, panikkangst, depressive symptomer og nedsatt kritisk sans.

Vanlige fysiske symptomer er hodepine, kvalme, oppkast, svimmelhet og lys-og lydømfintlighet. Det er også rapportert at stoffet kan gi økt hjertefrekvens, blodtrykk og kroppstemperatur.

Det er varierende opplysninger om hvilke doser av mCPP som brukes for å oppnå rus, fra ca 30 til over 100mg. Mengden mCPP i illegale tabletter varierer og kan være blandet med andre stoffer (for eksempel MDMA og kokain). Stoffet er oppført på narkotikalisten og selges på det illegale markedet oftest som ecstasy. Fra 2009 har mCPP vært det dominerende virkestoffet i beslaglagte tabletter med logo.

2C-B (4-bromo-2,5-dimethoxyphenethylamine) er et hallusinogent rusmiddel som har likhetstrekk med MDMA (ecstasy). De siste årene har 2C-B vært det tredje mest vanligste virkestoffet (etter mCPP og MDMA) som er påvist i beslag av tabletter med logo som for ecstasy i Norge. Stoffet er oppført på narkotikalisten.

MDPV (3,4-methylenedioxypyrovalerone) er et stimulerende rusmiddel som kan gi amfetamin- og kokainlignende effekter. Stoffet inntas via munnen, ved sniffing, røyking, intravenøst eller rektalt.

Referanser

  • Baselt, Randall. Disposition of Toxic Drugs and Chemicals in Man, 9. utg. (2011)
  • KRIPOS: Narkotika og dopingstatistikk 2012 (PDF)
  • European Monitoring Centre for Drugs and Drug Addiction (EMCDDA). Risk Assessments 5 – Report on the risk assessment of PMMA in the framework of the joint action on new synthetic drugs (2003)

Lenker

Dersom du har spørsmål vedrørende egen helse, bør du ta kontakt med fastlegen din.

  • RUStelefonen er en landsdekkende bekymringstelefon for ungdom og pårørende. Telefontjenesten gir råd og veiledning i forhold til rusmiddelproblematikk, tlf 08588 eller internett.
  • Forebygging.no er en kunnskapsbase med spesielt fokus på forebyggende arbeid
  • Giftinformasjonen
  • SERAF Senter for rus og avhengighetsforskning
  • KRIPOS narkotikastatistikk fra politiet
  • Helsebiblioteket - temasider om forgiftninger. For helsepersonell
  • RELIS Produsentuavhengig legemiddelinformasjon. For helsepersonell

Internasjonalt:

  • The European Monitoring Centre for Drugs and Drug Addiction (EMCDDA) - om narkotikasituasjonen i Europa
  • NIDA - Det nasjonale instituttet for misbruk av rusmidler, nikotin og andre avhengighetsskapende stoffer, USA
  • WHO (Verdens helseorganisasjon) har utarbeidet en rekke faktaark om narkotiske stoffer
  • Interpol (Internasjonal politiorganisasjon) http://www.interpol.int/