Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Historisk arkiv: Dette innholdet er arkivert og blir ikke oppdatert.
Faktaark

Fakta om metanol - tresprit

Metanol eller tresprit omdannes til giftige nedbrytningsprodukter i kroppen. Blant annet kan en få synsskader og hjerneskader. I Norge har vi hatt tre masseforgiftninger, i 1979, 2002-2004 og 2007-2008.

Fakta om narkotika fins nå på helsenorge.no

Fakta om narkotika fins nå på helsenorge.noFolkehelseinstituttets faktaark om rusmidler blir ikke lenger oppdatert og fins nå i historisk arkiv. Endringen skyldes at rettsmedisinske fag flyttet fra Folkehelseinstituttet til Oslo universitetssykehus 1.1.2017.

Du finner fortsatt artikler om alkohol og rusmiddelbruk på fhi.no, se temaområdet alkohol og rusmidler  

Hva er metanol?

Metanol er en alkohol, men med en annen kjemisk formel enn vanlig alkohol (etanol), se faktaboks.

Metanol kalles også teknisk sprit eller tresprit fordi den kan fremstilles ved tørrdestillasjon av tre uten tilgang på oksygen. Metanol lages i fabrikker og brukes i industrien, i kopimaskiner og som frostvæske. Metanol blir framstilt fra naturgass og er flytende ved normalt trykk og temperatur, med kokepunkt på 65 °C. Metanol kan også brukes som drivstoff,  for eksempel i biler.

Bruksmåter – hvordan inntas stoffet?

Både metanol og vanlig sprit (etanol) drikkes i flytende form, og de har begge samme utseende, lukt og smak. Derfor er det svært vanskelig for brukere å skille mellom de to. Metanol finnes av og til i smuglersprit.

Virkninger på kroppen

Metanol er i seg selv lite giftig og har langt mindre ruseffekt enn alkohol. I leveren brytes imidlertid metanol ned til de giftige stoffene formaldehyd og maursyre. Formaldehyd er svært giftig, men fordi det er til stede i kroppen i så kort tid, har giftigheten liten praktisk betydning. Maursyre derimot, er ansvarlig for de skadelige virkningene av metanol.

  • Dannelse av maursyre fører til at det settes i gang en betennelsesreaksjon i kroppen, spesielt i synsnerven. Dette kan føre til blindhet.
  • Maursyre fører også til at det blir syreoverskudd i kroppen. Dette kan påvirke og skade praktisk talt alle celler, men spesielt hjernecellene er utsatt. Resultatet kan bli infarkter (celledød) i hjernen og i det øvrige sentralnervesystemet, noe som kan gi varige hjerneskader og eventuelt føre til døden.
  • De vanligste symptomene er kvalme, brekninger, magesmerter, svimmelhet, hyperventilasjon og synsforstyrrelser. Tåkesyn kan inntre og deler av synsfeltet blir borte (synsfeltutfall).
  • I de alvorligste tilfellene kan man bli blind, havne i koma og/eller få pustestans. Forgiftningssymptomene inntrer først etter 10-30 timer, når det er samlet opp en giftig konsentrasjon av maursyre.

Inntak av metanol i doser på omkring 40 gram eller mer kan være dødelig. Det er individuelle variasjoner, og helseskadene er også avhengige av hvor mye etanol som er drukket samtidig. Ved samtidig inntak av etanol og metanol vil etanol forbrennes først, siden enzymet som bryter ned både etanol og metanol foretrekker etanol. Metanol ”venter” i uomdannet form. Drikker man 150 gram etanol (ca. 0,5 liter 40 % brennevin) i blanding med metanol, kan det gå 15-20 timer før nedbrytningen av metanol begynner. Det vil da ta enda lengre tid før forgiftningssymptomene inntrer enn ved inntak av metanol alene.

Til tross for effektiv motgift og behandling er metanolforgiftning alvorlig, med betydelig sykelighet og dødelighet.

Utbredelse

Metanolforgiftninger er sjeldne, men i Norge har vi hatt masseforgiftninger i 1979, 2002-2004 og 2007-2008. I 1979 ble til sammen 33 personer behandlet for metanolforgiftning og tre av disse døde. I 2002-2004 ble smuglersprit med ca 20 % metanolinnhold distribuert og drukket flere steder i Norge. Totalt ble 51 personer behandlet i sykehus, ti av dem døde, en av disse døde først ett år senere. I tillegg ble åtte personer funnet døde hjemme som følge av metanolforgiftning. I 2007-2008 døde fire personer etter inntak av noe som ble angitt å være rødsprit. Middelet var produsert i Sverige og omsatt gjennom en varehuskjede.

Behandling

Vi har flere former for behandling av metanolforgiftning:

  • Nedbrytningsenzymet i leveren foretrekker etanol og setter metanol ”på vent”, slik at stoffet ikke nedbrytes, men utskilles uomdannet i urin og pust.Derfor ble metanolforgiftninger tidligere behandlet med etanol. Ulempen med denne behandlingen er at en må tilstrebe relativ høy promille over flere dager.
  • Medikamentet 4-metylpyrazol (fomepizol) er en effektiv motgift som hemmer omdannelse av metanol til giftige stoffer.
  • Metanolforgiftning kan også behandles med dialyse. Det innebærer at blodet renses for metanol og maursyre. Det er forskjellige kriterier for å starte dialyse og ofte kombineres dialyse og medikamentet fomepizol.

Analyser ved Folkehelseinstituttet

I tilfeller hvor det foreligger mistanke om metanolforgiftning utfører Divisjon for rettsmedisinske fag analyser av metanol- og maursyrekonsentrasjon i blod og urin. 
Se også lenkeoversikten nedenfor.

Mer informasjon

Dersom du har spørsmål vedrørende egen helse, bør du ta kontakt med fastlegen din.

  • RUStelefonen er en landsdekkende bekymringstelefon for ungdom og pårørende. Telefontjenesten gir råd og veiledning i forhold til rusmiddelproblematikk, tlf 08588 eller internett. 
  • Giftinformasjonen
  • Helsebiblioteket - temasider om forgiftninger